Ekstra skatter for finansiering av kollektivtransport m.m.?

Trans­port­øko­no­misk insti­tutt (TØI) har laget en utred­ning for Kom­mu­ne­nes Sen­tral­for­bund (KS) om finan­sie­ring av utbyg­ging av kol­lek­tiv­trans­port i de stør­re byene. Aften­pos­ten har tyde­lig­vis blitt mer tab­lo­id etter for­mat­end­rin­gen på net­tet, og slår til med over­skrif­ten Folk som job­ber i byen kan få kjem­pe­reg­ning på for­si­den (som mode­re­res noe på selve artik­ke­len). Fore­lø­pig har jeg bare ruk­ket å lese rap­por­ten gans­ke over­fla­disk. Rap­por­ten er i alle fall omtalt i Aften­pos­ten og NRK.

Medias omta­le av rap­por­ten er som van­lig tab­lo­id og tenden­siøs. Den model­len som media har tatt tak i er en av tre model­ler som omta­les i rap­por­ten.

Rap­por­ten omhand­ler bare finan­sie­ring av kol­lek­tiv­trans­port. Jeg mener selv­føl­ge­lig at også til­rette­leg­ging for syk­lis­ter er like vik­tig som utbyg­ging av kol­lek­tiv­trans­port. Men stort sett er det bil­lig å byg­ge for syk­kel. Der står det først og fremst på poli­tisk vil­je, ikke på pen­ger. Man får ikke mer vil­je av å inn­føre nye avgif­ter. Aften­pos­tens Erik Hol­lie syn­tes visst det var dyrt når det kos­ter 10.000 kr pr meter å lage syk­kel­vei. Men som res­ten av hans kom­men­tar var også det­te menings­løst sprøyt. Det er plan­lagt 10 km ny motor­vei fra Slep­en­den til Lys­aker. Den er bereg­net til å kos­te 10,2 mrd, om vi hol­der oss til Aften­pos­ten. Det vil si 1 mill pr meter. Dis­se pen­ge­ne kan hel­ler bru­kes til å byg­ge 1.000 km syk­kel­vei.

Et til­tak som ikke nev­nes er å redu­se­res over­fø­rin­ge­ne fra byene til “dis­trikts­kom­mu­ner”. Om jeg hus­ker rett fra­tas Oslo ca 2,1 mrd pr år av den såkal­te “kom­mune­skat­ten” (det er ikke kom­mune­skatt når kom­mu­nen ikke får behol­de pen­ge­ne), som blir “omfor­delt” til “dis­trikts­kom­mu­ner”. Det er en dår­lig løs­ning at bykom­mu­ner først skal tap­pes for skatte­inn­tek­ter som gis til and­re, for der­et­ter å påleg­ge eks­tra­skat­ter for å dek­ke nød­ven­di­ge behov i kom­mu­nen. I det mins­te bur­de poli­ti­ker­ne være ærli­ge nok til å kal­le det stats­skatt og ikke kom­mune­skatt når pen­ge­ne går til sta­ten og sta­ten for­de­ler dem etter sine poli­tis­ke prio­ri­te­rin­ger (og sta­ten prio­ri­te­rer først og fremst de områ­de­ne hvor folk ikke bor). Førs­te til­tak bør være å la kom­mune­skatt være kom­mue­s­katt, ikke en kamu­flert stats­skatt.

Et til­tak som bur­de vært gjen­nom­ført for len­ge siden er å fjer­ne skatte­for­de­len ved par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver. For fem år siden fikk Aften­pos­ten bereg­net at 120.000 har par­ke­ring i Oslo betalt av arbeids­gi­ver og at det­te kos­tet 1 mrd pr år. Nå bereg­nes mulig skatte­inn­tekt til 210 mill.

Rap­por­ten er gans­ke kna­pp i sin omta­le av det­te. Den viser til Not­ting­ham, hvor det er inn­ført en avgift på 3.000 kr pr par­ke­rings­plass, en avgift som beta­les av arbeids­gi­ver. Jeg synes det­te er en dår­lig modell. Par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver er et av de få frynse­go­de­ne som fort­satt er skatte­fritt i Nor­ge. Det­te skatte­fri­ta­ket sti­mu­le­rer til en adferd som man øns­ker å begren­se, og er helt menings­løst. Det vir­ker lite menings­fylt å avgifts­be­leg­ge sli­ke plas­ser på bedrif­tens hånd, og fort­satt la dem være skatte­frie for de ansat­te.

Løs­nin­gen må være at arbeids­ta­ke­re skat­ter av den­ne for­de­len, som man skat­ter av de aller fles­te and­re for­de­ler vun­net ved arbeid. Det er nep­pe for mye å reg­ne ver­di­en av en par­ke­rings­plass i Oslo til 2.000 kr/måned, hvil­ket til­si­er en ver­di på 24.000 kr/år. Inn­tek­te­ne vil bli mye høy­ere, skatte­sys­te­met blir mer rett­fer­dig ved at ikke et fåtall nyter godt av skatte­frie goder og det vil være den som sty­rer adfer­den som får kost­na­den som den­ne adfer­den med­fø­rer. Noe annet er om man i til­legg bør ha en par­ke­rings­av­gift, men den behø­ver ikke nød­ven­dig­vis knyt­tes til arbeids­gi­ve­re.

Men hen­sik­ten med det­te til­ta­ket bør først å fremst være å redu­se­re bru­ken av bil til arbeids­rei­ser, ikke å skaf­fe nye inn­tek­ter.

Jeg tar sjan­sen på å refe­re­re noen tall fra hukom­mel­sen. I dag skjer 3/4 av arbeids­rei­se­ne innen­for Oslo kol­lek­tivt, men bare 1/4 av arbeids­rei­se­ne fra omegns­kom­mu­ne­ne inn til Oslo. Der man vir­ke­lig tren­ger å styr­ke kol­lek­tiv­trans­por­ten er fra omegns­kom­mu­ner inn til Oslo, og sik­kert også til and­re stør­re byer. I Oslo er man­ge­len på jern­bane­ka­pa­si­tet en bety­de­lig flaske­hals. Her har sta­ten svik­tet og viser fort­satt liten vil­je til å gjø­re det som er nød­ven­dig (ny Oslo-tun­nel).

Men skal man ten­ke nye inn­tek­ter må dis­se inn­ret­tes slik at det ikke er de som bor i byene som får den størs­te reg­nin­gen. De som bor uten­for, og som i dag ikke beta­ler skatt til byen de job­ber i, må beta­le sin del. Om jeg nå hus­ker det­te rett, så er det nå slik at sel­skaps­skatt går til sta­ten. Det sam­me gjør arbeids­gi­ver­av­gif­ten. Kom­mu­nen har først og fremst inn­tek­ter fra de som bor i kom­mu­nen, ikke fra de som arbei­der der. Men kom­mu­nen har fort­satt kost­na­de­ne med folk som rei­ser inn fra nabo­kom­mu­ne­ne.

Ut fra en slik betrakt­ning frem­står en øre­mer­ket eien­doms­katt som det dår­ligs­te alter­na­ti­vet (uten der­med å gå inn i den mer gene­rel­le dis­ku­sjo­nen om eien­doms­katt). Sagt litt direk­te må det ikke bli slik at folk som bor i Oslo får en eks­tra skatte­reg­ning for at folk fra Bærum skal kun­ne arbei­de i Oslo og stik­ke av fra reg­nin­gen. En eks­tra inn­tekts­skatt til kom­mu­nen eller fyl­kes­kom­mu­nen vil lett kun­ne vir­ke på sam­me måte. Ser man på krang­lin­gen om utbyg­ging av Kolsås­ba­nen tyder lite på at Akers­hus er sær­lig vil­lig til å ta sin del av reg­nin­gen for et pro­blem befolk­nin­gen i Akers­hus påfø­rer Oslo.

En eks­tra arbeids­gi­ver­av­gift frem­står som mer spi­se­lig. Det er arbeids­rei­ser som gir den størs­te tra­fikk­be­last­nin­gen. Det er åpen­bart attrak­tivt å leg­ge arbeids­plas­ser til Oslo, selv om det inne­bæ­rer langt høy­ere areal­kost­na­der enn om man had­de lagt dem and­re ste­der. Når Sen­ter­par­ti­et har sitt hoved­kon­tor i Akers­gata og land­bruks­be­drif­ten Tine har sitt hoved­kon­tor i Bjør­vi­ka da må det være åpen­bart at loka­li­se­ring sen­tralt i Oslo har for­de­ler som det er verdt å beta­le for.

En eks­tra arbeids­gi­ver­av­gift på en pro­sent skal kun­ne gi Oslo en eks­tra­inn­tekt på 2 mrd (omtrent det sta­ten i dag leg­ger beslag på av Oslos inn­tek­ter fra ordi­nær kom­mune­skatt). Hvis man beta­ler 500.000 i lønn utgjør det 5.000 kr pr år. Vi får sik­kert mye hyl og skrik om at det­te tru­er arbeids­plas­ser om noe slikt skul­le bli inn­ført. Men jeg tror ærlig talt ikke så mye på det. Noen av de høy­est løn­ne­de og mest lønn­som­me job­be­ne er i Oslo, og jeg tror nok de tåler en slik avgift. Kut­ter man ut de gra­tis par­ke­rings­plas­se­ne for ansat­te har man alle­re­de spart inn en bety­de­lig del av det­te belø­pet. Skul­le en mar­gi­nal økning i kost­na­de­ne gjø­re at noen fle­re arbeids­plas­ser etab­le­res uten­for Oslo, så er vel ikke det et stort pro­blem.

Det er fore­slått at en slik arbeids­gi­ver­av­gift bare skal gjel­de for bedrif­ter med minst ti ansat­te. Jeg ser ikke helt poen­get med det. Det vil i prak­sis bety at kost­na­de­ne med å anset­te per­son nr 10 blir 10% høy­ere enn for and­re nye ansat­te. Man vil nok også kun­ne se en del krea­ti­ve løs­nin­ger for å hol­de antall ansat­te under 10 per­soner. Den­ne type løs­nin­ger invi­te­rer til avgifts­til­pas­se­de orga­ni­sa­sjons­struk­tu­rer. Rap­por­ten drøf­ter ikke det­te pro­ble­met.

En stor del av de med høy­est inn­tekt, størst biler og dyrest par­ke­rings­plas­ser er ikke ansatt. De er nærings­dri­ven­de. Et even­tu­elt sys­tem med arbeids­gi­ver­av­gift må inn­ret­tes slik at den også fan­ger opp nærings­dri­ven­de, og den må være slik at den­ne avgif­ten går til den kom­mu­nen eller fyl­kes­kom­mu­nen der virk­som­he­ten dri­ves, ikke der den nærings­dri­ven­de bor. Hvor­dan det­te i prak­sis kan og bør løses, har jeg ingen mening om. Rap­por­ten dis­ku­te­rer ikke det­te spørs­må­let.

Jeg er ambi­va­lent når det gjel­der kol­lek­tiv­av­gift ved eien­doms­ut­vik­ling. Man kan godt argu­men­te­re for at den som byg­ger ut nye områ­der også må kalk­u­le­re inn kost­na­der til nød­ven­dig infra­struk­tur. Men det vir­ker ikke umid­del­bart rime­lig at de som flyt­ter inn i nybyg­de boli­ger skal få en slik reg­ning, mens de som bor i gam­le bolig­om­rå­der med dår­lig utbygd kol­lek­tiv­trans­port skal kun­ne sen­de den­ne reg­nin­gen til hele fel­les­ska­pet. Jeg leg­ger til grunn at det først og fremst er arbeids­rei­ser som fører til behov for utbyg­ging av kol­lek­tiv­trans­port, og da er kan­skje den bes­te løs­nin­gen å leg­ge kost­na­de­ne på arbeids­plas­sen, ikke på boli­gen.

Jeg har anty­det en par­ke­rings­av­gift. Par­ke­rings­plas­ser fører til bil­tra­fikk, men det er ikke spe­si­elt knyt­tet til arbeids­plas­ser. Kjøpe­sent­re med sto­re par­ke­rings­an­legg fører til økt bil­tra­fikk. Det sam­me gjør par­ke­rings­plas­ser for ansat­te. Er det en tomt som lig­ger brakk, ser vi at den raskt gjø­re om til par­ke­rings­plass. Hva slags regu­le­rings­be­hand­ling som leg­ges til grunn når områ­der tas i bruk til par­ke­ring, vet jeg ikke. Men uan­sett kun­ne man gjer­ne leg­ge en avgift på sli­ke par­ke­rings­plas­ser. Utford­rin­gen vil være å skjer­me beboer­par­ke­ring. Det bør ikke være en eks­tra avgift på å eie bil om man bor i by, selv om man kan leg­ge avgift på bruk av bil i byer. Hvor­dan det­te kan gjen­nom­fø­res, har jeg ikke noen mening om.

 

Print Friendly, PDF & Email