Anonyme nettdebatter

I kjøl­van­net av ter­ro­ren i Oslo og på Utøya har dis­ku­sjo­nen om ano­ny­me nett­de­bat­ter blus­set opp igjen. Det er en vik­tig og vans­ke­lig debatt.

Vi må star­te med det vik­tigs­te utgangs­punk­tet: Ytrings­fri­het. Ytrings­fri­het er ver­di­fullt, men slett ikke noe som bare er pent og beha­ge­lig. Det kan gjø­re vondt når grav­en­de jour­na­lis­ter nag­ler en til noe man helst vil skju­le. Og det kan gjø­re vondt å lese menin­ger vi skul­le øns­ke ingen had­de. Det er de upo­pu­læ­re ytrin­ger som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Poli­tisk kor­rek­te main-stre­am stand­punk­ter er ald­ri tru­et.

Ytrings­fri­he­ten gjel­der også for nyna­zis­ter, rasis­ter og muslim­ha­te­re — selv om vi skul­le øns­ke at det ikke fan­tes noen som ytrer sli­ke menin­ger. En av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser er at syns­punk­ter skal kom­me fram og even­tu­elt bli imøte­gått. På den måten kan man kan­skje kom­me nær­me­re en sann­het enn om syns­punk­ter blir usagt og der­med uimot­sagt.

Con­ti­nue read­ing Ano­ny­me nett­de­bat­ter