Da studieplassene på “Restetorget” ble lagt ut, brøt Samordnet opptak sammen. Unge Høyre var raskt ute med å foreslå at utdanningsinstitusjonene selv må få bestemme opptakskravene. De to sakene har ikke noe direkte med hverandre å gjøre. Man kan godt ha samordnet opptak selv om opptakskravene kan variere. Slik er det allerede. Også opptak til studier som har særlige opptakskrav håndteres av Samordnet opptak, i alle fall så lenge det ikke er opptaksprøver m.m. Hvordan søknadsbehandlingen bør administreres, har jeg ikke noen mening om.
Alle utdanningsinstitusjoner er interessert i å få studenter. En del av finansieringen er knyttet til antallet avlagte eksamener. Man ønsker ikke å sage av den grenen man sitter på. Det er derfor ingen som er interessert i å sette urealistiske eller unødvendige opptakskrav.
Utdanningsinstitusjonene vet best hvilke faglige forutsetninger man må ha for å kunne gjennomføre. Følgende eksempel er referert etter hukommelsen, med alle de feilkilder det innebærer. Men likevel:
Samfunnsøkonomi ønsket å innføre krav om matematikk på høyeste nivå som opptakskrav. Det var et stort problem at studenter uten nødvendige matematikkunnskaper begynte på studiet, og selvfølgelig strøk svært mange av disse. Om jeg har forstått det rett, så er samfunnsøkonomi på videregående et pratefag. Man skal man studere det, da blir det alvor og man må beherske matematikk på et høyt nivå.
Det er bortkastede ressurser å undervise studenter som ikke har de nødvendige forkunnskaper når de starter. Det er bortkastet tid og penger for studenter som begynner på noe de ikke har sjanser til å gjennomføre og det fører til mange nederlag og personlige tragedier.
Dette var, fortsatt forutsatt at min hukommelse ikke lurer meg, i Øystein Djupedals statsrådstid. Han svarte omtrent slik: Rådgiverne på videregående skole må fraråde elever som ikke har nødvendige kunnskaper å søke seg til slike studier. Snakk om politisk ansvarsfraskrivelse! Man får ikke lov å stille krav, men man skal fraråde elever fra å søke.
Utdanningsinstitusjonene konkurrerer om studenter. Man ønsker et bredt søkergrunnlag og vil ikke utelukke søkere som har rimelige forutsetninger for å gjennomføre. Det er derfor ingen fare for at jusstudiet skulle stille krav om rettslære fra videregående.
Det sies at om man setter slike opptakskrav må folk bestemme karriere tidligere. Det er delvis riktig og helt greit. Den som velger noe annet enn den mest krevende matematikkvarianten på videregående velger allerede i dag bort en del studier. Jeg har ikke oversikt over hvilke studier som stiller slike krav, men jeg tror at man da har utelukket blant annet medisin- og sivilingeniørestudiet.
Sliter man med matematikk, da får man bare innse at man ikke bør forsøke seg på en karrierevei hvor det er nødvendig å beherske matematikk. Man kan ikke vedta politisk at økonomer ikke behøver å kunne matematikk. Å holde slike studier åpne for alle er meningsløs snillisme og nærmest et bedrag mot studenter som man vet har små muligheter til å komme seg gjennom studiet. Tilsvarende må man kunne stille krav om et visst minimumsnivå i språk for dem som vil studere språk. Det bør også være mulig å stille karakterkrav når det i praksis ikke er tilstrekkelig at man såvidt har stått. Det er langt bedre at unge mennesker får beskjed tidlig om at dette vil man ikke kunne gjennomføre, enn at man etter noen tunge år må erkjenne nederlaget og gi opp.
Om noen skulle angre på sine fagvalg på videregående, f.eks. fordi man ser at den studievei man ønsker er stengt, så bør det være mulig å ta de fag man mangler — noe det også er. Men da får man skaffe seg nødvendige kunnskaper først, og deretter søke seg til studier. Dette er en oppgave for videregående skole, ikke for universiteter og høgskoler.