Les vins du Tour de France 2011: 21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?

På en måte lyk­tes Movis­tar nes­ten med sin plan om å kjø­re så hardt at Mark Caven­dish uten­for tids­gren­sen. Mark Caven­dish var to minut­ter for sent ute og Movis­tars Jose Joaquin Roajs var godt innen­for. Skjønt det ble ikke kjørt så vel­dig hardt, i alle fall ikke vel­dig fort. Arran­gø­ren set­ter opp tre tids­skje­ma­er for hver etap­pe. For gårs­da­gens etap­pe var det bereg­net ut fra gjen­nom­snitts­fart på 38, 36 og 34 km/t. Andy Schleck bruk­te nes­ten 14 minut­ter mer enn det lang­soms­te av dis­se skje­ma­ene. Og det var ikke Movis­tar som sat­te tem­po­et. Jeg had­de inn­trykk av at det var mye vind, som gjor­de at far­ten var rela­tivt lav.

Men uan­sett var groupetto­en too big to fail. Man kun­ne ikke set­te ut halve fel­tet, inklu­si­ve “grønn trøye”, fle­re etappe­vin­ne­re (blant and­re Edvald Boa­sson Hagen og Thor Hus­hovd), de fles­te favo­rit­te­ne til lør­da­gens tem­po og de fles­te favo­rit­te­ne på avslut­nings­etap­pen i Paris. Reg­le­ne sier dess­uten klart at man kan bestem­me at ryt­te­re uten­for tids­gren­sen skal kun­ne fort­set­te når det er 20% eller fler som kom­mer uten­for (og en del and­re spe­si­el­le grun­ner). Om jeg opp­fat­tet Mark Caven­dish rett i inter­vju med Fransk TV, had­de de fått feil infor­ma­sjon om tids­gren­sen. Det er deres eget ansvar og det er vel lage­ne som reg­ner det ut. Men det i alle fall en mulig for­kla­ring på hvor­for så man­ge kom uten­for.

Omega Phar­ma Lot­to har sagt at de har pla­ner om å kjø­re så hardt på dagens etap­pe at Mark Caven­dish ikke rek­ker tids­gren­sen. Men de så vel at deres egen kan­di­dat til grønn trøye, Phi­lip­pe Gil­bert, også var blant dem som kom uten­for tids­gren­sen. Så kan­skje ender de med å sik­re grønn trøye til Jose Joaquin Rojas om de for­sø­ker å gjen­ta det­te. De bør nok hel­ler bru­ke kref­te­ne på å sik­re klatre­trøy­en til Jel­le Vanen­dert, skjønt det kan nok også bli vans­ke­lig med 2 poeng til Samu­el San­ches, 4 til Andy Schleck og 8 til Frank Schleck.

Cycling­News har sett på tids­gren­sen for dagens. Med det lang­soms­te skje­ma­et med vin­ner­tid 3.18. Da vil til­leg­get blir 26 min (+13/14%), alt­så mak­si­mal­tid 3.44. Sist uke gikk tur­rit­tet “L’etappe du Tour”, hvor man syk­ler en av etap­pe­ne fra Tour de Fran­ce, og det var nett­opp den­ne etap­pen de syk­let. Det var fint vær og dis­se syk­lis­te­ne had­de ikke to og en halv uke med hard kon­kur­ran­se i bena. Siden det er fjell­e­tap­per får vi tro at i alle fall en del av del­ta­ker­ne er habi­le klat­re­re. Like­vel var det bare 4 av 7.000 star­ten­de som vil­le ha kom­met innen­for en tids­gren­se på 3.44. Det er ikke vans­ke­lig å si seg enig med Cycling­News i deres kon­klu­sjon: “Even the sprin­ters climb at an impres­si­ve rate.”

Årets tour har vært en av de mest spen­nen­de på len­ge. Det gjen­står en fjell­e­tap­pe og en tempo­etap­pe før sam­men­lagt­kan­di­da­te­ne kan para­de­re inn til Paris. Men fort­satt er det gans­ke åpent. Alber­to Con­ta­dor røk nok ut i går. Men hva vil Cadel Evans gjø­re i dag, og hvor mye kan han slå brød­re­ne Schleck med på tempo­etap­pen? Og kan Tho­mas Voeck­ler pres­te­re nok et mira­kel? Jeg skal slut­te her. Bare frem­heve én ryt­ter. Det er vin­ner­ne som får mest opp­merk­som­het. Men jeg synes Tho­mas Voeck­lers hjel­per, Pier­re Rol­land, har gjort en kjempe­inn­sats. Han har sit­tet med helt til top­pen hver gang Tho­mas Voeck­ler har kjem­pet opp bak­ke­ne for å for­sva­re sin gule trøye og er i øye­blik­ket på andre­plass i kam­pen om ung­doms­trøy­en.

Så har vi igjen kom­met til tourens avslut­ning. Tra­di­sjo­nen tro slut­ter det hele på Champs-Élysé­es. I mor­gen (lør­dag) set­ter jeg meg på toget til Paris og vil se avslut­nin­gen på årets Tour de Fran­ce live. Det gle­der jeg meg til!

 

Vi hol­der oss også til tra­di­sjo­nen og avslut­ter med champag­ne. Det blir repri­se, men man blir ald­ri lei av champag­ne.

Det er 24. juli og mål­gan­gen er en gang på etter­mid­da­gen. Det­te må være anled­nin­gen for en frisk og lett champag­ne, og da vil jeg vel­ge en blanc-de-blanc. Det er en champag­ne laget bare på hvi­te dru­er, hvil­ket vil si Char­don­nay. Et godt kjøp er Die­bolt-Val­lois Blanc de Blancs Brut, som kos­ter bare 250kr. 250kr van­lig­vis ikke bil­lig for en flas­ke vin, men det er ikke mye champag­ne man får for den pri­sen, sær­lig ikke av en kva­li­tet som den­ne.

Kan­skje kan det også være grunn til å si litt om pari­sisk geo­gra­fi og monu­men­ter. Den for­gyl­te ryt­ter­sta­tu­en som syk­lis­te­ne pas­se­rer etter å ha syk­let gjen­nom tun­nel­len under Jar­din des Tui­le­ries er en sta­tue av Jean­ne d’Arc, ikke av Lud­vik den 14., slik de fle­re gan­ger har sagt på TV2. Den står hel­ler ikke på Place de la Concor­de, men på Place des Pyra­mi­des. Place de la Concor­de er plas­sen med obe­lis­ken, der syk­lis­te­ne svin­ger opp Champs-Éllysé­es.

Når vi er inn­om dis­se områ­der kan det også nev­nes at Jar­din des Tui­le­ries betyr tak­steins­ha­gen, og har det nav­net for­di det i sin tid lå et teglverk her hvor man pro­du­ser­te takt­stein.

Vi kan ikke helt gi slipp på vin og and­re god­sa­ker. Paris kan ikke kal­les noe vin­om­rå­de. Men det dyr­kes og pro­du­se­res fak­tisk noe vin her. I gam­le­da­ger var byde­len Bel­le­vil­le det sted folk dro til for å drik­ke bil­lig, lokal vin. Bel­le­vil­le er et farge­rikt områ­de i den nord-øst­re delen av Paris.

Områ­det lå uten­for det egent­li­ge Paris til 1860 og var en lands­by mer enn en by. Bel­le­vil­le lå også uten­for områ­det for vin- og brenne­vin­skatt. I de såkal­te guin­get­tes ble det ser­vert bil­lig vin pro­du­sert i områ­det. Beskri­vel­sen av dem få meg til å ten­ke på heu­ri­ger i Wien, men jeg vet ikke om sam­men­lig­nin­gen er tref­fen­de.

I dag dyr­kes det vin på et 500 m2 stort områ­de i Parc de Bel­le­vil­le, som et min­ne om byde­lens for­tid som vin­pro­du­sent. Men hvor­dan vinen er og hvor­dan man får tak i den, vet jeg ikke.

Hvis min­ner om dår­lig vin fra Paris’ utkant ikke fris­ter, hva med en kopp te? Selv om de fles­te ten­ker på Eng­land når det er snakk om te, så er det en vel så rik te-tra­di­sjon i Frank­ri­ke. Og som van­lig når det gjel­der mat og drik­ke er den mer sofis­ti­kert enn i Eng­land. Det er man­ge Salon du thé. Min favo­ritt Salon du thé og tebu­tikk er Mariage Frè­res. De hol­der til i byde­len Marais, ikke langt fra Hôtel de Vil­le.

Man kan vel­ge mel­lom 500 uli­ke sor­ter te i butik­ken og i res­tau­ran­ten. Ste­det er vel­eg­net både for lunsj og etter­mid­dags­te. Man er satt litt til­ba­ke til koloni­ti­den, med en betje­ning kledt i hvi­te lindres­ser. Man vel­ger en rett, og slik man ellers gjer­ne ber om et for­slag til en vin som pas­ser til, ber man her om en te som pas­ser til den valg­te ret­ten. Teen ser­ve­res selv­føl­ge­lig fra kan­ne og er til­be­redt etter alle kuns­tens reg­ler.

Kjøp for all del te med hjem. Tid­li­ge­re i år prøv­de seg en fruk­tig, grønn te kalt Sum­mer Snow, som ga mer­smak. Den har litt smak av eple, som pas­ser godt om som­mer­en. Det er utmer­ket både som varm te og som iste. En annen grønn te som også er vel­dig god som iste er Iskan­dar. Ordent­lig iste (ikke søtt kliss kjøpt fer­dig på plast­flas­ker) er en utmer­ket som­mer­drikk. Det hev­des også at grønn te skal øke fett­for­bren­nin­gen og ha man­ge and­re posi­ti­ve helse­ef­fek­ter. Jeg går ikke god for det­te, og anbe­fa­ler den rett og slett for­di grønn te som iste sma­ker godt på var­me dager.

Når jeg er inn­om Paris kjø­per jeg all­tid søt­sa­ker hos Pier­re Her­me og Ladurée. Jeg kjø­per i alle fall mak­ro­ner, og kan­skje noe annet. Ladurée er den tra­di­sjo­nel­le, Pier­re Her­me den mer rocka som kan ser­ve­re gans­ke man­ge over­ras­ken­de sma­ker. Noe er vel­dig gode, and­re “inter­es­san­te” og noen bare sære. Men de er verdt å for­sø­ke. En av årets vår­mak­ro­ner var mint og grøn­ne erter. Den var mest sær, og ble ikke en favo­ritt hos oss. Litt sene­re kom­mer hvit aspar­ges og nøtte­olje. Etter det som er annon­sert skal den være til­gjen­ge­lig til og med 17. juli, men de er ofte til­gjen­ge­lig len­ger enn det som er annon­sert. Så jeg håper på at den er å få når jeg kom­mer til Paris for avslut­nings­etap­pen. Jas­min­blomst og jas­min-te høres ut som en annen inter­es­sant som­mer­va­ri­ant.

Mak­ro­ner er små kaker laget av det man kan­skje kan kal­le man­del­ma­r­engs og ser­ve­res som “sand­which” med fyll mel­lom. Kan­skje er jeg kre­sen, men det er gans­ke stor for­skjell på mak­ro­ner fra uli­ke pro­du­sen­ter. På sitt bes­te er de lek­re små bak­verk med man­ge spen­nen­de sma­ker, and­re gan­ger blir det nes­ten bare søtt kliss. Kjøp fra gode kon­di­to­rer eller la det være. Mak­ro­ner har blitt vel­dig in, og sel­ges der­for man­ge ste­der. Styr unna mak­ro­ner av uspe­si­fi­sert opp­hav som du måt­te fin­ne i en butikk­hyl­le. Sann­syn­lig­vis består de mest av suk­ker og kuns­tig farg. Ladurée og Pier­re Her­me kan­skje ver­dens to bes­te pro­du­sen­ter. Men vi får utmer­ke­de mak­ro­ner i Oslo også, hos Pas­cal, Sebas­ti­an & Bruno og Sver­re Sætre.

Man kan lage mak­ro­ner selv. Jeg har gjort det, dog under kyn­dig vei­led­ning hos Val­rho­na. Sebas­ti­an & Bruno arran­ge­rer kurs hvor man bl.a. lager mak­ro­ner. Men de er ikke vel­dig hold­ba­re og noe av det jeg synes er spen­nen­de er å sma­ke uli­ke vari­an­ter. Da blir det litt kje­de­lig om man har laget 60 mak­ro­ner av sam­me type — selv om man visst­nok kan fry­se mak­ron­bun­nen. Jeg synes det er like greit å kjø­pe dem.

Hos Ladruée sit­ter jeg gjer­ne ned med en kopp te og et av deres meget gode bak­verk. Ladurée har en café eller kon­di­to­ri på Champs Éllysé­es, så det er vel mulig å sit­ter her mens syk­lis­te­ne farer for­bi på utsi­den. Men jeg vil­le ikke ha for­søkt å kom­bi­ne­re de to sam­ti­dig.

Men til­ba­ke til vin. Det pro­du­se­res ikke mye inter­es­sant vin i Paris, i alle fall ikke vin som er inter­es­sant annet enn som kurio­si­tet. Men det er det bes­te ste­det om man skal kjø­pe vin i Frank­ri­ke. Her kan det nok være en for­del at de ikke kan til­by lokal vin. Det er mye vin å få kjøpt hos oss i Lan­gue­doc. Men det er selv­føl­ge­lig vin fra det­te områ­det som domi­ne­rer. De gode vin­hand­ler­ne — de som har mer enn kje­dens stan­dard­ut­valg — har gjer­ne sat­set spe­si­elt på regio­nal vin. De har stan­dard­ut­val­get av viner fra Bor­deaux, champag­ne, chab­lis, osv. Men hvis man er på jakt etter det som er for de spe­si­elt inter­es­ser­te — f.eks. en som for­sø­ker å kom­bi­ne­re inter­es­se for vin og syk­kel — da er utval­get begren­set. I Paris vil man kun­ne fin­ne mer fra for­skjel­li­ge regio­ner.

Jeg kan også min­ne om at det var i Paris jeg fant butik­ken hvor jeg kjøp­te alle de bre­tons­ke drikke­va­re­ne som vi var inn­om på 4. og 5. etap­pe. Det var

Che­mins de Bre­tagne
épice­rie bre­tonne
15 Rue de Pra­gue
75012 Paris

Nå er det bare å ret­te blik­ket fram mot 2012. Det vi vet er at touren igjen vil star­te i Bel­gia. Den star­ter en uke tid­li­ge­re enn nor­malt, for ikke å kom­me for tett på OL i Lon­don. Den 30. juni er det pro­log i Liè­ge. Det betyr nok at jeg star­ter 28. juni. Førs­te ordi­næ­re etap­pe star­ter i Liè­ge og ender i Sera­ing. Det er like uten­for Liè­ge, så de må nok ut på en sløy­fe i områ­det. And­re etap­pe star­ter i Visé, som hel­ler ikke er langt fra Liè­ge. Den­ne krys­ser Bel­gia, og ender i Tour­nai. Vi er nå nær gren­sen til Frank­ri­ke, et par mil øst for Lil­le. Tred­je etap­pe vil ta ryt­ter­ne inn i Frank­ri­ke, men hvor den­ne vil star­te og ende er fore­lø­pig ikke offent­lig­gjort.

For oss betyr det noen nye dager med bel­gisk øl — men det er ingen dår­lig drikk.

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Petter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de Fran­ce 2011”. Her får man vite mye om det mes­te om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det mes­te, bort­sett fra vin og annet drik­ke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinatlas

Hvis man vil stu­de­re i detalj frans­ke (klas­si­fi­ser­te) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de Fran­ce uten tvil den bes­te boken. Det er det klart bes­te vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­ri­ke og er på fransk. Det sis­te vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulem­pe for enkel­te.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d’Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email