Frankrike, Sykkelsport, Vin

Les vins du Tour de France 2011: 21. etappe – champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?

3 Comments

På en måte lyktes Movistar nesten med sin plan om å kjøre så hardt at Mark Cavendish utenfor tidsgrensen. Mark Cavendish var to minutter for sent ute og Movistars Jose Joaquin Roajs var godt innenfor. Skjønt det ble ikke kjørt så veldig hardt, i alle fall ikke veldig fort. Arrangøren setter opp tre tidsskjemaer for hver etappe. For gårsdagens etappe var det beregnet ut fra gjennomsnittsfart på 38, 36 og 34 km/t. Andy Schleck brukte nesten 14 minutter mer enn det langsomste av disse skjemaene. Og det var ikke Movistar som satte tempoet. Jeg hadde inntrykk av at det var mye vind, som gjorde at farten var relativt lav.

Men uansett var groupettoen too big to fail. Man kunne ikke sette ut halve feltet, inklusive “grønn trøye”, flere etappevinnere (blant andre Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd), de fleste favorittene til lørdagens tempo og de fleste favorittene på avslutningsetappen i Paris. Reglene sier dessuten klart at man kan bestemme at ryttere utenfor tidsgrensen skal kunne fortsette når det er 20% eller fler som kommer utenfor (og en del andre spesielle grunner). Om jeg oppfattet Mark Cavendish rett i intervju med Fransk TV, hadde de fått feil informasjon om tidsgrensen. Det er deres eget ansvar og det er vel lagene som regner det ut. Men det i alle fall en mulig forklaring på hvorfor så mange kom utenfor.

Omega Pharma Lotto har sagt at de har planer om å kjøre så hardt på dagens etappe at Mark Cavendish ikke rekker tidsgrensen. Men de så vel at deres egen kandidat til grønn trøye, Philippe Gilbert, også var blant dem som kom utenfor tidsgrensen. Så kanskje ender de med å sikre grønn trøye til Jose Joaquin Rojas om de forsøker å gjenta dette. De bør nok heller bruke kreftene på å sikre klatretrøyen til Jelle Vanendert, skjønt det kan nok også bli vanskelig med 2 poeng til Samuel Sanches, 4 til Andy Schleck og 8 til Frank Schleck.

CyclingNews har sett på tidsgrensen for dagens. Med det langsomste skjemaet med vinnertid 3.18. Da vil tillegget blir 26 min (+13/14%), altså maksimaltid 3.44. Sist uke gikk turrittet “L’etappe du Tour”, hvor man sykler en av etappene fra Tour de France, og det var nettopp denne etappen de syklet. Det var fint vær og disse syklistene hadde ikke to og en halv uke med hard konkurranse i bena. Siden det er fjelletapper får vi tro at i alle fall en del av deltakerne er habile klatrere. Likevel var det bare 4 av 7.000 startende som ville ha kommet innenfor en tidsgrense på 3.44. Det er ikke vanskelig å si seg enig med CyclingNews i deres konklusjon: “Even the sprinters climb at an impressive rate.”

Årets tour har vært en av de mest spennende på lenge. Det gjenstår en fjelletappe og en tempoetappe før sammenlagtkandidatene kan paradere inn til Paris. Men fortsatt er det ganske åpent. Alberto Contador røk nok ut i går. Men hva vil Cadel Evans gjøre i dag, og hvor mye kan han slå brødrene Schleck med på tempoetappen? Og kan Thomas Voeckler prestere nok et mirakel? Jeg skal slutte her. Bare fremheve én rytter. Det er vinnerne som får mest oppmerksomhet. Men jeg synes Thomas Voecklers hjelper, Pierre Rolland, har gjort en kjempeinnsats. Han har sittet med helt til toppen hver gang Thomas Voeckler har kjempet opp bakkene for å forsvare sin gule trøye og er i øyeblikket på andreplass i kampen om ungdomstrøyen.

Så har vi igjen kommet til tourens avslutning. Tradisjonen tro slutter det hele på Champs-Élysées. I morgen (lørdag) setter jeg meg på toget til Paris og vil se avslutningen på årets Tour de France live. Det gleder jeg meg til!

 

Vi holder oss også til tradisjonen og avslutter med champagne. Det blir reprise, men man blir aldri lei av champagne.

Det er 24. juli og målgangen er en gang på ettermiddagen. Dette må være anledningen for en frisk og lett champagne, og da vil jeg velge en blanc-de-blanc. Det er en champagne laget bare på hvite druer, hvilket vil si Chardonnay. Et godt kjøp er Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut, som koster bare 250kr. 250kr vanligvis ikke billig for en flaske vin, men det er ikke mye champagne man får for den prisen, særlig ikke av en kvalitet som denne.

Kanskje kan det også være grunn til å si litt om parisisk geografi og monumenter. Den forgylte rytterstatuen som syklistene passerer etter å ha syklet gjennom tunnellen under Jardin des Tuileries er en statue av Jeanne d’Arc, ikke av Ludvik den 14., slik de flere ganger har sagt på TV2. Den står heller ikke på Place de la Concorde, men på Place des Pyramides. Place de la Concorde er plassen med obelisken, der syklistene svinger opp Champs-Éllysées.

Når vi er innom disse områder kan det også nevnes at Jardin des Tuileries betyr taksteinshagen, og har det navnet fordi det i sin tid lå et teglverk her hvor man produserte taktstein.

Vi kan ikke helt gi slipp på vin og andre godsaker. Paris kan ikke kalles noe vinområde. Men det dyrkes og produseres faktisk noe vin her. I gamledager var bydelen Belleville det sted folk dro til for å drikke billig, lokal vin. Belleville er et fargerikt område i den nord-østre delen av Paris.

Området lå utenfor det egentlige Paris til 1860 og var en landsby mer enn en by. Belleville lå også utenfor området for vin- og brennevinskatt. I de såkalte guingettes ble det servert billig vin produsert i området. Beskrivelsen av dem få meg til å tenke på heuriger i Wien, men jeg vet ikke om sammenligningen er treffende.

I dag dyrkes det vin på et 500 m2 stort område i Parc de Belleville, som et minne om bydelens fortid som vinprodusent. Men hvordan vinen er og hvordan man får tak i den, vet jeg ikke.

Hvis minner om dårlig vin fra Paris’ utkant ikke frister, hva med en kopp te? Selv om de fleste tenker på England når det er snakk om te, så er det en vel så rik te-tradisjon i Frankrike. Og som vanlig når det gjelder mat og drikke er den mer sofistikert enn i England. Det er mange Salon du thé. Min favoritt Salon du thé og tebutikk er Mariage Frères. De holder til i bydelen Marais, ikke langt fra Hôtel de Ville.

Man kan velge mellom 500 ulike sorter te i butikken og i restauranten. Stedet er velegnet både for lunsj og ettermiddagste. Man er satt litt tilbake til kolonitiden, med en betjening kledt i hvite lindresser. Man velger en rett, og slik man ellers gjerne ber om et forslag til en vin som passer til, ber man her om en te som passer til den valgte retten. Teen serveres selvfølgelig fra kanne og er tilberedt etter alle kunstens regler.

Kjøp for all del te med hjem. Tidligere i år prøvde seg en fruktig, grønn te kalt Summer Snow, som ga mersmak. Den har litt smak av eple, som passer godt om sommeren. Det er utmerket både som varm te og som iste. En annen grønn te som også er veldig god som iste er Iskandar. Ordentlig iste (ikke søtt kliss kjøpt ferdig på plastflasker) er en utmerket sommerdrikk. Det hevdes også at grønn te skal øke fettforbrenningen og ha mange andre positive helseeffekter. Jeg går ikke god for dette, og anbefaler den rett og slett fordi grønn te som iste smaker godt på varme dager.

Når jeg er innom Paris kjøper jeg alltid søtsaker hos Pierre Herme og Ladurée. Jeg kjøper i alle fall makroner, og kanskje noe annet. Ladurée er den tradisjonelle, Pierre Herme den mer rocka som kan servere ganske mange overraskende smaker. Noe er veldig gode, andre “interessante” og noen bare sære. Men de er verdt å forsøke. En av årets vårmakroner var mint og grønne erter. Den var mest sær, og ble ikke en favoritt hos oss. Litt senere kommer hvit asparges og nøtteolje. Etter det som er annonsert skal den være tilgjengelig til og med 17. juli, men de er ofte tilgjengelig lenger enn det som er annonsert. Så jeg håper på at den er å få når jeg kommer til Paris for avslutningsetappen. Jasminblomst og jasmin-te høres ut som en annen interessant sommervariant.

Makroner er små kaker laget av det man kanskje kan kalle mandelmarengs og serveres som “sandwhich” med fyll mellom. Kanskje er jeg kresen, men det er ganske stor forskjell på makroner fra ulike produsenter. På sitt beste er de lekre små bakverk med mange spennende smaker, andre ganger blir det nesten bare søtt kliss. Kjøp fra gode konditorer eller la det være. Makroner har blitt veldig in, og selges derfor mange steder. Styr unna makroner av uspesifisert opphav som du måtte finne i en butikkhylle. Sannsynligvis består de mest av sukker og kunstig farg. Ladurée og Pierre Herme kanskje verdens to beste produsenter. Men vi får utmerkede makroner i Oslo også, hos Pascal, Sebastian & Bruno og Sverre Sætre.

Man kan lage makroner selv. Jeg har gjort det, dog under kyndig veiledning hos Valrhona. Sebastian & Bruno arrangerer kurs hvor man bl.a. lager makroner. Men de er ikke veldig holdbare og noe av det jeg synes er spennende er å smake ulike varianter. Da blir det litt kjedelig om man har laget 60 makroner av samme type — selv om man visstnok kan fryse makronbunnen. Jeg synes det er like greit å kjøpe dem.

Hos Ladruée sitter jeg gjerne ned med en kopp te og et av deres meget gode bakverk. Ladurée har en café eller konditori på Champs Éllysées, så det er vel mulig å sitter her mens syklistene farer forbi på utsiden. Men jeg ville ikke ha forsøkt å kombinere de to samtidig.

Men tilbake til vin. Det produseres ikke mye interessant vin i Paris, i alle fall ikke vin som er interessant annet enn som kuriositet. Men det er det beste stedet om man skal kjøpe vin i Frankrike. Her kan det nok være en fordel at de ikke kan tilby lokal vin. Det er mye vin å få kjøpt hos oss i Languedoc. Men det er selvfølgelig vin fra dette området som dominerer. De gode vinhandlerne — de som har mer enn kjedens standardutvalg — har gjerne satset spesielt på regional vin. De har standardutvalget av viner fra Bordeaux, champagne, chablis, osv. Men hvis man er på jakt etter det som er for de spesielt interesserte — f.eks. en som forsøker å kombinere interesse for vin og sykkel — da er utvalget begrenset. I Paris vil man kunne finne mer fra forskjellige regioner.

Jeg kan også minne om at det var i Paris jeg fant butikken hvor jeg kjøpte alle de bretonske drikkevarene som vi var innom på 4. og 5. etappe. Det var

Che­mins de Bre­tagne
épice­rie bre­tonne
15 Rue de Prague
75012 Paris

Nå er det bare å rette blikket fram mot 2012. Det vi vet er at touren igjen vil starte i Belgia. Den starter en uke tidligere enn normalt, for ikke å komme for tett på OL i London. Den 30. juni er det prolog i Liège. Det betyr nok at jeg starter 28. juni. Første ordinære etappe starter i Liège og ender i Seraing. Det er like utenfor Liège, så de må nok ut på en sløyfe i området. Andre etappe starter i Visé, som heller ikke er langt fra Liège. Denne krysser Belgia, og ender i Tournai. Vi er nå nær grensen til Frankrike, et par mil øst for Lille. Tredje etappe vil ta rytterne inn i Frankrike, men hvor denne vil starte og ende er foreløpig ikke offentliggjort.

For oss betyr det noen nye dager med belgisk øl — men det er ingen dårlig drikk.

[mappress]

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.