Er produksjon og distribusjon av papir gratis, Universitetsforlaget?

For tiden for­sø­ker jeg å gjen­vin­ne ver­di­full plass i hyl­ler og and­re ste­der ved å bli kvitt papir. Å bli kvitt tids­skrif­ter er en del av det­te pro­sjek­tet. Jeg vil ha tids­skrif­ter elekt­ro­nisk, jeg vil ikke ha papir. Den tryk­te lov­sam­lin­gen har jeg ikke brukt på man­ge år. Jeg bru­ker Lov­data. Det begyn­ner å bli en del år siden jeg slut­tet å abon­ne­re på Norsk Retts­ti­den­de. Jeg bru­ker Lov­data. I en over­gangs­pe­riode søk­te jeg på Lov­data, men fant fram papir­ver­sjo­nen hvis jeg skul­le lese dom­men ordent­lig. Men det tok ikke så lang tid før jeg uan­sett bare les­te dom­me­ne på PC, så da var det ingen grunn til å fort­set­te å abon­ne­re på en papir­ver­sjon hvor man får dom­me­ne noen måne­der etter at de kom i Lov­data.

Nå har tiden kom­met til and­re tids­skrif­ter. Man kan abon­ne­re på elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ner av Uni­ver­si­tets­for­la­gets juri­dis­ke tids­skrif­ter, og sik­kert man­ge av deres and­re tids­skrif­ter også. Men jeg ble litt over­ras­ket da jeg kon­sta­ter­te at det kos­ter akku­rat like mye å abon­ne­re på tids­skrif­tet elekt­ro­nisk som på papir. Fak­tisk er det på en måte dyre­re, for som abon­nent på deres papir­tids­skrif­ter får man også til­gang til de elekt­ro­nis­ke ver­sjo­ne­ne. Skal man ha enkelt­hef­ter blir det helt absurd. 250 kr skal Uni­ver­si­tets­for­la­get, gjen­nom Idunn.no ha hvis man skal las­te ned et enkelt­hef­te av Lov og Rett som pdf-fil, og det kos­ter 100 kr pr artik­kel. Bestil­ler man enkelt­hef­ter på papir, kos­ter det 139 kr + por­to. Det er alt­så dyre­re å las­te ned enkelt­hef­ter enn å få dem til­sendt på papir.

Jeg vet at det kos­ter å pro­du­se­re tids­skrif­ter og at kost­na­de­ne er langt mer enn trykke­kost­na­de­ne. Det er også helt legi­ti­me at kom­mer­si­el­le virk­som­he­ter, som for­lag er, vil tje­ne pen­ger. Men det er åpen­bart at det kos­ter mind­re å gi til­gang til lag­re­de filer enn å tryk­ke og dis­tri­bu­ere papir.

I Nor­ge sit­ter e-bøker fast i en henge­myr. En del av den henge­my­ren er bok­hand­ler­ne. Bok­hand­ler­ne er, med god grunn, red­de for at e-bøker skal føre til at de mis­ter kun­der. Bok­hand­ler­ne har en våt drøm om at vi skal opp­søke en bok­han­del for å kjø­pe en e-bok. Den drøm­men tror ikke jeg på. Det er omtrent like rea­lis­tisk som at vi går inn­om Plate­kom­pa­ni­et når vi vil las­te ned musikk via Musikkon­line eller iTu­nes. Men den gjør at man ikke vil gi kun­den del i den øko­no­mis­ke gevins­ten ved å leve­re elekt­ro­nisk frem­for på papir. For­la­ge­ne vil ikke utford­re sitt for­hand­ler­nett, sær­lig ikke når de selv eier for­hand­ler­net­tet.

Men tids­skrif­ter sel­ges ikke gjen­nom bok­hand­le­re. Man abon­ne­rer og får de direk­te fra for­la­get. I det­te mar­ke­det har de ikke noe for­hand­ler­nett å ta hen­syn til. Like­vel kre­ver de like mye for å kun­ne las­te ned artik­ler som for å få dem til­sendt på papir. Det er vans­ke­lig å se noen rime­lig grunn til det.

Nå er det slik at alle ansat­te og stu­den­ter ved UiO har til­gang til dis­se tids­skrif­te­ne i elekt­ro­nisk form uan­sett. Det å abon­ne­re på tids­skrif­te­ne selv er kan­skje bare en del av den papir­fe­ti­sjis­men jeg prø­ver å kvit­te meg med. Kan­skje det er like greit ikke å abon­ne­re.

Print Friendly, PDF & Email