Oslopolitiet er blant syklistenes verste fiender!

Jeg har fle­re gan­ger skre­vet at poli­ti­et er en syk­kel­fiendt­lig etat, om menings­løse kon­trol­ler som gren­ser til for­føl­gel­se, at poli­ti­et feil­be­skri­ver syk­kel­ulyk­ker ved at de sky­ver skyl­den over på syk­lis­ter der bilis­ten ikke over­holdt vike­plikt, osv. Vide­re har Oslo­po­li­ti­et vært den størs­te bremse­klos­sen når det gjel­der å opp­he­ve enveis­kjø­ring for syk­lis­ter i gater som ellers er enveis­kjørt. Men det er ver­re enn som så. I sin iver etter å iva­re­ta bilis­te­ne er Oslo­po­li­ti­et ansvar­lig for noen av de ver­ste syk­kel­fel­le­ne i Oslo.

Når det gjel­der tra­fikk­plan­leg­ging i Oslo lever vi dess­ver­re i en om ikke poli­tistat, så i alle fall poli­tiby. I Oslo er det poli­ti­et som har skilt­myn­dig­het. Det­te føl­ger av skilt­for­skrif­ten § 28, som lyder:

1. For offent­lig og pri­vat veg i kom­mu­ne­ne Oslo, Ber­gen, Trond­heim, Stav­an­ger, Kris­tian­sand, Tromsø og Dram­men kan poli­ti­et tref­fe ved­tak om å set­te opp eller å ta ned
a)    for­buds­skilt og påbuds­skilt unn­tatt skilt som omfat­tes av bestem­mel­se­ne i § 26 og § 27,
b)    skil­te­ne 508 «Kol­lek­tiv­felt», 509 «Sam­bruks­felt», 510 «Slutt på kol­lek­tiv­felt», 511 «Slutt på sam­bruks­felt », 512 « Holde­plass for buss », 513 « Holde­plass for spor­vogn », 514 « Holde­plass for dro­sje », 518 « Gang­veg », 520 « Syk­kel­veg », 521 « Syk­kel­felt », 522 « Gang- og syk­kel­veg », 526 « Enveg­skjø­ring », 548 « Gågate », 550 « Slutt på gågate » og 552 « Par­ke­ring », og
c)    even­tu­el­le under­skilt til dis­se.

Som utøven­de myn­dig­het kun­ne man tro at poli­ti­ets opp­ga­ve her var begren­set til å påse at det skil­tes rik­tig i for­hold til gjel­den­de regu­le­ring. Men Oslo­po­li­ti­et har til­tatt seg en myn­dig­het langt ut over det­te. De over­prø­ver ved­tatt regu­le­ring i sin iver etter å ta vare på deres ven­ner, bilis­te­ne. Jeg har man­ge gan­ger kri­ti­sert Oslo kom­mu­ne. Oslo kom­mu­ne for­tje­ner mye kri­tikk for sin mang­len­de og halv­hjer­te­de syk­kel­sat­sing. Men jeg har nok kom­met til å sky­te på Jøran Kall­myr og hans for­gjen­ger Peter N. Myh­re i saker hvor poli­ti­et har vært syn­de­ren.

Kom­mune­re­vi­sjo­nen kom 14. juni i år med en rap­port om hoved­syk­kel­vei­net­tet i Oslo. Den­ne inne­hol­der mye inter­es­sant les­ning, ikke minst om poli­ti­ets destruk­ti­ve rol­le i arbei­det med å få bed­re for­hold for syk­lis­ter i Oslo. Kom­mune­re­vi­sjo­nen under­søk­te kon­kret tre syk­kel­ve­istrek­nin­ger i Oslo, slik at rap­por­ten ikke på noen måte gir noe full­sten­dig bil­de av til­stan­den. De tre under­søk­te strek­nin­ge­ne er:

• Rute Øst­re Aker vei og deler av Rute Grøn­land (fra Ring 3 til Grønland)6
• Rute Sogns­vei­en fra Sogns­vann til sen­trum
• Rute Sørke­dals­vei­en fra Røa til sen­trum

Jeg har tid­li­ge­re pekt på at når syk­kel­felt for­svin­ner før kryss for å gi plass til et eks­tra kjøre­felt, så er det selve sym­bo­let på at bilis­ter prio­ri­te­res foran syk­lis­ter. Det hol­der jeg fast ved. Men før jeg les­te Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port var jeg ikke klar over at det Oslo­po­li­ti­et og ikke FrP-byrå­de­ne som had­de ansva­ret for det­te. I Kom­mune­re­vi­sjo­nens rap­port kan vi lese på s. 20–21:

Bil­de 15 viser at syk­kel­fel­tet i krys­set mel­lom Ulle­våls­vei­en og St. Olavs gate ble avslut­tet et styk­ke før krys­set, og at det i krys­set var to kjøre­felt, ett for tra­fi­kan­ter som skul­le kjø­re rett fram og ett for venstre­svin­gen­de tra­fi­kan­ter. Den davæ­ren­de Sam­ferd­sels­eta­ten har opp­gitt til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­ti­et i enkel­te til­fel­ler ikke har øns­ket å føre syk­kel­felt fram til kryss, for­di det­te kan føre til kødan­nel­se og redu­sert tra­fikk­sik­ker­het. Poli­ti­et har over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen utdy­pet det­te syns­punk­tet på føl­gen­de måte: “Syk­lis­te­ne bør inn­ord­ne seg med tan­ke på sin vide­re ferd før de når frem til krys­set, slik at syk­lis­ter som eksem­pel­vis skal til venst­re ikke blir en fare for øvrig tra­fikk som eksem­pel­vis skal rett frem. Vide­re vil det kun­ne opp­stå kon­flik­ter ved tra­fikk som ev. svin­ger til høy­re og krys­ser syk­lis­tens kjøre­ret­ning.”

Når poli­ti­et er opp­tatt av tra­fikk­sik­ker­het er det åpen­bart at det ikke er syk­lis­te­nes tra­fikk­sik­ker­het de er opp­tatt av. Det sier vel det mes­te om Oslo­po­li­ti­ets prio­ri­te­rin­ger at de mener det er vik­ti­ge­re å hind­re at bile­ne lager kø, enn sik­ker­het for syk­lis­ter.

En av Oslos man­ge håp­løse syk­kel­løs­nin­ger pas­se­rer Ulle­våls­vei­en 15. Her for­svin­ner syk­kel­fel­tet for å gi plass til en sær­de­les tra­fikk­far­lig laste­sone. Igjen er det Oslo­po­li­ti­et som er hoved­syn­de­ren. På s. 21 kan vi lese:

Avbrudd i syk­kel­felt for å gi plass til vare­le­ve­ring e.l.

I Rute Sogns­vei­en var det ett eksem­pel på at syk­kel­felt ble avslut­tet og erstat­tet med et kor­te­re strekk skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt, som illust­rert på bil­det under. Syk­kel­fel­tet star­tet igjen ved skil­tet (skilt 521 Syk­kel­felt) som er mar­kert på bil­de 17.

Det er for­budt å stan­se i syk­kel­felt, unn­tatt for buss eller spor­vogn på holde­plass, jf. for­skrift om kjø­ren­de og gåen­de tra­fikk (tra­fikk­reg­le­ne) § 16 g. Skilt 372 Par­ke­ring for­budt angir for­bud mot par­ke­ring på den siden av vei­en hvor skil­tet er satt opp. I gater og på strek­nin­ger hvor par­ke­rings­for­bud er inn­ført, er kort­va­rig stans for av- og påles­sing og av- og påstig­ning til­latt, og par­ke­rings­for­bu­det hind­rer der­for ikke vare­le­ve­ring. Det­te fører i prak­sis til at det blir et brudd i syk­kel­fel­tet der biler kan stan­se langs for­taus­kan­ten, noe også bil­de 17 viser at skjer. Det er ikke angitt at syk­kel­felt avslut­tes, og det fram­går der­for ikke klart om syk­kel­fel­tet er avslut­tet, om det er et mid­ler­ti­dig avbrudd eller om opp­mer­kin­gen av syk­kel­fel­tet er slitt bort.

Den davæ­ren­de Sam­ferd­sels­eta­ten opp­lys­te til Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­ti­et og eta­ten har hatt ulikt syn på skil­tin­gen på den nevn­te strek­nin­gen i Ulle­våls­vei­en. Sam­ferd­sels­eta­ten øns­ket å anleg­ge syk­kel­felt langs hele strek­nin­gen, mens poli­ti­et øns­ket å prio­ri­te­re vare­le­ve­ring. Eta­ten vis­te over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen til at til­sva­ren­de var til­fel­le i Ste­ners­gata, og at det beg­ge ste­der var skil­tet med par­ke­ring for­budt­skilt. Iføl­ge poli­ti­et, kan det på strek­nin­ger med syk­kel­felt være et spørs­mål om det skal være et opp­hold i syk­kel­fel­tet med par­ke­ring for­budt-skilt for å til­rette­leg­ge for vare­le­ve­ring til butik­ker og lig­nen­de. Det­te vil nød­ven­dig­vis redu­se­re fram­kom­me­lig­he­ten for syk­lis­ter. Poli­ti­et la vekt på at det ikke var aktu­elt med vare­le­ve­ring på for­tau, for­di det­te vil­le tvin­ge de myke tra­fi­kan­te­ne ut i kjøre­ba­nen. Poli­ti­et pre­si­ser­te over­for Kom­mune­re­vi­sjo­nen at poli­ti­et er opp­tatt av å iva­re­ta hel­he­ten i tra­fikk­bil­det – det­te inne­bæ­rer at man ikke bare kan iva­re­ta én grup­pe, som syk­lis­te­ne; også hen­sy­net til de øvri­ge tra­fi­kan­te­ne må iva­re­tas.”

Jeg har tid­li­ge­re påpekt at reg­le­ne om når syk­kel­felt slut­ter er høyst ukla­re, og at det der­for er uklart hva som egent­lig gjel­der uten­for Ulle­våls­vei­en 15. Det­te under­stre­kes av at Byrå­det og poli­ti­et er ueni­ge om reg­le­ne her. Hvor­dan skal da en stak­kars syk­list opp­fat­te situa­sjo­nen?

Ste­ners­gt har jeg tid­li­ge­re kom­men­tert her og her.

Jeg har også blitt for­talt at Oslo­po­li­ti­et had­de en stor omsorg for bilis­te­nes par­ke­rings­mu­lig­he­ter i Wer­ge­lands­vei­en, og at det er Oslo­po­li­ti­et som har ansva­ret for at syk­kel­fel­tet opp­hø­rer mel­lom St. Olavs gt og Park­vei­en. Men her mang­ler jeg doku­men­ta­sjon, så jeg kan ikke inne­stå for at det­te er rik­tig.

Oslo­po­li­ti­et synes å lide av kro­nisk kunn­skaps­ve­gring, i alle fall når det gjel­der til­rette­leg­ging for syk­kel. Man sto­ler på egen syn­sing og for­dom­mer frem­for å lære av erfa­rin­ger fra and­re land. Men det er vel helst mot­vil­je mot syk­lis­ter og kjær­lig­het til bilen som sty­rer deres prio­ri­te­rin­ger.

Bysty­ret ved­tok i 2006 at man skul­le sør­ge for at syk­kel­felt ikke for­svin­ner foran vei­kryss. Jeg har tid­li­ge­re skre­vet at Byrå­det har sabo­tert det­te ved­ta­ket, men det viser seg at poli­ti­et var sabo­tø­ren i det­te til­fel­let. Man har øns­ket å prio­ri­te­re syk­lis­ter høy­ere, og det må selv­føl­ge­lig gå på bekost­ning av bilis­te­ne. Det hører ikke hjem­me i et demo­kra­tisk sam­funn at poli­ti­et skal kun­ne set­te til side ved­tak fat­tet i demo­kra­tis­ke orga­ner, slik de har gjort i fle­re syk­kel­sa­ker. Vil man gi prio­ri­tet til syklsi­ter betyr det nød­ven­dig­vis mind­re plass til biler og der­med mer kø, om bilis­te­ne ikke går over til annen trans­port.

Som skilt­myn­dig­het skal selv­føl­ge­lig poli­ti­et påse at skil­tin­gen er i hen­hold til gjel­den­de reg­ler. De skal ikke end­re prio­ri­te­rin­ge­ne i regu­le­rin­ge­ne. En uklar bestem­mel­se i en for­skrift kan ikke gi poli­ti­et hjem­mel til å over­prø­ve valg­te orga­ners prio­ri­te­rin­ger i byut­vik­lin­gen, slik de har gjort i Oslo.

De tid­li­ge­re byrå­de­ne Peter N Myh­re og Jøran Kall­myr har fått mye og vel for­tjent kri­tikk for mang­len­de til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. Men hel­ler ikke de kan hol­des ansvar­lig for Oslo­po­li­ti­ets ugjer­nin­ger. Så Peter N Myh­re og Jøran Kall­myr, jeg bekla­ger at jeg har gitt dere skyl­den for for­hold hvor poli­ti­et har hind­ret byrå­det i å gjen­nom­føre til­tak.

På et møte i regi av Syk­lis­te­nes lands­for­ening avd Oslo før kom­mune­val­get, sa Venst­res Odd Einar Dørum at Oslo det var vel­dig uhel­dig for Oslo at poli­ti­et har skilt­myn­dig­het. Det er ikke vans­ke­lig å være enig i det­te. Det er bare så synd at en poli­ti­ker som både har vært sam­ferd­sels- og jus­tis­mi­nis­ter ikke sør­get for å ryd­de opp da han had­de mulig­he­ten.

Oslo­po­li­ti­et kla­ger over man­gel på res­sur­ser. Man bør kun­ne hjel­pe dem litt ved å fri­ta Oslo­po­li­ti­et for opp­ga­ven med å være skilt­myn­dig­het i Oslo.

Print Friendly, PDF & Email