Utlevering av studentopplysninger

Et pri­vat rekrut­te­rings­sel­skap vil byg­ge opp en data­base over alle stu­den­terUiO har nek­tet å utle­ve­re sli­ke opp­lys­nin­ger. Når UiO gjør det­te blir jeg stolt over å til­hø­re det­te uni­ver­si­te­tet.

Jeg har ikke gått inn i detal­je­ne i de kon­kre­te sake­ne, men kom­men­te­rer på et mer gene­relt plan.

Rekrut­te­ring AS påbe­ro­per seg offent­lig­hets­lo­ven. Hoved­re­ge­len etter offl § 3 er at man har krav på inn­syn. Det er ingen tvil om at et offent­lig uni­ver­si­tet omfat­tes av loven etter § 2. Man har etter § 9 rett til å få opp­lys­nin­ger sam­men­stilt fra data­ba­ser. Det kan gjø­res unn­tak fra offent­lig­hets­lo­ven og enkel­te bestem­mel­ser i den­ne. I offent­lig­hets­for­skrif­ten § 4 er det gjort unn­tak fra gra­tis­prin­sip­pet (eller selv­kost) for bl.a. geodata og eien­doms­in­for­ma­sjon. Det er det­te som gjør at vi fort­satt ikke får offent­li­ge kart­data og eien­doms­in­for­ma­sjon gra­tis, og som sik­rer at det­te fort­satt er en melke­ku for sta­ten. Et slikt unn­tak bur­de etter min mening ikke vært gjort. Men jeg bestri­der ikke lov­lig­he­ten av det­te, så det er et infor­ma­sjons­po­li­tisk og ikke et juri­disk stand­punkt. Det er hjem­mel i § 26 for å unn­ta eksa­mens­be­sva­rel­ser, men ikke for eksa­mens­re­sul­ta­ter.

Man har etter § 13 ikke inn­syn i taus­hets­be­lag­te opp­lys­nin­ger. I føl­ge media er det det­te UiO har påbe­ropt seg.

For­valt­nings­lo­ven § 13 har nær­me­re bestem­mel­ser om taus­hets­plikt. Man har blant annet taus­hets­plikt om per­son­li­ge for­hold. Om per­son­li­ge for­hold heter det i bestem­mel­sens annet ledd:

Som per­son­li­ge for­hold reg­nes ikke føde­sted, fød­sels­dato og per­son­num­mer, stats­bor­ger­for­hold, sivil­stand, yrke, bopel og arbeids­sted, med mind­re sli­ke opp­lys­nin­ger røper et kli­ent­for­hold eller and­re for­hold som må anses som per­son­li­ge. ”

Det er ikke opp­gitt mer pre­sist hvil­ke opp­lys­nin­ger som det­te rekrut­te­rings­sel­ska­pet vil­le ha, så jeg har ikke grunn­lag for å vur­de­re om de krev­de taus­hets­be­lag­te opp­lys­nin­ger.

UiO har også påbe­ropt seg at det er inter­ne opp­lys­nin­ger, som er unn­tatt etter §§ 14 og 15. Hvem som har stu­dert, hva de har stu­dert, hvil­ke eksa­me­ner de har tatt og resul­ta­ter kan ikke være inter­ne opp­lys­nin­ger. Det er vans­ke­lig å se at UiO kan nå fram på det­te grunn­la­get.

Uten å gå så vel­dig dypt inn i det­te, så er min vur­de­ring at utle­ve­rings­kra­vet etter offent­lig­hets­lo­ven er dis­ku­ta­belt. Det kan godt hen­de at rekrut­te­rings­sel­ska­pet etter den­ne loven kan kre­ve opp­lys­nin­ge­ne. Det er også grunn til å min­ne om at hvis man først har krav på å få opp­lys­nin­ge­ne etter offent­lig­hets­lo­ven, så set­ter ikke den noen begrens­nin­ger når det gjel­der bruk. Den som utle­ve­rer opp­lys­nin­ger kan hel­ler ikke set­te vil­kår og bare utle­ve­re opp­lys­nin­ger til bruk for bestem­te for­mål. Det skal ikke være slik at den offent­li­ge etat som sit­ter med opp­lys­nin­ge­ne skal kun­ne vur­de­re for­må­let, og der­med bare utle­ve­re opp­lys­nin­ger til bruk for for­mål de selv de selv vil god­kjen­ne. Noe av for­må­let med sli­ke inn­syns­reg­ler er at man skal kun­ne utøve kon­troll med for­valt­nin­gens virk­som­het, og de skal ikke kun­ne nek­te utle­ve­ring for å hind­re kri­tikk mot seg selv.

Men det­te drei­er seg om per­son­opp­lys­nin­ger, så vi må også se på per­son­opp­lys­nings­lo­ven. I § 6 heter det at per­son­opp­lys­nings­lo­ven ikke begren­ser inn­syn etter offent­lig­hets­lo­ven eller and­re lover. Det er i alle fall ikke åpen­bart at per­son­opp­lys­nings­lo­ven er til hin­der for at opp­lys­nin­ge­ne utle­ve­res.

Men per­son­opp­lys­nings­lo­ven set­ter krav til behand­ling av per­son­opp­lys­nin­ger. Av § 8 føl­ger at per­son­opp­lys­nin­ger bare kan behand­les med sam­tyk­ke fra den regist­rer­te eller med hjem­mel i lov, eller hvis behand­lin­gen kan begrun­nes i nær­me­re angit­te for­mål. De to punk­te­ne som gir størst rom for skjønn og som man kun­ne ten­ke seg påbe­ropt i den­ne saken er c om å utfø­re en opp­ga­ve av all­menn inter­es­se, og i enda stør­re grad f, som lyder:

at den behand­lings­an­svar­li­ge eller tredje­per­soner som opp­lys­nin­ge­ne utle­ve­res til kan vare­ta en beret­ti­get inter­es­se, og hen­sy­net til den regist­rer­tes per­son­vern ikke over­sti­ger den­ne inter­es­sen.

Man bør raskt kun­ne avvise at det å dri­ve et kom­mer­si­elt rekrut­te­rings­sel­skap er en virk­som­het av all­menn inter­es­se. Skjønns­te­ma­et i punkt f er vans­ke­li­ge­re. Jeg vil her ikke gå len­ger enn til å si at rekrut­te­rings­sel­ska­pet i alle fall skal argu­men­te­re godt for at deres virk­som­het vare­tar en beret­ti­get inter­es­se som over­sti­ger de regist­rer­tes inter­es­se i per­son­vern.

Vi må vide­re se på § 11 om grunn­krav til behand­ling av per­son­opp­lys­nin­ger. Det vik­tigs­te i den­ne sam­men­hen­gen er punkt c, som sier at per­son­opp­lys­nin­ger

ikke bru­kes sene­re til for­mål som er ufor­en­lig med det opp­rin­ne­li­ge for­må­let med inn­sam­lin­gen, uten at den regist­rer­te sam­tyk­ker.

Rekrut­te­rings­sel­ska­pet vil bru­ke opp­lys­nin­ge­ne til et helt annet for­mål enn det de ble sam­let inn for ved de respek­ti­ve uni­ver­si­te­te­ne. Igjen får jeg ta for­be­hold om at jeg ikke har gått inn i detal­je­ne i saken. Men det er vans­ke­lig å se at bruk av per­son­opp­lys­nin­ge­ne i et kom­mer­si­elt rekrut­te­rings­sel­skap vil være for­en­lig med uni­ver­si­te­te­nes for­mål med å sam­le inn og regist­re­re opp­lys­nin­ge­ne. Rekrut­te­rings­sel­ska­pet vil der­for måt­te inn­hen­te sam­tyk­ke fra de regist­rer­te for å kun­ne gjø­re bruk av opp­lys­nin­ge­ne.

Sel­ska­pe­ts har påkla­get avgjø­rel­sen og dag­lig leder Kjell  F. Klyn­de­rud hev­der i føl­ge Aften­pos­ten at han ikke ser noen grunn til å inn­hen­te sam­tyk­ke når det ikke er sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger. Den­ne saken drei­er seg ikke om sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger, slik det­te er defi­nert i § 2 nr 8. Men sam­tykke­kra­vet er ikke begren­set til sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger, så det slip­per han ikke unna.

Min kon­klu­sjon er at det kan dis­ku­te­res om rekt­rut­te­rings­sel­ska­pet kan kre­ve å få opp­lys­nin­ge­ne utle­vert, men at rekrut­te­rings­sel­ska­pet uan­sett ikke vil kun­ne bru­ke dis­se opp­lys­nin­ge­ne uten sam­tyk­ke fra de regist­rer­te.

Saken avdek­ker en bety­de­lig svak­het i for­hol­det mel­lom offent­lig­hets­lo­ven og per­son­opp­lys­nings­lo­ven. Prin­sip­pet om til­gang til offent­li­ge opp­lys­nin­ger er vik­tig, også opp­lys­nin­ger i offent­li­ge data­ba­ser. Geo­gra­fis­ke data er et eksem­pel på data man bur­de kun­ne få, og som alle fritt bør kun­ne bru­ke sli­ke data som grunn­lag for å utvik­le egne appli­ka­sjo­ner — gjer­ne kom­mer­si­el­le. Men at man også skal kun­ne få utle­vert per­son­re­gist­re etter den sam­me bestem­mel­sen, det er mer pro­ble­ma­tisk.

Det blir for meg menings­løst å ha reg­ler som gjør at en virk­som­het skal ha krav på å få utle­vert opp­lys­nin­ger som den ikke har lov til å benyt­te i virk­som­he­ten. Så uan­sett hva det ende­lig resul­ta­tet måt­te bli i den­ne kon­kre­te utle­ve­rings­sa­ken, så er det behov for en opp­ryd­ding.

 

Print Friendly, PDF & Email