Et liv uten (egen) bil

Jeg har hatt bil i 36 år. I en peri­ode had­de vi to biler i fami­li­en. Med dag­mam­ma på and­re siden av byen var to biler om ikke nød­ven­dig, så i alle fall til god hjelp for å få hver­da­ge­ne til å gå i hop. Det mulig­gjor­de at en kun­ne brin­ge og en annen hen­te barn, uten å orga­ni­se­re et bil­byt­te i løpet av dagen. En kon­se­kvens var også at to kjør­te hver sin bil til og fra jobb, også når ingen av oss egent­lig had­de behov for bil til selve jobb­rei­sen. God barne­hage­dek­ning der folk fak­tisk bor er vik­tig for å få ned bil­tra­fik­ken i byen.

For en og en halv måned siden solg­te vi bilen, og har ikke len­ger bil. For (rela­tivt) moder­ne, urba­ne men­nes­ker er bil ikke vik­tig. Det er mer enn 25 år siden jeg selv så den­ne tren­den i New York, hvor man­ge vel­ger ikke å eie bil. Man lei­er bil ved behov. Vår nabo har ikke hatt bil på 15 år, så vi er ikke ale­ne. Slik sett befin­ner vi oss bare midt i en strøm.

For unge men­nes­ker er bil ikke vik­tig, i alle fall ikke i Oslo. Man er vant til å kun­ne rei­se kol­lek­tivt. Med de bolig­pri­se­ne vi har er ikke bil det man prio­ri­te­rer høyt når stu­die­lån og bolig­lån er betalt. At bil­hold går ned vil nok skje mer ved at folk ikke kjø­per eller ven­ter len­ger med å kjø­pe bil, hel­ler enn at folk som oss kvit­ter seg med bilen. Kan­skje vil fle­re små­barns­for­eld­re som ikke had­de bil før de hav­net i barne­trans­port­bran­sjen ha let­te­re for å kvit­te seg med bilen igjen når de ikke len­ger har behov for den, enn det folk i min gene­ra­sjon har.

Vi bor sen­tralt og bur­de ha kvit­tet oss med bilen for len­ge siden. De sis­te åre­ne har vi kjørt 2–3000 km/år med egen bil. Nett­avi­sen laget for et par år siden en kalk­y­le for hvor mye det kos­ter å ha bil. Deres kon­klu­sjon er at der­som man har en bil til 350.000 og kjø­rer 5 000 km pr år, så kos­ter hver kjørt kilo­me­ter 11,39 kr. Vi kjør­te langt mind­re enn 5 000 km pr år, så vår kilo­me­ter­pris var nok høy­ere, uten at jeg har fin­reg­net på det.

I Nett­avi­sens regne­styk­ke har man ikke tatt med garasje/parkering. Vi har hatt gara­sje. Skal man ha bil får man også sør­ge for et sted å ha bilen. Man kan ikke base­re seg på at kom­mu­nen skal sub­si­di­ere bilis­te­ne med gra­tis par­ke­rings­plass. Gara­sje på Frog­ner er ikke gra­tis. Vi betal­te ca 2 200 kr/måned. Reg­ner vi 3 000 km/år betyr det at bare gara­sje­lei­en har kos­tet omtrent 9 kr pr kjørt kilo­me­ter. Leg­ger vi det på top­pen av kost­na­de­ne i Nett­avi­sens regne­styk­ke, og tar en fri­hånds­jus­te­ring for at vi ikke kjør­te mer enn ca 3 000 km pr år, er det ikke urea­lis­tisk å reg­ne med at hver kjør­te kilo­me­ter kos­tet oss ca 25 kr. Det er i alle fall vel­dig dyre kilo­me­te­re. Man beta­ler mye for det som er “kjekt å ha, just in case”.

Den bilen vi had­de var 14 år gam­mel. Vi had­de hatt den siden den var ny. Den var lite kjørt for alde­ren, og vi kun­ne sik­kert ha hatt den i en god del år ennå. Men like­vel begyn­te spørs­må­let å mel­de seg om vi skul­le kjø­pe ny, om vi skul­le behol­de den en stund til eller om vi skul­le slut­te å ha bil. Å bru­ke mas­se pen­ger på ny bil vir­ket i alle fall menings­løst. Vår kon­klu­sjon var at vi ikke har behov for bil.

Vi hører ofte at bilen gir oss fri­het. Jeg opp­le­ver mer og mer at bilen gir bin­din­ger — til bilen. Fri­het fra bilen er en god følel­se. Det betyr ikke på noen måte at jeg har slut­tet å kjø­re bil, bare at vi har slut­tet å eie bil. Jeg ser ikke poen­get med å leie noe man fak­tisk bru­ker hele tiden, enten det er bolig eller kjøle­skap. Men det man bare tren­ger av og til, det kan man leie når man har bruk for det. Man får all­tid tak i bil når man tren­ger en. I prak­sis tar man ofte bilen av gam­mel vane, hvor man egent­lig godt kan kla­re seg uten. Det er en god følel­se å kun­ne sette­fra seg bilen når man ikke len­ger har behov for den, og ikke ha noe mer ansvar for den.

De sene­re åre­ne har jeg hatt to rela­tivt fas­te ukent­li­ge bil­tu­rer. Jeg spil­ler squash en dag pr uke på Gro­rud. Jeg bod­de i Gro­rud­da­len da jeg begyn­te å spil­le for snart 30 år siden, og min squash­part­ner bor fort­satt der. Så vi har holdt fast ved ste­det. Anta­ge­lig er vi de mest tro­fas­te kun­de­ne på Gro­rud squash (nå SATS). Vi har spilt siden de til­bød gra­tis prøve­ti­mer da de åpnet. Det er ca 13 km fra meg til Gro­rud. Tid­li­ge­re har  jeg stort sett kjørt bil. Men de sene­re åre­ne har jeg syk­let vår og høst (vi spil­ler ikke om som­mer­en).

Til nå har jeg ikke vært en vin­ter­syk­list. Jeg bru­ker ca 20 minut­ter på å gå til kon­to­ret, så jeg har stort sett fore­truk­ket å gå om vin­te­ren. Nå har jeg anskaf­fet en syk­kel til vin­ter­bruk — en rela­tivt rime­lig off-road syk­kel utstyrt med pigg­dekk. Jeg kjøp­te den på salg da sports­bu­tik­ke­ne skul­le tøm­me sine syk­kel­lag­re for å få plass til ski og annet vin­ter­sports­ut­styr. En slik syk­kel kos­ter mind­re enn hva folk glade­lig beta­ler eks­tra for å få metal­lic lakk eller litt mer fancy fel­ger på bilen sin. Vi får se hvor langt utover høs­ten jeg hol­der ut som syk­list. Hvis det ikke er for kaldt for å gå på ski er det vel hel­ler ikke for kaldt å syk­le? Man må bare kle seg etter været og avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne. Så må selv­føl­ge­lig kom­mu­nen ryd­de snø i syk­kel­vei­er og syk­kel­felt. Jeg vil tro at det blir den størs­te utford­rin­gen. Sist vin­ter var det visst bare Jøran Kall­myr som så noe til slik snø­ryd­ding. Jeg har ambi­sjo­ner om å syk­le mer den­ne vin­te­ren. Men jeg skal vok­te meg for å bli for brå­kjekk før jeg fak­tisk har prøvd meg som vin­ter­syk­list. Uan­sett går det buss omtrent fra dør til dør når jeg skal spil­le squash — en tur med den kul­tu­relt inter­es­san­te 31-bus­sen fra Oslo vest til Gro­rud. Bus­sen bru­ker omtrent like lang tid som det tar å syk­le opp, og det går bety­de­lig for­te­re ned fra Gro­rud på syk­kel enn med buss. Det er et lite tanke­kors at selv på en slik strek­ning på 13 km og i hoved­sak mot­bak­ke, spa­rer jeg ikke tid på å vel­ge buss frem­for å syk­le. Vil jeg kjø­re, så får jeg tak i bil — se neden­for.

Min and­re ukent­li­ge kjøre­tur har vært den rela­tivt fas­te lør­dags­han­de­len. Vi har en “Ica Nær” under 100 meter fra der vi bor. Vi had­de gara­sje­plass i sam­me byg­get, så vi har måt­tet gå for­bi den butik­ken for å hen­te bilen. Men vare­ut­val­get er så kje­de­lig at vi har stort sett ikke hand­let der. Dit gikk vi bare når vi opp­da­get at vi mang­let noe som de fak­tisk har, eller når lat­ska­pen har tatt såpass over­hånd at vi har lagt inn deres vare­ut­valg som en begrens­ning på hva slags mid­dag vi kan lage i dag.

Vi har en ordent­lig Ica-butikk noen hund­re meter her­fra, i til­legg til en utmer­ket fiske­bu­tikk, et par oste­bu­tik­ker, noen grønn­saks­bu­tik­ker og et utmer­ket Vin­mono­pol. Så det er ikke så vel­dig galt. Men vi har like­vel tatt vår ukent­li­ge handle­tur til Cen­tra på Major­stu­en, hvor de har godt utvalg av gode varer.

Vi har måt­tet jus­te­re litt på vane­ne. Det de tross alt har hos vår “Ica nær”, så som melk, juice, egg, pote­ter, en del frukt og grønn­sa­ker, samt tørr­va­rer, kjø­per vi der. Så får vi hel­ler dra et annet sted for kjøtt og fisk, litt mer frukt og grøn­sa­ker, ost, osv. Da blir det en let­te­re bør som må trans­por­te­res fra en butikk med ordent­lig vare­ut­valg. Fra å ha én handle­lis­te har vi gått over til to: En “RIMI-lis­te” (vi kal­ler fort­satt den loka­le Ica-nær for RIMI, som den het før), og en lis­te for and­re varer. Det går i grun­nen gans­ke greit.

Det fin­nes syk­ler til man­ge for­mål. En syk­kel for vare­trans­port kos­ter mind­re enn det man gjer­ne beta­ler i for­sik­rings­pre­mie for en bil. Det begyn­ner å bli en del å vel­ge blant. D2 had­de nylig en artik­kel om sli­ke. Mitt valg ble en Trek Trans­port. Den kos­tet 9.900 kr, som er bare litt mer enn det vi tid­li­ge­re betal­te i gara­sje­leie i løpet av fire måne­der. (Det er mulig at 9.900 kr var en slags kam­panje­pris. Jeg mener å ha hørt en høy­ere pris, men det var uan­sett det jeg betal­te).

Skul­le jeg også brin­ge og hen­te barn i barne­hage vil­le jeg nok ha valgt en annen syk­kel. Anta­ge­lig vil­le jeg da ha kjøpt en Nihola, som er en litt mer for­seg­gjort ver­sjon av Chris­tia­nia­syk­ke­len. Men det beho­vet har ikke jeg, der­for har jeg hel­ler ikke vur­dert så nøye hva slags syk­kel som best vil­le dek­ke et slikt for­mål. I syk­kel­byen Køben­havn hr 17% av barne­fa­mi­lie­ne en laste­syk­kel, som regel den typen som er egnet til å trans­por­te­re barn.

Med vare­syk­ke­len går det helt fint å syk­le fra Frog­ner til Major­stu­en og hjem igjen med ukens hoved­inn­kjøp. Den fun­ge­rer også utmer­ket til en handle­tur til byen. Skul­le vær- og føre­for­hold være slik at syk­kel frem­står som lite aktu­elt, er det bare å ta en taxi hjem fra butik­ken med vare­ne. Det er uan­sett mye bil­li­ge­re enn å eie en bil for for­må­let.

Vi har også anskaf­fet en til­hen­ger av typen Bur­ley Tra­voy. Kan­skje had­de det vært nok med den­ne, slik at vi strengt tatt ikke tren­ger Trek-syk­ke­len. Under­lig nok klar­te jeg ikke å få tak i den­ne i Nor­ge. Den er vel­dig prak­tisk og  fikk 2010 EUROBIKE Gold Award. I føl­ge Bur­leys nett­si­der er det Sport1 som er impor­tør til Nor­ge. Men de had­de ikke den­ne model­len. Etter litt under­sø­kel­ser kun­ne de for­tel­le at de vil­le ha den i 2012. En del goog­ling ledet meg til en for­hand­ler i Eng­land, Prac­ti­cal Cyc­les, og det var ikke noe pro­blem å få hen­ge­ren levert til Nor­ge. Prac­ti­cal Cyc­les har også man­ge and­re syk­ler for spe­si­el­le for­mål.

Om vi stop­per litt her, så ser vi at vi har brukt ca 15 000 kr til en syk­kel og en til­hen­ger for å dek­ke opp den delen av trans­port­be­ho­vet som bilen fyl­te. Det er ikke stort mer enn det man beta­ler i års­av­gift og for­sik­ring, om det i det hele tatt er så mye. For vår del til­sva­rer det omtrent det vi betal­te for leie av gara­sje i seks måne­der.

I prak­sis har jeg ikke kjørt sær­lig mye de sene­re åre­ne. Der­med er det hel­ler ikke så vans­ke­lig å fin­ne alter­na­tiv trans­port. Men det er kjekt å ha til­gang til bil — og det er ikke noe pro­blem. I alle fall for vårt behov kos­ter en bil fra Bil­kol­lek­ti­vet langt mind­re enn å eie en bil selv. Et alter­na­tiv eller en kon­kur­rent er Oslo bil­pool. I løpet av de en og en halv måned vi ikke har hatt bil har vi benyt­tet bil fra Bil­kol­lek­ti­vet tre gan­ger. Ser vi på hva vi har brukt bilen til, så kan vi egent­lig si at vi har kjørt eks­tra­or­di­nært mye i den peri­oden. Nor­malt vil vi kjø­re mind­re.

Pas­ser ikke bil fra bil­kol­lek­tiv kan man leie en bil. Siden man ofte lei­er bil med fri kjøre­leng­de mens kan beta­ler pr kjørt kilo­me­ter i Bil­kol­lek­ti­vet, kan det variere med situa­sjo­nen hva som løn­ner seg. Hvis man skal kjø­re langt kan det hen­de at en van­lig leie­bil blir bil­li­ge­re — i alle fall hvis man kom­mer inn under en rabatt­av­ta­le med bil­ut­leie­fir­ma­ene. Som med­lem av Syk­lis­te­nes lands­for­ening får man 10% rabatt hos Avis, men det kan nok være and­re med­lem­skap eller arbeids­av­ta­ler som gir stør­re rabat­ter.  Kol­lek­tiv­trans­port kan være greit, og man kan kjø­re mye taxi for det man spa­rer ved ikke å ha bil.

Over­gang til bil­kol­lek­tiv har frem­skyn­det anskaf­fel­sen av ytter­li­ge­re en syk­kel, en sam­men­legg­bar Brompton. (Les en test av syk­ke­len her.) Nær­mes­te opp­stil­lings­plass for biler fra bil­kol­lek­ti­vet er ca 600 m fra der vi bor. Det er tre ste­der i omtrent sam­me avstand, om enn i uli­ke ret­nin­ger. Like­vel kan vi ikke all­tid reg­ne med at det er ledig bil der, i alle fall ikke hvis man ikke har plan­lagt en stund på for­hånd. Da er det greit med en syk­kel som man bret­ter sam­men på 15 sekun­der, og som går greit i baga­sje­rom­met. Skal du kjø­pe en slik syk­kel i Nor­ge, kjø­per du den gjen­nom Syk­lis­te­nes lands­for­ening. Som med­lem får du den til en hyg­ge­lig med­lems­pris. (Når jeg skri­ver det­te har jeg ennå ikke fått levert den­ne syk­ke­len, da jeg valg­te å bestil­le en ver­sjon som ikke var på lager i Nor­ge).

Det­te er en syk­kel vi vil­le ha kjøpt også om vi fort­satt had­de hatt bil, og vi kom­mer nok til å kjø­pe en til. Vi har sli­ke syk­ler i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke, så vi kjen­te den gans­ke godt før vi kjøp­te en her hjem­me. Det er ikke akku­rat en syk­kel for lang­tu­rer. Men den er over­ras­ken­de god å syk­le på, og den er vel­dig fin om man skal kom­bi­ne­re syk­kel med and­re trans­port­mid­ler, enten det er tog, buss eller bil. Da vi solg­te bilen ga det oss det dyt­tet som skul­le til for å kjø­pe syk­ke­len. Den er selv­føl­ge­lig også vel­dig fin om man kjø­rer eller tar tog til et sted, for så å bru­ke syk­kel for å kom­me seg rundt der man er. Så vi kom­me nok til å kjø­pe fler av den­ne slik at vi har en hver både i Oslo og i Frank­ri­ke.

Jeg synes det er kje­de­lig å kjø­re langt med bil. Det har sik­kert bidratt til at årlig kjøre­len­ge er rela­tivt kort. Skal jeg rei­se et styk­ke, som til Trond­heim, Ber­gen, Kris­tian­sand eller Stav­an­ger, for å ta noen eksemp­ler, kun­ne det ikke fal­le meg inn å kjø­re bil — med mind­re poen­get er selve turen, ikke det å kom­me fram. En gang kjør­te jeg bil til Syd-Frank­ri­ke. Det var kje­de­lig å kjø­re motor­vei­er gjen­nom Euro­pa. Så da vi skul­le hjem igjen valg­te vi bil­tog. Vi kjør­te til Avig­non (ca 90 km), tok toget til Ham­burg, kjør­te fra Ham­burg til Kiel og tok båten hjem der­fra. Det var mye bed­re enn å kjø­re, og jeg tror fak­tisk ikke det ble så mye dyre­re hel­ler.

Tog eller fly er mye bed­re og nes­ten all­tid bil­li­ge­re enn å kjø­re bil. Tren­ger jeg bil på ste­det, lei­er jeg en. Det­te er en vik­tig grunn til at vi har kjørt så lite med egen bil. Også mens vi had­de bilen kjør­te vi i prak­sis fle­re kilo­me­ter pr år i leie­bil enn i vår egen. Folk som sver­ger til å kjø­re lan­ge strek­nin­ger ten­ker ikke på hva det kos­ter. Ofte er det bil­li­ge­re å fly busi­ness class enn å kjø­re egen bil.

Det­te er skre­vet etter å ha vært bil­fri i en og en halv måned. Jeg får kom­me til­ba­ke med en ny sta­tus­rap­port til vår­en.

Print Friendly, PDF & Email