Som ventet vant Mark Cavendish gårsdagens etappe. Det var den første av dagene hvor vi opplevde Tour de France live. Det betyr i praksis at man får med seg mye av sirkuset, men ikke så veldig mye av rittet. Skal man skje hva som skjer må man se på TV, skal man oppleve stemningen må man være på stedet. Med “Back stage pass” hos TV2 kunne vi i alle fall et stykke på vei få en “ja takk, begge deler” løsning. Og vi fikk hilst på gamle kjente i TV2-teamet.
I dag skal rytterne ha en velfortjent hviledag, og jeg skal ikke spekulere i hvordan hviledagen kommer til å forløpe. Så spekulasjoner får vente til i morgen. I dag nøyer vi oss med vinen, selv om vi nå er utenfor de viktigste vinområdene.
17. etappe går fra Gap til Pinerolo. Dette er etappen hvor Tour de France møter Giro d’Italia. Etappen starter i Frankrike, men går inn i Italia. Dagens etappe møter 20 etappe fra årets Giro d’Italia i Sestriere.
Om vi ser stort på det, så kommer vi nå inn i den kanskje beste vinregionen i Italia: Piemonte. Men vi holder oss i eller nær fjellene, hvilket vil si i litt for stor avtand til de mest interessante områdene. De ligger stort sett øst og syd for Torino.
Det første vinområdet vi kommer inn i er Valsusa. Skjønt syklistene sykler vel en dal lenger syd enn Val de Susa. Men man kan ikke være for pirkete når man leter etter vin i områder som dette. Valsusa er rødvin og skal visstnok være produsert på tradisjonelt vis — hva nå det måtte bety. Området fikk DOC-status i 1997. Vinmarkene er terrasserte og skal være de høyest liggende vinmarker i Europa. Det sies det krever en god del heltemot å drive med vindyrking i dette området.
Vinen lages på kjente druer som Barbera, Dolcetto og Nebiolo. Men det brukes også lokale druer som Avanà, Beretta cunesses, Neretta, Bonarda, Doux d’Henri og Ramìe. Det er en umulig oppgave å ha oversikt over lokale italienske druevarianter, og jeg kjenner ikke noen av disse. Se litt mer om Valsusa her.
Om jeg har forstått det rett så selges vinen stort sett i regionen, og 60% går til hoteller og restauranter.
Isvin, vin laget på druer som er høstet etter at frosten er kommet, er ikke noe man forbinder med italiensk vin. Men i Chiomonte i dette området produseres det slik vin. Jeg vet ikke mer om denne vinen enn det jeg har lest her.
For de det måtte interessere kan også nevnes at under OL i Torino i 2006 ble curling spilt i Pinerolo.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Italiensk vin
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs etappene i et sykkelritt er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen. Men når sant skal sies hadde den vært lettere å orientere seg i om de hadde latt sykkelmetaforen fare og heller hadde holdt seg til en ren geografisk inndeling.
Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.
I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.
England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.
Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.
Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.
Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.
Les vins du Tour de France 2011
- Innledning
- 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
- 2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
- 3. etappe — friskt og lett i Muscadet
- 4. etappe — bretonsk cider
- 5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
- 6. etappe — Calvados!
- 7. etappe — bilrace, vin og slott
- 8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
- 9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
- Tour de France så langt — uten vin denne gangen
- 10. etappe, Aurillac > Carmaux
- 11. etappe — gammel vintradisjon
- 12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
- 13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
- 14. etappe — stedet Bacchus glemte
- 15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
- Litt vin til hviledagen?
- 16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
- 17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
- 18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
- 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
- 20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
- 21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
- En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2025
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.