Brompton sykkel — et stykke engelsk ingeniørkunst

Nå har også jeg fått min førs­te Brompton-syk­kel. Vi har hatt en i fami­li­en siden i som­mer, så jeg har kjent den en stund. Men det er min kones syk­kel (burs­dags­pre­sang fra meg). Nå har jeg fått min egen, som jeg har stå­en­de i vår lei­lig­het i Frank­ri­ke. Jeg har også bestilt en for å ha i Oslo, men den har jeg ikke fått ennå. Det er prak­tisk med en slik syk­kel når man skal hen­te bil fra Bil­kol­lek­ti­vet og bilen kan­skje er par­kert noen minut­ters syk­ling unna. Og kjen­ner jeg meg selv rett, så tar det ikke så vel­dig lang tid før jeg kjø­per en til for å ha i Oslo, slik at vi har en hver.

Min erfa­ring med sam­men­legg­ba­re syk­ler ut over den­ne syk­ke­len begren­ser seg til en DBS kom­bi en gang på 70-tal­let. Jeg kan der­for ikke sam­men­lig­ne den­ne syk­ke­len med and­re sam­men­legg­ba­re syk­ler, i alle fall ikke ut fra egen erfa­ring.

Brompton sam­men­legg­ba­re syk­ler er engelsk inge­ni­ør­kunst på sitt bes­te og en syk­kel som er gjen­nom­tenkt til mins­te detalj. For de som er opp­tatt av slikt, så har den også blitt et sti­li­kon, til tross for at den er desig­net av inge­ni­ø­rer og ikke desig­ne­re. Eller kan­skje nett­opp der­for. Her er form full­sten­dig under­ord­net funk­sjon, uten noen form for pynt som bare er der for utse­en­dets skyld.

En sam­men­legg­bar syk­kel med små hjul vil ald­ri kun­ne bli som en van­lig syk­kel. Det er ikke en syk­kel laget for lang­tur og stor fart, skjønt jeg har blitt over­ras­ket over hvor god den fak­tisk er å syk­le på. I det jeg har lest om syk­ke­len har man­ge frem­he­vet at den har den sam­me aksel­av­stand som van­li­ge syk­ler med sto­re hjul, og at det­te gjør den langt mer sta­bil enn and­re sam­men­legg­ba­re syk­ler med sam­me hjul­stør­rel­se. Syk­ke­len har en stiv og sta­bil ram­me, som er helt avgjø­ren­de for syk­ke­lens egen­ska­per. Den er litt mer “ner­vøs” enn en van­lig syk­kel, først og fremst for­di den svin­ger så lett. Men man blir fort vant til den. Og kan­skje har jeg blitt litt lurt av at jeg har en modell som gir en gans­ke opp­reist sitte­stil­ling. Kan­skje vil­le en modell med lave­re sty­re invi­tert til litt mer fart? Jeg vet ikke.

Små hjul tar ikke hind­rin­ger like godt som sto­re. Det er i grun­nen enkel fysikk. Hvis et lite hjul tref­fer f.eks. en for­taus­kant vil det ha mye stør­re vin­kel der hju­let tref­fer, sam­men­lig­net med et stør­re hjul. Det vil tref­fe mer rett på der et stør­re hjul mer vil løf­te seg over. Noen sti­syk­kel er det­te ikke. Men den fun­ge­rer helt greit på det som best må kun­ne karak­te­ri­se­res som kjerre­vei, i alle fall så len­ge man ikke har det alt for tra­velt.

Om jeg hol­der med til det and­re har skre­vet om syk­ke­len, så kan jeg ikke hus­ke å ha sett noen sam­men­lig­nin­ger med and­re sam­men­legg­ba­re syk­ler med til­sva­ren­de hjul hvor ikke Brompton har kom­met ut som den bes­te syk­ke­len.

En sam­men­legg­bar syk­kel vil vans­ke­lig kun­ne bli første­val­get for en syk­kel til dag­lig bruk. Det er den da hel­ler ikke for oss. I Frank­ri­ke er det­te min syk­kel nr 3, etter en hybrid og en lande­veis­syk­kel. I Oslo blir det syk­kel nr 4 etter en hybrid, en vare­syk­kel og en vin­ter­syk­kel (og en lande­veis­syk­kel og en off-road står høyt på ønske­lis­ten). De fles­te turer syk­les på en syk­kel i van­lig stør­rel­se. Skjønt jeg vet at en del har Brompton som sin enes­te syk­kel. Uan­sett er det vel­dig prak­tisk med en sam­men­legg­bar syk­kel som man lett leg­ger inn i baga­sje­rom­met på en bil, tar med på bus­sen eller på toget. Kan­skje kan man til og med kla­re å få den med som hånd­ba­ga­sje på et fly. I alle fall går den greit som van­lig, inn­sjek­ket baga­sje.

For alle som gjer­ne vil kom­bi­ne­re syk­kel og kol­lek­tiv­trans­port er det­te en ide­ell syk­kel. Den er kon­stru­ert i Lon­don, byg­ges i Lon­don og Lon­don er dens hjem­me­mar­ked. Syk­ke­len er utmer­ket om man vil syk­le til under­grunns­sta­sjo­nen, ta med syk­ke­len (uten å beta­le noe eks­tra for den), og syk­le vide­re fra under­grun­nen til ende­lig bestem­mel­ses­sted. Hvis man må frak­te syk­ke­len over en viss avstand, f.eks. over en lang per­rong på sta­sjo­nen før man skal opp rulle­trap­pen, kan man utsty­re den med fire små hjul og tril­le den som en trille­kof­fert med sty­ret som tril­le­hånd­tak. (Vi har ikke sli­ke hjul på våre syk­ler, så jeg vet ikke hvor­dan de fun­ge­rer i prak­sis.)

I Frank­ri­ke bru­ker vi dis­se syk­le­ne når vi skal kjø­re til et sted vi gjer­ne vil gjø­re oss bed­re kjent med. Da par­ke­rer vi bilen og utfors­ker ste­det pr syk­kel. (Ja, vi har nes­ten all­tid en leie­bil når vi er her i Syd-Frank­ri­ke. Selv om vi ikke len­ger eier bil, kjø­rer vi bil når vi har behov for det.) Det er fint å kun­ne syk­le rundt i en by på med­brag­te syk­ler. Min far plei­de tid­li­ge­re å ta med en sam­men­legg­bar syk­kel (av langt sim­ple­re modell en Brompton) når han skul­le på bær­tur. Da kun­ne han kjø­re så langt det var til­latt med bil, og så fort­set­te på syk­kel inn­over skogs­bil­vei­ene til han fant et områ­de med driv­ver­di­ge fore­koms­ter av blå­bær eller tytte­bær.

I tes­ter hvor man har sam­men­lig­net sam­men­legg­ba­re syk­ler har Brompton fått mye skryt for gode kjøre­egen­ska­per. Men det er når man slår den sam­men at den dan­ker ut alle kon­kur­ren­ter. Ingen and­re syk­ler kom­mer i nær­he­ten av å være like kom­pak­te når de er sam­men­slått. Sam­men­slått måler syk­ke­len 585 x 565 x 270mm. Når felg­dia­me­te­ren er ca 40 cm skal det godt gjø­res å få den mind­re. Det er ikke stort mer enn en car­ry on kof­fert. Man kom­mer ikke bort fra at den vei­er noen kilo. Men setet fun­ge­rer som et fint balan­sert bære­hånd­tak når syk­ke­len er sam­men­slått. Det går helt greit å bære syk­ke­len i en hånd og man kan set­te den under skrive­bor­det når man er på jobb. Om man skal si det litt enkelt, så er de fles­te sam­men­legg­ba­re syk­ler laget for å kun­ne gå ned i baga­sje­rom­met på en bil. Brompton er laget for (også) å kun­ne tas med når man rei­ser kol­lek­tiv.

Når man har lært seg å slå den sam­men, tar det kan­skje 15–20 sekun­der å slå den sam­men. Å slå den opp går enda for­te­re.

Syk­ke­len har ingen par­ke­rings­støt­te, noe som hel­ler ikke trengs. Man dyt­ter på en liten hen­del, og vip­per bak­hju­let inn under ram­men, og der­med har man også gjort førs­te trinn i å slå den sam­men.

En klem­me løs­nes, og ram­men bret­tes i to, med for­hju­let ved siden av bak­hju­let. Da er kje­det beskyt­tet mel­lom de to ram­me­de­le­ne, eller kan­skje er hel­ler den som skal bære syk­ke­len beskyt­tet mot kje­det. Man behø­ver ikke å være redd for å få olje fra kje­det på klær­ne når man bærer syk­ke­len.

En klem­me til, og styre­stan­gen bret­tes sam­men.

Til slutt sky­ver man ned setet, og hele pak­ken er “låst”. Setet er i balanse­punk­tet, slik at det fun­ge­rer greit som et bære­hånd­tak når syk­ke­len er slått sam­men. For å unn­gå deler som stik­ker ut kan den ene peda­len vip­pes opp.

Syk­ke­len kan fås i et utall vari­an­ter. Man kan vel­ge tre uli­ke sty­rer. Det mest van­li­ge er M-model­len, som jeg har valgt. Det­te sty­ret gir en gans­ke opp­reist sitte­stil­ling. Men man får den også med et S-sty­re for en litt mer aggres­siv og for­over­lent stil, og en P-sty­re som gir mulig­he­ter for man­ge uli­ke grep på sty­ret. Brompton har annon­sert at de kom­mer med et H-sty­re i 2012, som vil være høy­ere enn sty­re­ne de nå leve­rer. Det vil sær­lig pas­se for høye per­soner (som også kan få syk­ke­len len­ger sete­pin­ne enn stan­dard, om det er nød­ven­dig). Jeg har ikke sett noen bil­der av H-sty­ret, så jeg vet ikke hvor­dan det vil bli seen­de ut.

Den leve­res uten gir eller med 2, 3 eller 6 gir: Et inn­ven­dig nav­gir med tre trinn og/eller et utven­dig med to. Jeg har valgt seks gir. Vi som har ven­net oss til syk­ler med 20–30 gir vil nok kun­ne synes at spran­ge­ne mel­lom gire­ne på en Brompton kan bli litt sto­re. For­de­len med man­ge gir er at man (nes­ten) all­tid kan fin­ne det giret som er akku­rat rik­tig for den far­ten man hol­der eller den bak­ken man vil opp. Med fær­re gir blir trin­ne­ne stør­re for å gi til­strek­ke­lig avstand mel­lom laves­te og høy­es­te gir. Jeg synes Brompton har fun­net en god balan­se her. Hvis man øns­ker er det mulig å få syk­ke­len levert med høy­ere eller lave­re giring enn stan­dard.

Jeg har valgt syk­ler med fast­mon­tert Shi­mano dyna­mo­lys. Glem de gam­mel­dag­se dyna­mo­ene. Her sit­ter dyna­mo­en i for­hjuls­na­vet, og gir ingen merk­bar mot­stand så len­ge det ikke trek­kes strøm. Slår man på lyset blir det stør­re mot­stand i navet og det blir selv­føl­ge­lig litt tyng­re å syk­le. Lys­sys­te­met har også en kon­den­sa­tor som gjør at lyset ikke sluk­ker umid­del­bart når man stop­per. Stop­per man f.eks. foran et kryss vil bak­ly­set fort­set­te å lyse selv om man har stop­pet.

Van­lig­vis fore­trek­ker jeg bat­te­ri­lys. Men dis­se vil man gjer­ne ta av når man set­ter fra seg syk­ke­len, ellers risi­ke­re man at de blir stjå­let. Jeg har glemt å ta med lys når jeg har syk­let ut i dags­lys og hjem i mør­ket, eller ting tok litt len­ger tid enn jeg had­de tenkt og det var blitt mørkt innen jeg skul­le hjem. Like­vel fore­trek­ker jeg van­lig­vis lys som ikke sam­ti­dig vir­ker som en elekt­risk brems på syk­ke­len. Men jeg reg­ner ikke med å syk­le mye i mør­ket med min Brompton, i alle fall ikke langt. Da er det bed­re at lyset er fast på syk­ke­len og er der de gan­ge­ne man har bruk for det. Så får man hel­ler aksep­te­re litt mer rulle­mot­stand de få gan­ge­ne det måt­te bli aktu­elt. Vil man hel­ler ha bat­te­ri­lys, even­tu­elt et kraf­ti­ge­re dyna­mo­lys enn det jeg har valgt, så kan man få det også.

Når man til tider vil bære med seg syk­ke­len, f.eks. inn på et tog, betyr vek­ten en del. Avhen­gig av modell og utstyr vei­er den fra 9 til 12,5 kg. Vil man ha seks gir vil syk­ke­len veie 920g mer enn en syk­kel uten gir. De som er vel­dig opp­tatt av vekt kan få en super­lett ram­me, hvor noen deler er laget av titan i ste­det for stål. Man kan da spa­re 900‑1050 g, avhen­ging av modell. Men titan er et dyrt metall og man beta­ler mye for den­ne vekt­be­spa­rel­sen. For mye etter min smak. Jeg vet ikke pri­sen i Nor­ge, men i Eng­land kos­ter det­te £490 eks­tra. Man skal være mer opp­tatt av syk­ke­lens vekt og ha litt fete­re lom­me­bok enn meg om man skal bru­ke så mye på det­te. Men for all del. Selv om en kilo i seg selv ikke er mye, så kan det bli vel­dig merk­bart når man får en kilo på top­pen av det man ellers bærer. Uan­sett hvor mye eks­tra eller hvor mye man spa­rer i vekt ved de uli­ke opsjo­ne­ne, så er opp­gitt i Bromptons bro­sjy­re.

Brompton viser omsorg for detal­je­ne. En syk­kel­pum­pe er plas­sert på bak­gaf­fe­l­en. Den er så fint plas­sert at det fak­tisk gikk lang tid før vi opp­da­get at det var en pum­pe der. (På en sort syk­kel la vi ikke mer­ke til at det­te sorte røret fak­tisk var en pum­pe. På en blå syk­kel var den let­te­re å leg­ge mer­ke til.)

På den ene gir­skifte­ren har man fun­net plass til en ringe­klok­ke.

Man kan få diver­se ves­ker som er desig­net spe­si­elt for Brompton. Jeg valg­te en S-bag. Man fes­ter en egen, liten bra­kett foran på syk­ke­len (lik for alle bager). I den­ne fes­ter man en ram­me, som bagen hen­ger på. Tar man bagen av den­ne ram­men er det en utmer­ket skul­der­ves­ke. Jeg bru­ker den­ne bagen også når jeg ikke syk­ler. Det fin­nes stør­re bager og det fin­nes en ele­gant doku­ment­ves­ke for den som vil ha den ret­te kon­tor­sti­len.

Kva­li­tet kos­ter. Brompton er ingen bil­lig­syk­kel. Man får sam­men­legg­ba­re syk­ler som kos­ter en god del mind­re enn Brompton. Men man får det man beta­ler for. Det er så man­ge vari­an­ter at det er vans­ke­lig å gi eksakt pris — det kom­mer an på modell og utstyr. I Nor­ge sel­ges syk­ke­len gjen­nom Syk­lis­te­nes lands­for­ening. En 3-girs modell kos­ter 6.990,- hvis man er med­lem av SLF, 8.390 hvis man ikke er med­lem. Vil man ha 6 gir kos­ter den 7.890 og 9.290 for hen­holds­vis med­lem­mer og ikke-med­lem­mer. Sam­men­lig­net med hva man ellers beta­ler for en syk­kel av bruk­bar kva­li­tet er ikke det­te spe­si­elt mye. I en ver­den av bil­lig­pro­duk­ter pro­du­sert i Østen er det fak­tisk gans­ke rime­lig for en syk­kel byg­get for hånd i Eng­land.

For de som øns­ker litt hjelp til å trå, så kom­mer Brompton også med en el-utga­ve. Her er en omta­le av et kit for å byg­ge en motor inn i en Brompton. Brompton avslør­te sitt pro­sjekt i en e-post datert 21.09.2011, så jeg tvi­ler på at den­ne omta­len fra juni i år gjel­der det sam­me pro­duk­tet. Det ser mer ut som et tredje­parts­pro­dukt for å byg­ge om en Brompton. Spe­si­fi­ka­sjo­ner for eBrompton er ikke til­gjen­ge­lig når det­te skri­ves, ut over at den først vil bli til­gjen­ge­lig i UK og Tysk­land i 2012, og først i 2013 i and­re land. De lover også retro­fit­ness, alt­så at man skal kun­ne byg­ge om sin Brompton til en eBrompton. Mer vet jeg fore­lø­pig ikke om den­ne syk­ke­len, men stay tuned.

I dis­se tider hvor blog­ge­re gjer­ne sel­ger seg og omta­ler pro­duk­ter mot beta­ling, vil jeg pre­si­se­re føl­gen­de: Jeg har valgt den­ne syk­ke­len etter å ha under­søkt hvil­ke sam­men­legg­ba­re syk­ler som var til­gjen­ge­li­ge i mar­ke­det. Jeg kjøpt den gjen­nom en for­hand­ler og har betalt van­lig pris for syk­ke­len. Jeg har ikke fore­spei­let noen at jeg vil­le skri­ve om syk­ke­len. Jeg har ingen inter­es­ser i Brompton syk­ler. Jeg er med­lem av Syk­lis­te­nes lands­for­ening, noe jeg mener at alle syk­lis­ter bør være. Om en vik­tig for­ening har inn­tek­ter fra salg av en god syk­kel, synes jeg det er alde­les utmer­ket. Men per­son­lig tje­ner jeg ikke noe på det.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email