Les vins du Tour de France 2011: 19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin

Jeg skrev i går at den etappen passet godt for Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned forventningene. Så går de hen og vinner dobbelt! Det er alltid morsomt når nordmenn vinner. Men jeg synes måte Thor Hushovd har vunnet på i år er stiligere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flottere måte å vinne på når man kjører fra alle de andre, enn når man er raskest på de siste 100 meterne og kommer i mål et halvt sykkelhjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har funnet på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i forgårs. Thor og Edvalds innsats i Tour de France har ført til en dramatisk økning i champagneforbruket.

Den etappen de skal sykle i dag er også en hvor gode utforskjørere som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen bør kunne ha en fordel. Men det er urimelig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen fordel med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Contador, og nesten alt dette tapte han på 11 km utforkjøring. I dag er det 46+8 km utforkjøring fra den høyeste toppen. Jeg ser for meg at Alberto Contador vil angripe opp mot Sestrières og satse alt på å få et forsprang i den 46 km lange utforkjøringen som følger.

Vi skal fram til den siste store prøvelsen for de fleste i feltet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klatrernes siste sjanse til å posisjonere seg. Col du Telegraphe, Col du Galibier og avslutning på Alpe d’Huez. Etappen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto hardere kjør fra start. Men en så hard fjelletappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunngjøres avslutning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )

Skal vi finne noe vin til denne etappen må vi ta en avstikker ca fem mil nordover. Etappen følger først vei D1006. Etter 14 km tar syklistene av til venstre på D902 og starter klatringen opp mot Col du Télégraphe. Hvis vi i stedet fortsetter D1006, eventuelt tar A43 om man vil raskere fram, kommer vi til området Combe de Savoie. Vi er i det minste i det samme departement hvor dagens etappen starter: Savoie. Det er ikke til å unngå at vinene herfra blir gjengangere. Tour de France er alltid innom Alpene og det er lite vin å velge blant.

Da jeg forberedte Les vins du Tour de France 2010 var vinene fra Savoie en av de positive overraskelsene. Jeg hadde aldri tidligere smakt vin fra denne regionen, og hadde vel heller ikke tenkt på at de kanskje laget vin der også. I fjor falt valget på en Chignin laget på Jaquière. Skjønt det er kanskje ikke riktig å si at valget falt på noe som helst. Produksjonen er ikke så stor. Det typiske for viner laget i eller i nærheten av turistområder er at det meste selges til hoteller og restauranter i området. Jeg er nok ikke den eneste som gjerne vil ha lokal eller regional vin når jeg er et sted hvor det produseres vin. Det er ikke så lett å finne vinen utenfor dens område, og særlig er det vanskelig når man er i en annen vinregion — da er det regionens viner som dominerer. Så det er vel riktigere å si at det var en av vinene jeg fikk tak i.

Det er risikabelt å baseres seg på det man måtte huske om en vin man smakte for et år siden. Likevel: Jeg husker — eller tror jeg husker — at det var en lett og frisk vin med fin balanse. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell. Det er nok en illusjon, for vinen dyrkes nede i dalene og ingen vinmark ligger høyere enn 500 moh. Likevel er det slik jeg husker denne.

I år ble det en Rousette de Savoie, som er laget på druen Rousette (som også kalles Altesse). Det er en drue som skal gi ganske mye syre, sitrus og fruktighet, samt krydder. Vin som bare er betegnet Rousette de Savoie uten angivelse av en appellasjon i tillegg, kan lages med inntil 50% Chardonnay. Men er den betegnet Altesse er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med fordel lagres 2-3 år.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha oversett vinene fra Savoie. Vinmonopolet har for tiden fire hvitviner fra området. Prøv en av dem! De har også fire rødviner. Men jeg har ikke smakt rødviner fra Savoie, så de mener jeg foreløpig ikke noe om. Det får vente til neste gang Tour de France går gjennom dette området.

I fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie. For å komme til de nærmeste produksjonsområdene for ost må vi opp på fjellet på den andre siden av den dalen hvor de starter, i forhold til den veien rytterne skal sykle. Vi er nord og øst for dagens trasé, for det meste i området mellom startbyen Modane og vinområdet Combe de Savoie.

Den første osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOC-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.

Den andre osten er Beaufort. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.

Jeg synes det er interessant å sammenligne franske kvalitetskrav og norsk osteproduksjon. For klassifiserte oster kreves det i Frankrike typisk at melken skal komme fra dyr som har beitet i et bestemt område, gjerne også med spesifisering av hvilke dyreraser som er tillatt. Det høye innslaget av ulike urter i foret som kyrne får på fjellbeite bidrar til smaken på Beaufort, slik det også gjør for Comté, Cantal og sikkert mange andre oster. I Norge har jeg ikke sett noen slike krav. Her reklamerer Tine med hemmelige oppskrifter og hemmelige ingredienser i Jarslbergosten — omtrent som for Coca Cola. Råvarene er åpenbart ikke viktigere enn at man kan produsere på lisens i Irland og i USA. Og man har vurdert å legge ned all produksjon av Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen. Slik ødelegger man mulighetene for å utvikle og markedsføre produkter med lokal tilknytning og identitet. Man vil aldri se en Beaufort produsert på lisens utenfor de områdene som er spesifisert i kravene. Det er ingen store hemmeligheter og mystiske tilsetninger, bare godt håndverk og gode råvarer. Man må gjerne produsere ost av samme type andre steder, men den kan ikke kalles Beaufort.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.