Andebryst

I går sto ande­bryst på meny­en. Jeg reg­ner ande­bryst som en av mine spe­sia­li­te­ter. Det er et hyg­ge­lig kom­pli­ment når fami­li­en sier at de ald­ri bestil­ler ande­bryst på res­tau­rant, kan­skje med unn­tak for de aller bes­te, for­di de blir all­tid skuf­fet. De får dem bed­re hjem­me.

Det var et ande­bryst fra Gårdsand som lå over fra sist søn­dag (hvor vi valg­te å ste­ke et mind­re enn vi had­de kjøpt inn), og om vi skal være vir­ke­lig pir­ke­te gikk ut på dato i går. For å ta den førs­te av fle­re paren­te­ser: Man skal ikke hen­ge seg alt for mye opp i sli­ke dato­stemp­ler. For kjøtt er pro­ble­met ofte hel­ler at det er for ungt enn for gam­melt. I alle fall så len­ge vi snak­ker om hele styk­ker. Kjøtt­deig og annet opp­malt kjøtt er en annen his­to­rie. Det­te gjel­der i enda stør­re grad for ost. Da tab­loid­pres­sen for noen år siden trå­let butik­ker etter varer som var gått ut på dato, var får loka­le oste­hand­ler litt bekym­ret for om de skul­le kom­me inn­om hans butikk også. For som han sa det: Vi har ost som ikke har gått ut på dato også, men vi kan ikke sel­ge ost som ikke er moden. Men til­ba­ke til ande­brys­tet.

Til­fel­dig­vis skrev Aften­pos­ten om til­be­red­ning av ande­bryst i går, så jeg bestem­te meg for å prø­ve den vari­an­ten de pre­sen­ter­te. Men jeg stus­set jeg vel­dig på deres angi­vel­se av steke­tid. Det­te skri­ver Aften­pos­ten: Con­ti­nue read­ing Ande­bryst