Hvem vil stå fram med sin svakhet og sine nederlag?

For et par dager siden skrev jeg om ano­ny­me nett­de­bat­ter. Marias meto­de had­de en tanke­vek­ken­de kom­men­tar som ikke har slup­pet taket. Hun har også selv skre­vet tanke­vek­ken­de om tema­et.

Det er vik­tig å høre mest­rings­his­to­ri­er. Men skal vi lære av and­res erfa­ring og for­stå deres situa­sjon må vi også vite noe om hva som gikk galt og hvor­dan det skjed­de. Men det er ikke sine neder­lag folk så gjer­ne for­tel­ler om under fullt navn.

To his­to­ri­er fly­ter til over­fla­ten. En grup­pe stu­den­ter fra Juss-Buss og JURK had­de laget fil­men Gjeld under soning. Den tar opp på man­ge måter tri­vi­el­le spørs­mål som pro­bele­mer med å beta­le sine lån, hus­leie, inkasso­trus­ler osv. Men det er saker som blir langt vans­ke­li­ge­re når man sit­ter inne og soner en dom, enn for oss som er ute i det fri. Fil­men ble lan­sert på et arran­ge­me­net i Rag­nar Frisch Audi­to­ri­um, et loka­le vi som som har levd noen år kan­skje kjen­ner best som Ulle­vål kino. Jus­tis­mi­nis­ter Knut Stor­ber­get var en av de som holdt inn­led­ning, og jeg had­de sagt ja til å lede det hele.

Den per­sonen som gjor­de ster­kest inn­trykk var en kvin­ne, jeg tror hun het Bea­te. Hun var inn­satt på Bredt­vedt. Foran for­sam­lin­gen for­tal­te hun om at hun var syke­plei­er, had­de arbei­det på syke­hus (jeg hus­ker ikke hvil­ket) og had­de rus­pro­ble­mer. Hun for­tal­te om sitt dob­belt­liv, hvor hun len­ge klar­te å skju­le sitt rus­pro­blem over­for både arbeids­kol­le­ger og fami­lie, at hun skaf­fet seg rus­mid­ler på syke­hu­set, og at hun begikk annen kri­mi­na­li­tet for å finan­siere sitt for­bruk av rus­mid­ler. Til det hele sprakk. Hun had­de levd et dob­belt­liv. Den den ene delen av det­te livet var i alle fall til­syne­la­ten­de gans­ke A4. Når hun nå satt inne på Bredt­vedt had­de alle øko­nimis­ke hver­dags­pro­ble­mer blitt mye vans­ke­li­ge­re. Det var sli­ke pro­ble­mer (men ikke Bea­te) fil­men hand­let om. Even­tu­ell nar­ko­tika­gjeld til kredi­to­rer som var gans­ke frem­me­de over­for begre­per som “god inkasso­skikk”, var ikke med.

Jeg hus­ker at både Knut Stor­ber­get og jeg berøm­met hen­nes styr­ke og mot. Det er man­ge som ikke liker å stå foran en for­sam­ling. Men når vi står der i vår vel­lyk­ket­het og skal snak­ke om noe vi behers­ker, da behø­ver vi ikke bekym­re oss for annet en vi kan­skje skul­le bli litt for tør­re og kje­de­li­ge der vi står. Vi sat­ser ikke mye og har ikke mye å tape. Vi har også våre neder­lag, men de hol­der vi skjult. Bea­te for­tal­te om sin svak­het og sitt neder­lag. Hun for­tal­te en sterk his­to­rie, men den er ikke tema her. Nå gjel­der det hen­nes styr­ke ved å for­tel­le som hun gjor­de.

Det and­re til­fel­let er et leser­inn­legg i Aften­pos­ten — om jeg hus­ker rett. Det var under debat­ten om de såkal­te “mas­sa­sje­in­sti­tut­te­ne” som det var man­ge av en peri­ode. De var i rea­li­te­ten bor­del­ler. En “mas­sø­se”, alt­så en pro­sti­tu­ert som arbei­det ved et slik “mas­sa­sje­in­sti­tutt”, skrev under fullt navn. Hun for­klar­te hva hun gjor­de, hvor­for hun gjor­de det og for­svar­te sine valg. Hva hun skrev har jeg glemt, men jeg hus­ker at jeg tenk­te på hen­ne som en modig dame.

Vi hører en del sli­ke his­to­ri­er. I avi­se­ne står det gjer­ne “… la oss kal­le hen­ne Anne. Det er ikke hen­nes vir­ke­li­ge navn”. På TV er de fil­met slik at de ikke kan kjen­nes igjen og stem­men er for­dreid.

Man­ge bærer sli­ke his­to­ri­er. Man kan være et offer for over­grep, for mob­bing, sli­te med psy­kis­ke pro­ble­mer, eller kan­skje enda ver­re i den­ne sam­men­hen­gen: Man kan være over­gri­pe­ren eller mob­be­ren. Kan­skje vil man dele sine erfa­rin­ger og man­ge kan kom­me med ver­di­ful­le bidrag i en debatt. Men ikke man­ge har styr­ken til Bea­te og mas­sø­sen. Kan­skje vil man for­tel­le, men vil slip­pe blik­ke­ne og vis­kin­gen fra kol­le­ger, nabo­er, i kasse­køen, osv. Hvis man bare får lov til å for­tel­le det­te hvis det skjer under fullt navn, eller det bli silt gjen­nom en jour­na­list, da blir de fles­te sli­ke his­to­ri­er ikke for­talt.

Kan­skje er det hen­sy­net til and­re som gjør at man ikke vil iden­ti­fi­se­res. Man vil ikke risi­ke­re at bar­na blir mob­bet for det for­eld­re­ne har stått fram med. Eller man vil av and­re grun­ner ikke utle­ve­re and­re.

Det behø­ver selv­sagt ikke være his­to­ri­er som det­te. Brum­le­bass har i en kom­men­tar til mitt for­ri­ge inn­legg for­klart hvor­for han har valgt å være ano­nym. Han øns­ker å kun­ne ha uli­ke rol­ler. Det har jeg også stor for­stå­el­se for.

Jeg synes det­te er vans­ke­lig, og har ikke fasit­sva­ret på om man bør til­la­te ano­ny­me dis­ku­sjons­inn­legg eller ikke. Jeg vel­ger å tro at alvor­li­ge his­to­ri­er blir for­talt på seriø­se nett­ste­der, om enn til tider i noen av det­te nett­ste­dets mør­ke kro­ker. Man kan kan­skje ryd­de opp i noe av det ingen øns­ker ved å kre­ve navn. Men kan­skje taper man også mye.

Om jeg skal bru­ke min blogg som eksem­pel, så for­hånds­mo­de­rer jeg alle kom­men­ta­rer. Da betyr det ikke så mye at jeg ikke kjen­ner iden­ti­te­ten. Kom­men­ta­to­rer som jeg opp­fat­ter som seriø­se set­ter jeg på “hvit­lis­te” slik at deres kom­men­ta­rer kom­mer på uten at jeg har sett dem på for­hånd. Brum­le­bass står på min hvit­lis­te, selv om jeg ikke vet hvem han er. Jeg får leg­ge til at jeg til nå ald­ri har avvist kom­men­ta­rer for­di jeg er uenig med det de skri­ver. Men per­son­an­grep, gro­ve usak­lig­he­ter og avspo­rin­ger, de slip­per ikke gjen­nom. Spam tar Akis­met seg av, så det ser jeg i prak­sis ikke. Men med de tema­er jeg stort sett skri­ver om, er usak­li­ge kom­men­ta­rer et gans­ke ube­ty­de­lig pro­blem.

Jeg vil­le ikke ha til­latt kom­men­ta­to­rer som er ukjen­te for meg hvis jeg ikke had­de for­hånds­mo­de­rert kom­men­ta­to­re­ne. Jeg for­står ikke at enkel­te medi­er til nå har til­latt deba­tan­ter som er ano­ny­me også i for­hold til redak­sjo­nen.

Men å all­tid kre­ve fullt navn, det er kan­skje å kjø­re i grøf­ten på mot­satt side.

 

 

Print Friendly, PDF & Email