Ikke uventet ble Fabian Stang årets Osloborger 2011. Gratulerer! Det er meget vel fortjent.

At jeg selv skulle komme til å bli nominert til en slik heder var fullstendig overraskende. Tanken hadde aldri streifet meg. Jeg fikk vite at jeg var kandidat noen dager før det ble offentliggjort. Men jeg fikk ikke vite hvem de andre kandidatene var. Min første tanke var at året Osloborger måtte bli Fabian Stang. Det eneste usikkerhetsmomentet var om kåringen var lagt opp slik at ordføreren ikke kunne være kandidat. Da jeg så listen var jeg ikke i tvil: Det måtte bli Fabian.

Jeg vet at Fabian vil si at han bare har gjort jobben sin, og at han først og fremst er stolt over Oslos befolkning. Jeg har også hørt andre si, mens kåringen var oppe til votering, at Fabian bare har gjort jobben sin. Men det er mange måter å fylle ordførerjobben på. Da terroren rammet Norge trengte vi noen som sto fram og viste vei. Sammen med statsminister Jens Stoltenberg sto Fabian Stang fram som den lederen vi trengte i en tung og vanskelig tid, en tid hvor mange av oss bare satt utslått og handlingslammet i en forvirret sorg over det ufattelige som hadde skjedd. Fabian, sammen med Jens Stoltenberg, ledet oss gjennom stormen og sorgen. Sjelden har det vært en så åpenbar kandidat til å bli årets Osloborger som i 2011.

De øvrige seks nominerte har også gjort en flott innsats og var meget gode kandidater. Jeg vil ikke gjøre noe forsøk på å rangere disse. Jeg er stolt og ydmyk over å ha havnet i finalen sammen med så flotte mennesker.

Om mitt eget kandidatur må jeg først gjenta at det kom fullstendig overraskende. Det er kanskje typisk norsk at jeg følte meg litt brydd. Det er lettere å ta imot kritikk enn ros. Men jeg er stolt og glad for nominasjonen.

Min person er egentlig ikke så viktig. Men noen må ha foreslått og stemt på meg. Jeg takker alle dere som har gitt deres stemme til meg. Jeg tolker det først og fremst som et tegn på at mange mener at det er viktig å rette søkelyset mot de dårlige sykkelforholdene i denne byen. At mange åpenbart er opptatt av dette, gleder meg.

Selv har jeg skrevet en del om forholdene for syklister i Oslo. Noen har lagt merke til dette, også mediene. Mediene fungerer slik at når de har funnet en person, så har de en tendens til å spørre de samme hver gang. Slik har jeg blitt en av de som mediene spør når de vil ha synspunkter fra en syklist i Oslo. Jeg har nok tenkt at det er ganske mange andre de også kunne ha spurt. Men når jeg er opptatt av mediene skal ta opp dette, da kan jeg ikke si nei når de kontakter meg.

Det er mange andre som fortjener vel så mye ros som meg for sin innsats for syklister i Oslo. Jeg kan ikke nevne alle. Men jeg vil gjerne fremheve generalsekretæren i Syklistenes landsforening, Rune Gjøs, og lederen for Syklistens landsfornings avdeling Oslo, Torstein Bremset. De har nok lagt ned mye mer arbeid for Oslosyklistene enn hva jeg har gjort.