Utgangspunktet for denne kommentaren er en Twitter-diskusjon, hvor Geiralex og Per B Løvsletten bl.a. hevder at jeg avviser all kritikk mot syklister ved å peke på noe verre som bilister gjør, og at jeg mener unger har å passe seg for syklister. Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av dette og kritikerne har heller ikke kommet med noe konkret som underbygger det de sier.

La en ting være helt klart: Syklister skal opptre hensynsfullt i trafikken, akkurat som alle andre trafikanter. Det er syklister som ikke gjør det. Det er dessverre en del med store og oppblåste ego der ute, som mener at JEG skal fram og de andre har å flytte seg for MEG. Vi møter dem som “Tour de Finance” syklister som hver dag prøver å sette personlig rekord på strekningen hjemmefra til jobb  (eller hjem igjen), vi møter dem i skiløypene og vi møter dem selvfølgelig bak rattet i deres dyre biler. Jeg forsvarer dem ikke, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det.

Men syklistene er ikke de eneste som skal ta hensyn. Dessverre har vi i Norge et vegvesen som er preget av forstenede hjerner, som holder fast ved idiotløsningene gang- og sykkelvei. Fotgjengere og syklister har helt ulike behov og det er feil å trenge dem sammen på det samme området. Men når så galt stadig vekk skjer, så betyr det at fotgjengere og syklister må ta hensyn til hverandre. En gang- og sykkelvei er ikke et fortau, og fotgjengere kan ikke oppføre seg som om de er på et fortau. En syklist må selvsagt også ta høyde for at fotgjengere ikke skjønner hva slags vei de går på, og være forsiktig. Men det unnskylder ikke fotgjengerne og skyver ikke alt ansvar over på syklisten.

Dårlig tilrettelegging og dårlige løsninger skaper konflikter. Udugelige trafikkplanleggere som fortsatt betrakter sykkel som et leketøy skaper dessverre stadig nye konfliktsoner. Fortsatt synes det overordnede målet å være at syklene ikke skal komme i veien for bilene, man er lite opptatt av å skape god fremkommelighet og gode forhold for syklister. Dessverre er ulykker vanskelig å unngå med så dårlige løsninger, men heldigvis fører sammenstøt mellom fotgjengere og syklister sjelden til alvorlige skader.

Noe av det jeg reagerer på og har tatt til motmæle mot, er politiets og medienes demonisering av syklister. Ryggmargsrefleksen er at syklene må bort eller sykling begrenses. Nå sist har det dukket opp som et spørsmål om en fartsgrense på 15 km/t for syklister ved Store Stokkavannet i Stavanger. I det klippet som vises er det to jenter som hopper til side når det kommer en syklist. De gikk akkurat slik man ikke bør gå når man deler veien: Som om de eide hele veien selv, fullstendig uten tanke på at det kan komme trafikk bakfra i større fart. Ellers sier de som blir intervjuet stor sett at det ikke er noe problem.

Det er ikke noen ukjent situasjon for syklister at fotgjengere virrer rundt i en gang- og sykkelvei, eller endog en sykkelvei de få stedene der dette finnes, som hodeløse høns — gjerne med musikk på øret slik at de ikke hører syklister som varsler. I alle fall ikke syklister som varsler på lovlig vis med sykkelklokke. Om noen bruker AirZound eller noe tilsvarende for å varsle, blir de nok hørt. Men de er ikke lovlige i Norge. Hadde syklister hatt noe ordentlig å varsle med kunne man jo ha risikert at selv bilister hadde hørt dem, og det er som kjent ikke meningen.

Men vi har hørt det så mange ganger før. Når folk går seks i bredden på en skogsbilvei i Nordmarka slik at det er umulig å passere, og ikke flytter seg på signal fra en syklist, da blir fotgjengeren i følge media meid ned av en syklist. Det er kjedelig at slikt skjer. Men også fotgjengere må ta hensyn til at de deler veien blant annet med syklister. Når de ikke gjør det får det dessverre noen ganger uheldige konsekvenser. Når det i media fremstilles som om det bare er syklisten som er problemet her, blir det helt feil.

Barn er barn og oppfører seg som barn. Men voksne har et ansvar. Mange ville vel ropt på barnevernet om foreldre lot barn bruke en vei med biltrafikk som lekeplass. Men når barn bruker en gang- og sykkelvei som lekeplass og dessverre blir påkjørt av en syklist, da klarte Bergens Tidende å fremstille det som om problemet var en råsyklist.  (At syklisten bare syklet videre etter ulykken er en helt annen sak, det er selvfølgelig helt uaksepetabelt.) Man kan ikke klandre barna. Men foreldrene som sto sutrende fram i avisen burde ikke få sympati, men en solid dose pepper som uansvarlige foreldre.

Selvfølgelig burde politikerne i Stavanger og andre steder skamme seg for sin tafatthet, og snarest forsøke å rette opp problemet ved å anlegge en sykkelvei for transportsyklister som gjør at problemet unngås. Om nødvendig får man fjerne noen parkeringsplasser og kjørefelt for biler. Samfunnet er tjent med at folk lar bilen stå og velger sykkelen i stedet. Men sidrompa norske politikere vil heller begrense syklingen. Norge er et u-land og en sinke på sykkelfronten.

Det er like ille andre steder. I Oslo er det skiltet sykkeltrase tvers gjennom Frognerparken, på veier som ut fra NRKs bilder synes å være langt dårligere enn veiene langs Stokkavannet. Jeg sykler der ganske ofte, men sykler da som om jeg sykler på gangvei til tross for skiltingen. På en turvei må turgåere ta hensyn til at de deler veien med bl.a. syklister. I en park, i alle fall om vi holder store parker med egne sykkelveier, som Hyde Park og Central Park, utenom, skal folk ikke behøve å tenke på syklister. Foreldre skal kunne la barn mate endene uten å måtte bekymre seg for om det kommer syklister i stor fart.

Medienes demonisering av syklister forsterker den feilaktige oppfatningen om at fotgjengere kan virre som de vil, og at syklister er bøllete fantomer i kondomdrakt. Men man venter ikke så mye av media. Til tross for floskler om ytringsfrihet og det frie ord, er media mer opptatt av at produktet selger enn hva det inneholder. Konflikter og syndebukker selger, derfor skaper media dem, også der de ikke finnes. Nyanserte fremstillinger selger ikke, og er derfor ikke interessante for media.

Det er slik sett langt mer alvorlig at politiet og ansvarlige i Vegdirektoratet bidrar aktivt til sykkelhetsen. Oslopolitiet har jevnlig hatt kontroller rettet mot syklister som blant annet sykler på rødt lys. Man skal ikke sykle på rødt lys. Det er så farlig, sier Oslopolitiet om hvorfor de har slike kontroller. Men da jeg gikk gjennom en rapport om trafikkulykker i Oslo fant jeg ikke en eneste ulykke som kunne forklares med at syklisten syklet på rødt. Det er bilister, ikke syklister som dreper og skader fotgjengere. Det er også bilister som dreper og skader syklister. Men målrettede aksjoner mot bilister som opptrer hensynsløst overfor syklister, det har visst aldri Oslopolitiet funnet grunn til å ha. For bilister er “nyttige” og hellige, både for politiet og politikerne.

Bergenspolitiet fikk for en tid tilbake store oppslag om fartskontroller for å ta disse forferdelige råsyklistene. Tenk, noen syklet hele 22 km/t på en gang- og sykkelvei. Skrekk og forferdelse! Tenk at syklister kan holde en så vanvittig uforsvarlig fart som 22 km/t på en vei som i følge Vegdirektoratet er laget for at syklister skal kunne holde en hastighet på opp til ca 20 km/t. De er i følge Vegdirektoratet et moderat tempo. Samferdselsdirektør Ove Foldnes i Bergen følger opp politiet med å si at syklister må finne seg i at man fortsetter å lage gang- og sykkelveier. For separate gang- og sykkelfelt koster penger (hva koster bilvei?). Stakkars bergensere, som må leve med et slikt politi og en slik samferdselsdirektør!

Det er ikke særlig mye bedre i Oslo. Etter en dødsulykke for noen år siden var politiet svært så raskt ute med å unnskylde bilisten med at han ble blendet og at syklisten kom i stor fart — som om ikke bilistens aktsomhetsplikt skjerpes når det er dårlig sikt. I den aktuelle saken ble bilføreren senere dømt for uaktsomt drap, og det skal faktisk en del til før en dødsulykke fører til en slik dom. Syklistens sykkelcomputer viste at han de siste 103 meterne før ulykken hadde holdt en gjennomsnittsfart på 31 km/t, og som retten påpekte var fartsgrensen på stedet 50 km/t — også for syklister. Men mens 30 km/t regnes for meget sakte for en bil, synes tydeligvis politiet at det er veldig fort på sykkel og unnskyldte bilisten overfor media. Selv når syklisten helt uforskyldt blir påkjørt, fremstilles det som om det er syklistens skyld. Det samme gjorde politiet i en lignende ulykke i Tønsberg, men hvor utfallet heldigvis ikke var like tragisk. I følge tilgjengelig dokumentasjon skyldes de fleste ulykker mellom sykkel og bil at bilisten ikke overholder sin vikeplikt. Likevel slenger politiet ut udokumenterte påstander om at syklistene ofte har skylden. Og mediene sluker det rått og gir det store overskrifter.

Også avdelingsdirektør Guro Ranes i Vegdirektoratet slengte ut en påstand om syklistene ofte har skylden. Det viste seg at det hele var synsing basert på det hun mente å kunne se fra sitt kontorvindu. Det er ikke overraskende at forholdene for syklister i Norge er ganske håpløse når det er slike folk som har ansvaret for hvordan trafikk tilrettelegges i dette landet.

Det er heldigvis ikke mange alvorlige ulykker mellom syklister og fotgjengere. Men en ulykke er likevel tragisk, selv om den kanskje ikke fører til noe mer alvorlig enn en brukken arm. Der det skjer er som regel i alle fall en viktig del av årsaken elendig tilrettelegging. Et håpløst eksempel er bussholdeplassen ved Skøyen i Oslo. Her har det vært flere episoder, noen me personskade. Her har man prestert å anlegge en bussholdeplass slik at folk går rett fra bussholdeplassen og rett ut i det som må være Norges mest trafikkerte sykkelvei. Det er ikke vanskelig å være enig med 83 år gamle Inger Østbye Hansen, som ble påsyklet på dette stedet:

“Det er helt idiotisk å ha en bussholdeplass hvor passasjerene må passere sykkelfeltet. Dette er livsfarlig og veldig dårlig planlegging fra kommunens side, påpeker 83-åringen.

(…)

– Det er ganske forsmedelig å bli kjørt ned på denne måten. De som kjører på folk har skyld, men det har myndighetene også, på grunn av dårlig tilrettelegging, sier hun.”

Men når de som er ansvarlige kommer med et håpløst skrivebordsvar som dette, kan man neppe vente mye forbedring, verken her eller andre steder:

“Stojgniew Kozlowski i Statens Vegvesen, som drifter bussholdeplassen på Sjølyst, ser derimot ikke på dette som noe problematisk.

– Leskuret er plassert på fortauet og skiller seg ikke ut fra de andre holdeplassene i området.  Vi har aldri hatt noen problemer med holdeplassene der, sier han.”

Det er ikke noe som varsler de som går av bussen at de bør se seg for og passe seg før de går ut i den veien. Fra bussholdeplassen kan det lett oppfattes som om det skulle være fortau. Det er heller ikke noe som varsler syklistene om at det her er en bussholdeplass med fare for kryssende fotgjengere. Vegdirektoratet lever fortsatt i den tro at sykkel er et leketøy, og mener at et er unødvendig å varsle syklister ved å sette opp skilt. De har en gang sludret rundt kaffemaskinen i Vegdirektoratet, og det er tilstrekkelig til at den etaten mener at de har vurdert spørmålet og har kommet til at skilter er unødvendig. Med slike myndigheter ber man dessverre om ulykker.

Selvfølgelig skal syklistene ta hensyn. Det gjelder generelt at man skal avpasse farten etter forholdene. Det betyr ideelt sett at man skal tilpasse farten etter at det er idiotløsninger og at fotgjengere svimer tankeløst rundt i sykkelveien. Men vi lever ikke i en ideell verden. Derfor forsøker man på andre områder å fjerne trafikkfeller. Man er f.eks. veldig opptatt av å sette opp midtdelere på veier hvor de egentlig ikke har annen funksjon enn å hindre at bilister foretar uansvarlige forbikjøringer. Hadde de bare kjørt forsvarlig hadde det ikke skjedd ulykker og vi kunne glemme midtdelerne. Man kunne bare ha sagt at bilistene må ta hensyn, og da hadde vi vel ikke hatt alvorlige trafikkulykker i det hele tatt. Men vi lever ikke i en ideell verden. Likevel lager de ansvarlige myndigheter stadig nye trafikkfeller for syklister og viser liten vilje til å fjerne gamle trafikkfeller. Med de holdninger som Stojgniew Kozlowski og Ove Foldnes gir uttrykk for er det liten grunn til å være optimistisk. Vegmyndighetene tar dessverre ikke sykkel å alvor.

Syklister skal opptre hensynsfullt, det er udiskutabelt. Men andre trafikanter, også fotgjengere, skal også ta hensyn til syklister når man ferdes på et område beregnet for blandet trafikk. Vi kan mislike de dårlige trafikkløsningene, men må dessverre leve med dem. Når politiet og media stadig demoniserer syklister og ensidig legger skylden på dem, da gir man helt feil signaler. Da forsterker de den misoppfatning at fotgjengere ikke behøver å ta hensyn på gang- og sykkelveier. Da sier jeg, hei! stopp! fotgjengere og andre må også ta hensyn — uten at det unnskylder hensynsløse syklister.