Munch og Bjørvika — et uverdig politisk spill

Oslos poli­ti­ke­re er i ferd med å byg­ge et nytt monu­ment: Et monu­ment over sin egen udug­le­lig­het. Ver­dens­kunst­ne­ren Edvard Munch sen­des ut på en ny ørken­vand­ring sam­men med sam­lin­gen til Rolf Ste­ner­sen.

Saken hand­ler ikke så mye om Lamb­da. Jeg har ald­ri vært begeist­ret for det byg­get, og had­de gjer­ne sett at man had­de valgt et annet. Det hand­ler om Edvard Munch, det hand­ler om Oslo og det hand­ler om Nor­ge. Jeg aksep­te­rer at jury­en valg­te noe annet enn det jeg vil­le ha fore­truk­ket. Nå hand­ler det om å kom­me vide­re og gi Edvard Munch det muse­um han for­tje­ner.

Det kan godt hen­de at det kun­ne ha blitt byg­get et utmer­ket Munch-muse­um på Tøy­en. Men poli­ti­ker­ne har prio­ri­tert par­ke­rings­plas­ser og sir­kus frem­for et ordent­lig muse­um. Det gjor­de også AP/SV, da de satt med byråds­mak­ten. De kun­ne sik­kert ha byg­get et flott Munch-muse­um. Men de gjor­de det ikke.

Noen har i twit­ter­de­bat­ten rundt det­te vist til at man må etab­le­re bred poli­tisk støt­te for sto­re saker, og at Høy­re der­med har svik­tet når de ikke har søkt alli­an­se med AP i den­ne saken. Jeg for­står ikke grunn­la­get for den­ne kri­tik­ken. Jeg har ikke inn­trykk av at det var noe bredt poli­tisk grunn­lag i Oslo for å plas­se­re Ope­ra­en i Bjør­vi­ka, før sta­ten grep inn og over­styr­te lokal­po­li­ti­ker­ne i Oslo. (Kan­skje er det noe slikt som må til for å sik­re Edvard Munch også?). Og uan­sett lig­ger det i sakens natur at man i en koa­li­sjon først og fremst alli­e­rer seg med sine koa­li­sjons­part­ne­re. I regje­ring vil AP langt hel­ler kom­me til en enig­het med SV og SP enn å byg­ge alli­an­se med f.eks. Høy­re i Stor­tin­get. På sam­me måten alli­er­te Høy­re seg med FrP i Oslo­po­li­tik­ken. Man kun­ne gjer­ne være uenig i den poli­tik­ken de sto for, men ikke kri­ti­se­re dem for at byråds­part­ner­ne søker å kom­me fram til noe de kan stå for i fel­les­skap.

De som har svik­tet i den­ne saken er først og fremst det kul­tur­fiendt­li­ge FrP, anført av den poli­tis­ke sli­må­len Carl I Hagen. Det er de som har løpt fra den avta­len som var inn­gått, og der­med har satt saken i spill på nytt. Det for­tel­ler det mes­te om hvor lite FrPs ord er verdt når Carl I Hagen under­stre­ket at det var den for­ri­ge bystyre­grup­pen i FrP som had­de inn­gått avta­len, og at den nye FrP-grup­pen ikke var bun­det av avta­ler som FrP tid­li­ge­re had­de inn­gått.

Når FrP har svik­tet er spørs­må­let om i alle fall et til­strek­ke­lig antall poli­ti­ke­re fra AP og/eller SV kla­rer å vise seg sto­re nok til å si at Edvard Munch er vik­ti­ge­re enn det poli­tis­ke spil­let. De reel­le alter­na­ti­ve­ne er Lamb­da i Bjør­vi­ka eller ny ørken­vand­ring og man­ge års utset­tel­se av noe som bur­de vært gjort for len­ge siden. Gitt de to alter­na­ti­ve­ne er sva­ret lett: Det må bli Lamb­da i Bjør­vi­ka. At de sis­te utred­nin­ge­ne viser at Lamb­da sann­syn­lig­vis også blir det rime­ligs­te alter­na­ti­vet, gjør ikke val­get vans­ke­li­ge­re.

Jeg er ikke så opti­mis­tisk. Libe Rie­ber-Mohn frem­står som eks­po­nent for noe av det jeg liker aller minst i AP med sin reto­rikk om “kul­tur­eli­te” og ved å gjø­re det til en besyn­der­lig øst/vest-kon­flikt. Jeg had­de fak­tisk ven­tet noe bed­re fra hen­ne, og at hun ikke had­de valgt å spil­le på FrPs bane­halv­del. Det er idio­ti og bil­lig reto­rikk for å fiske stem­mer i grum­set far­vann når det å være inter­es­sert i kunst, kunen noe om kunst, være opp­tatt av at Nor­ges størs­te bil­led­kunst­ner skal pre­sen­te­res på den måten han fortjener,det å ha inn­sikt i arki­tek­tur, det å være opp­tatt av at den fan­tas­tis­ke kunst­ga­ven som Oslo har fått ikke skal van­smek­te i dår­lig egne­de loka­ler hvor arbeide­ken står i fare for å bli øde­lagt, skal dis­kva­li­fi­se­re en for­di man da til­hø­rer en “eli­te”.

Bjør­vi­ka var et tafikk­hel­ve­te som folk holdt seg unna så sant de kun­ne. Ingen beve­get seg fri­vil­lig ned i Bjør­vi­ka. Nå har man fore­tatt byut­vik­lings­grep som vil gjø­re det­te til en vital og spen­nen­de bydel. Ope­ra­en er flagg­ski­pet. Men Deich­man, boli­ger, man­ge nye arbeids­plas­ser og for­hå­pent­lig­vis nytt Munch-muse­um vil være med på å gjø­re det­te til et tyngde­punkt i Oslo sen­trum, og slik sett flyt­te tyngde­punk­tet i Oslo sen­trum øst­over. Som Frog­ner-bebo­er er jeg ikke bare begeist­ret for at sen­trum for­sy­ves len­ger bort fra min bydel. Men fri­gjør jeg meg fra det, så er det som skjer i Bjør­vi­ka vel­dig spen­nen­de.

Når sto­re finans­in­sti­tu­sjo­ner og revi­sjons­sel­ska­per flyt­ter til Bjør­vi­ka og både Aften­pos­ten og Dag­bla­det alle­re­de har flyt­tet dit, at Oslo spekt­rum lig­ger der og Nor­ges vik­tigs­te knute­punkt for kol­lek­tiv­tra­fikk er der,  vil vi se en utvik­ling som har ring­virk­nin­ger langt ut over det egent­li­ge Bjør­vi­ka. At vik­ti­ge kul­tur­in­sti­tu­sjo­ner plas­se­res på noen av de fines­te tom­te­ne vil utgjø­re selve indre­fi­lé­ten. Bjør­vi­ka er flan­kert av Mid­del­al­der­par­ken i Gam­le­byen og Akers­hus fest­ning. Også områ­det rundt vil bli mer attrak­tivt. Vi har len­ge sett at eien­doms­meg­le­re skri­ver “Nær Aker bryg­ge” når de annon­se­rer boli­ger på Ruse­løk­ka og Skille­bekk. Vi vil gans­ke sik­kert se at boli­ger på Tøy­en, Grøn­land og i Gam­le­byen vil bli annon­sert med “Nær Bjør­vi­ka”.

For de som lever på min­ne­ne om den kal­de kri­gen, og så gjer­ne vil opp­rett­hol­de myte­ne om øst/vest-kon­flik­ter i Oslo, kan det se ut som om det er et pro­blem når byut­vik­lings­pro­sjek­ter på Oslos øst­kant vir­ke­lig lyk­kes. Det er visst ikke ordent­lig “øst­kant” len­ger når byut­vik­lin­gen lyk­kes. I ste­det for at det skjer utvik­ling på øst­kan­ten, kan det se ut som om vest­kan­ten flyt­ter øst­over, i alle fall inne i hode­ne til en del poli­ti­ke­re.

Bjør­vi­ka­ut­byg­gin­gen, med Munch og Lamb­da, vil bety vel­dig mye også for Tøy­en-områ­det. Det er ikke langt fra Tøy­en til Bjør­vi­ka. Avstan­den fra dagens Munch-muse­um til Lamb­da-tom­ten er ikke stort len­ger enn avstan­den fra Stor­tin­get til Ope­ra­en. Tar byplan­leg­ger­ne til vet­tet og inn­ser at Nylands­vei­en må til­rette­leg­ges for fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter, og ikke bare for biler, vil det være en flott for­bin­del­se mel­lom Tøy­en og Bjør­vi­ka, en for­bin­del­se gjen­nom det som helt sik­kert vil bli vel­dig attrak­ti­ve bolig­om­rå­der, ved siden av park­om­rå­det langs elven.

Selv­føl­ge­lig må man gjø­re noe med den styg­ge par­ke­rings­plas­sen på Tøy­en. Den lig­ger der og min­ner oss om årti­er med poli­tis­ke for­søm­mel­ser. De natur­his­to­ris­ke muse­ene vil ikke trek­ke like man­ge turis­ter som Munch-muse­et. Men gis de en hardt til­trengt opp­rust­ning, da vil områ­det Bjør­vi­ka, Gam­le­byen, Grøn­land og Tøy­en bli byde­len som har alt: Mye byhis­to­rie, kul­tur­in­sti­tu­sjo­ner av inter­na­sjo­nalt for­mat, vel­dig god kom­mu­ni­ka­sjon og en flott park med spen­nen­de muse­er. Hvis mirak­le­nes tid ikke er for­bi, kan det hen­de at man til og med kla­rer å få Tøyen­ba­det til å bli tett, slik at det også er et flott bade­an­legg der.

Det enes­te pro­ble­met vil være at byde­len ikke len­ger vil være sli­ten nok til å kva­li­fi­se­re som ordent­lig øst­kant, slik at noen poli­ti­ke­re må lete etter nye bas­tio­ner for å kun­ne opp­rett­hol­de den kal­de kri­gen i Oslo.

Print Friendly, PDF & Email