Oslo som sykkelby. Tanker etter møte med politikere

Tirs­dag 30. august arran­ger­te SLF Oslo møtet “Hvor­dan kan Oslo bli en bed­re syk­kel­by?”, med poli­ti­ke­re fra de fles­te poli­tis­ke par­ti­er. Før poli­ti­ker­ne slapp til, gikk SLFs gene­ral­sek­re­tær Rune Gjøs gjen­nom SLFs under­sø­kel­se av Oslo­par­ti­enes syk­kel­po­li­tikk. Pane­let besto av

Sti­an Ber­ger Røs­land (H), byråds­le­der
Jøran Kall­myr (Frp), sam­ferd­sels­by­råd
Mari­an­ne Bor­gen (SV), ord­fø­rer­kan­di­dat
Odd Einar Dørum (V), ord­fø­rer­kan­di­dat
Rina Mari­ann Han­sen (Ap), 3. kan­di­dat til bysty­ret
Bjør­nar Mox­nes (Rødt), 1. kan­di­dat til bysty­ret.

Det at de poli­tis­ke par­ti­ene stil­te med så sen­tra­le poli­ti­ke­re er i seg selv et sig­nal om at de begyn­ner å ta syk­kel mer på alvor. De møt­te en full­satt sal på Elve­bak­ken sko­le. Opp­mø­tet viser også at det­te er noe man­ge er opp­tatt av syk­kel.

Poli­ti­ker­ne kon­kur­rer­te om å frem­stå som mest syk­kel­venn­li­ge. Noe annet vil­le ha over­ras­ket i en valg­kamp­tid. Det var også litt kon­kur­ran­se om hvem som skul­le få æren for gode til­tak, f.eks. syk­kel­pro­sjek­tet i Oslo. SLF har gitt H poeng for de i sin gjen­nom­gang, men Jøran Kall­myr men­te at FrP had­de sin del av æren for det­te.

Noe er i ferd med å skje. Det er en annen vil­je til å sat­se på syk­kel nå enn for få år siden. Syk­kel­pro­sjek­tet er vik­tig og meget posi­tivt. Men det er et pro­blem at poli­ti­ke­re er for alt som er bra. Sær­lig gjel­der det når det ar valg­kamp. Da blir det lett full fart i alle ret­nin­ger, i alle fall i alle ret­nin­ger hvor de tror det kan være stem­mer å hen­te. Skrekk­ek­sem­pe­let i tom­me løf­ter på syk­kel­fron­ten er vel da tid­li­ge­re sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myh­re i 21. april 2005 sa at Oslo skul­le bli Nor­ges bes­te syk­kel­by, uten at han had­de pla­ner om å leg­ge to pin­ner i kors for å rea­li­se­re det­te.

De reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg i det poli­ti­ker­ne fak­tisk gjør, ikke i hva poli­ti­ker­ne sier. Hva man vir­ke­lig mener viser seg når man må tref­fe valg. Prio­ri­te­ring er ikke, som poli­ti­ke­re synes å tro, å set­te alt på topp. Man må prio­ri­te­re noe ned og vel­ge det bort. Syk­ler og biler kon­kur­re­rer om de sam­me area­le­ne. Kon­flik­ten står ofte mel­lom til­rette­leg­ging for syk­kel og par­ke­rings­plas­ser. I prak­sis vin­ner bilen alt for ofte. Det vil bli en ny test på om bilen eller syk­ke­len vin­ner når Sofies gt skal omre­gu­le­res.

Poli­ti­ker­ne har bestemt at det skal være “miljø­gate” i Thor Olsens gate. Jeg for­står ikke hva byrå­det mener med “miljø­gate”. Fag­eta­ten had­de fore­slått å sten­ge gaten for gjen­nom­kjø­ring med bil, men poli­ti­ker­ne vil­le ikke sten­ge. Og det er ingen til­rette­leg­ging for syk­ler. Det var poli­ti­ker­ne som vil­le prio­ri­te­re biler frem­for mil­jø og syk­ler, og som der­med tøm­te ordet “miljø­gate” for ethvert inn­hold. Man har gjort akku­rat det sam­me på Sage­ne.

Under møtet skrøt byråd Jøran Kall­myr blant annet av at man nå had­de satt av 86 mill pr år til utbyg­ging av syk­kel­felt m.m. Det han ikke sa var at alle par­ke­rings­plas­se­ne som man leg­ger innen­for syk­kel­fel­tet (og som gjør det langt mer risi­ka­belt å syk­le i syk­kel­fel­tet) belas­tes syk­kel­bud­sjet­tet. Ser man f.eks. på Ulle­våls­vei­en, er det åpen­bart at opp­ar­bei­ding av par­ke­rings­plas­ser har kos­tet langt mer enn selve syk­kel­fel­tet. Det belas­tes syk­kel­bud­sjet­tet for­di det er en regu­le­rings­mes­sig for­ut­set­ning for å anleg­ge syk­kel­felt, var sva­ret jeg fikk fra kom­mu­nen. Men det er poli­tis­ke prio­ri­te­ring som lig­ger bak dis­se regu­le­rings­mes­si­ge for­ut­set­nin­ge­ne. Poli­ti­ker­ne mener åpen­bart at det er en kom­mu­nal opp­ga­ve å skaf­fe folk gra­tis par­ke­rings­plas­ser og at det­te er vik­ti­ge­re en gode for­hold for sklis­ter.

Jeg synes nok også at Jøran Kall­myrs omta­le av hvor­dan kom­mu­nen prio­ri­te­rer ryd­ding av snø i syk­kel­vei­er og syk­kel­felt i bes­te fall var en sann­het med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Jeg så i alle fall ikke stort til noe prio­ri­te­ring av syk­ler sist vin­ter.

Vi vet at poli­ti­et er en stor og kraf­tig bremse­kloss for for­nuf­tig syk­kel­ut­byg­ging i Oslo. Poli­ti­et i Oslo synes å sto­le mer på egen frykt og for­dom­mer enn på erfa­ring fra and­re ste­der og vir­ker gans­ke immu­ne mot kunn­skap. Hvis man bare vil base­re seg på egne erfa­rin­ger og ikke vil lære av and­res, da skjer det ikke noe når man nes­ten kon­se­kvent sier nei til å prø­ve. Odd Einar Dørum sa at Oslo var uhel­dig for­di poli­ti­et har skilt­myn­dig­het. Poli­ti­et er, fort­satt i føl­ge Dørum, en tung og meget kon­ser­va­tiv etat og han for­tal­te om sin tid­li­ge­re kamp for å leg­ge trikk i Oslo­gate. På en måte var det befri­en­de å høre en som både har vært sam­ferd­sels- og  jus­tis­mi­nis­ter si noe slikt. Men det er Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet som har ansva­ret for dis­se reg­le­ne, så man kan jo lure på hvor­for han ikke sør­get for å gjø­re noe med det da han had­de sjan­sen som sam­ferd­sels­mi­nis­ter. Poli­ti­ets res­sur­ser kun­ne med for­del fri­gjø­res til and­re opp­ga­ver.

Går vi litt uten­for sen­trum er f.eks. Løren­vei­en på kar­tet angitt som en del av hoved­syk­kel­vei­ne­tet. Men det er ingen til­rette­leg­ging for syk­ler her. Man har nok en gang prio­ri­tert par­ke­ring. Gaten bru­kes også til par­ke­ring av laste­bi­ler m.m. Det­te had­de ikke vært vans­ke­lig å leg­ge til ret­te for syk­kel i den­ne vei­en. Men da må man i val­get mel­lom syk­kel og par­ke­ring vel­ge syk­kel. Til nå har de ansvar­li­ge poli­ti­ker­ne stort sett prio­ri­tert par­ke­ring av biler. De anser det åpen­bart som en kom­mu­nal opp­ga­ve å skaf­fe folk gra­tis par­ke­rings­plas­ser, og at det­te er vik­ti­ge­re enn til­rette­leg­ging for syk­kel.

Møtet med poli­ti­ker­ne var ikke lagt opp som et møte hvor vi kun­ne dis­ku­te­re med poli­ti­ker­ne. En tids­ram­me på 1 t 30 min begren­set den mulig­he­ten. Det ble gitt anled­ning til at man kun­ne stil­le ett spørs­mål. Jeg had­de for­be­redt noen kri­tis­ke spørs­mål. Men med den vel­vil­jen som alle poli­ti­ker­ne la for dagen invi­ter­te ikke til de mest kri­tis­ke spørs­må­le­ne — i alle fall ikke når det vil­le være mulig med noen dis­ku­sjon.

Med utgangs­punkt i at de reel­le prio­ri­te­rin­ger viser i det man gjør, ikke i det man sier, tok jeg tak i det som er det tyde­ligs­te sym­bo­let på at biler prio­ri­te­res foran syk­kel: Alt for man­ge ste­der for­svin­ner syk­kel­fel­tet når man nær­mer seg et kryss for å gi plass til et eks­tra kjøre­felt for biler. Jeg stil­te spørs­må­let til Jøran Kall­myr. Han svar­te ikke på det jeg spur­te om. Han snak­ket om pro­ble­mer med verne­ver­di­ge byg­nin­ger osv, men det var ikke poen­get. Det fin­nes ingen verne­ver­di­ge kjøre­felt i den­ne byen. Jeg tol­ker hans svar som et nei: Så len­ge han sty­rer det­te får vi ikke se at man redu­se­rer antal­let kjøre­felt for å gi plass til syk­ler. Jøran Kall­myr mener fort­satt at biler er vik­ti­ge­re enn syk­ler.

Jeg vil ikke gå ut med støt­te til et bestemt par­ti. Men den som er opp­tatt av syk­kel bør ikke stem­me FrP, der­om kan det ikke være noen tvil.

Print Friendly, PDF & Email