Gjenerobring og frigjøring av hylleplass

Hylle­plass er man­gel­vare. Bøker, CDer , DVDer, tids­skrif­ter og mye annet kre­ver plass. Det er len­ge siden vi gikk tom for hylle­plass og vi er også tom­me for veg­ger hvor det kan set­tes opp nye hyl­ler. Bøker står til dels dob­belt i bok­hyl­le­ne. Egent­lig er ikke hyl­le­ne dype nok til å stab­le i to lag, så enkel­te ste­der hen­der det at det går ras for­di det som er plas­sert ytterst ikke står støtt. Mye av det som det ikke har vært mulig å fin­ne plass til har bare blitt lig­gen­de på gul­vet.

Nå har jeg satt i gang to pro­sjek­ter for å gjø­re noe med det­te, hvor­av det ene er så godt som full­ført. De som sel­ger oss rela­tivt dyre pro­duk­ter vil gjer­ne at vi skal føle at vi får noe igjen for det vi beta­ler. Så selv om pro­duk­tet bare er en enkelt CD- eller DVD-pla­te, skal det se ut som om det er noe. Der­for pak­kes det inn i dyr embal­la­sje. Jo dyre­re pro­duk­tet er, jo dyre­re og stør­re er embal­la­sjen — selv om inn­hol­det bare er en pla­te. Det betyr at mye hylle­plass går med til å lag­re luft pak­ket inn i hard­plast.

Det førs­te var å byt­te ut de aller fles­te CD- og DVD-bok­se­ne med med mer plass­ef­fek­ti­ve lag­rings­løs­nin­ger. Jeg kjøp­te omslag fra MMDe­signs. Til CD gir CD Pro Sle­e­ves best plass til omslag med indeks osv (behø­ver ikke bret­tes eller kut­tes), men med gir litt stør­re flate­mål enn van­lig CD-bok­ser (men er mye tyn­ne­re). Det er der­for ikke sik­kert dis­se får plass i van­li­ge sys­te­mer for opp­be­va­ring av CD. CD Sle­e­ves har akku­rat sam­me flate­mål som van­lig CD-bok­ser, men et av arke­ne man typisk fin­ner i en CD-boks må bret­tes eller kut­tes for å få plass. Jeg har valgt å bru­ke beg­ge typer, slik at noen typer CD-er har fått det ene, and­re den and­re typen omslag. Alle CD-er er arki­vert i CD Pro Sle­e­ves. Resul­ta­tet er CDer og DVDer nå fyl­ler et sted mel­lom 1/4 og 1/3 av den hylle­plas­sen som gikk med tid­li­ge­re. Med er par tusen CDer og noen hund­re DVDer blir det en del. Mens CDer til dels lå i bun­ker her og der for­di jeg mang­let lag­rings­plass, er det nå ledig plass i CD- og DVD-hyl­le­ne og en del mer eller mind­re perm­a­nen­te pro­vi­so­ris­ke lag­rings­løs­nin­ger kan kas­tes ut.

Nå har jeg gått løs på papi­ret. Jeg har i førs­te omgang gått løs på mine musikk­bla­der (gitar­bla­der), som jeg har gans­ke man­ge av. En god del av det som står i dis­se blade­ne er ikke typisk aktua­li­tets­stoff, men stoff som har varig ver­di. Som eksem­pel kan jeg nev­ne at jeg har lært det mes­te jeg kan om musikk­teori ut over det ele­men­tæ­re gjen­nom den spal­ten den engels­ke kom­po­nis­ten John Duar­te had­de i Gui­tar Play­er Magazi­ne fra 1985 til 1993. Det mes­te av det som skri­ves om musikk­teori har pia­no som utgangs­punkt. Pia­no er nok bed­re egnet enn gitar i en slik sam­men­heng. Men for oss som spil­ler gitar, ikke pia­no, hjel­per ikke det stort. Der­for var det vel­dig nyt­tig for oss som inter­es­se­rer oss for slikt da en kom­po­nist som har kom­po­nert mye for gitar (bl.a. for And­res Ségo­via), skrev om det­te med gita­ren som utgangs­punkt. Jeg er glad for at jeg fort­satt har alle de blade­ne hvor hans artik­ler sto. Men jeg har ikke noe behov for alt papi­ret.

Jeg star­tet med min alt-i-ett printer/scanner/fax. Men selv om den har en ark­ma­ter gikk det alt for tregt. Dess­uten scan­ner den bare en side. Det­te vil­le bli et evig­hets­pro­sjekt. Der­for son­der­te jeg mar­ke­det, og end­te med at en Epson GT-S85 doku­ment­scan­ner var det som vil­le gi en god kom­bi­na­sjon av funk­sjo­na­li­tet, ytel­se og pris. Den scan­ner 40 ark i minut­tet. Det er en dob­belt­si­dig scan­ner som kjø­rer arket mel­lom to scanne­ele­men­ter, slik at det ikke er mas­se meka­nikk som skal snu arket for å scan­ne den and­re siden. Der­med tar den mind­re plass, brå­ker mind­re, er ras­ke­re og ikke minst unn­går man alle de papir­kræsj som slik meka­nisk leamikk gjer­ne fører med seg. Stort sett bestil­ler jeg slikt utstyr fra MPX, men de har av en eller annen grunn ikke Epson. Så jeg bestil­te den fra PS Data, som også er en leve­ran­dør jeg tid­vis bru­ker.

Den kos­tet ca 6.000 kr, og jeg er meget godt for­nøyd med min inves­te­ring. Siden jeg kjøp­te scan­ne­ren rett før jul (jeg fikk den levert jul­af­ten), har den alle­re­de ruk­ket å slu­ke 3–4 hylle­me­te­re. Mye av det som har lig­get i bun­ker på gul­vet og and­re ste­der har enten blitt scan­net og kas­tet, eller har fått plass i hyl­ler som har blitt fri­gjort.

Scan­ne­ren tar bare løs­ark. Jeg skjæ­rer ryg­gen av blade­ne. Noen nett­søk etter egnet papirk­ut­ter var resul­tat­løse.  Ingen av de jeg så kun­ne kut­te et blad med kan­skje 200 sider. Det fin­nes sik­kert, man da må man lete etter pro­fe­sjo­nelt utstyr som er dyrt og plass­kre­ven­de. Men en kniv fun­ge­rer utmer­ket. Skal man skjæ­re papir må man ha en skarp kniv, og papir sli­ter hardt på kni­ver og even­tu­elt sak­ser. Mitt for­bruk av bla­der til min Stan­ley-kniv har økt dra­ma­tisk. Jeg har anta­ge­lig brukt fle­re sli­ke kniv­bla­der siden jeg kjøp­te den­ne scan­ne­ren enn jeg had­de brukt til sam­men før jeg star­tet med det­te. Men sli­ke kniv­bla­der kos­ter ikke så mye, så det er ikke noe pro­blem. Jeg skjæ­rer opp en stor bun­ke bla­der, typisk inn­hol­det i et par tids­skrifts­bok­ser. Da kan jeg mate dem inn i scan­ne­ren og la den job­be mens jeg gjør noe annet. Jeg har lagt inn papir­bun­ker på opp mot 300 sider, som scan­ne­ren tar greit unna.

I prak­sis blar jeg all­tid gjen­nom bladet etter at jeg har kut­tet ryg­gen av det. For bla­der som er limt i ryg­gen vet man ald­ri sik­kert hvor langt inn limet har truk­ket. Jeg skjæ­rer gjer­ne av ca 0,5 cm. Det plei­er å være nok, men det hen­der at noen ark fort­satt kan hen­ge sam­men i et hjør­ne, noe som er nær­mest garan­tert å føre til krøl­let papir og papir­kræsj. Sam­ti­dig tar jeg ut alle ark hvor det bare er rekla­me på beg­ge sider. Jeg ser ingen grunn til å scan­ne og lag­re annon­ser. Ende­lig gir det en del hyg­ge­li­ge gjen­syn med artik­ler jeg har lest og en påmin­nel­se om hva som fak­tisk står i dis­se blade­ne.

Det er for så vidt litt mor­somt å se på noen annon­ser også, og bli min­net om hvor­dan ting har end­ret seg. Man ser ikke man­ge annon­ser for 4-spors kas­sett­spil­le­re for fler­spor­sopp­tak i dag. Men på 80-tal­let og et styk­ke ut på 90-tal­let var det man­ge sli­ke. Jeg had­de også en, som jeg kjøp­te brukt av Stein Ove Berg. De var slett ikke ille, og fle­re pla­ter har blitt spilt inn på sli­ke. Den mest kjen­te er nok Bruce Spring­steens “Nebras­ka”, som ble spilt inn på en Tas­cam 144, den sam­me model­len som jeg had­de. Men nok nos­tal­gi.

Selve scan­nin­gen går raskt unna. Som nevnt scan­ner den 40 ark eller 80 sider pr minutt. PCen bru­ker mye mer tid på å for­døye doku­men­te­ne den har spist. Om jeg had­de valgt å lag­re doku­men­te­ne som tiff-filer (jeg tror det er det­te for­ma­tet den i utgangs­punk­tet scan­ner til), så kun­ne nok scan­ne­ren være klart til en ny por­sjon gans­ke umid­del­bart. Men det vil­le ha gitt vel­dig sto­re og lite anven­de­li­ge filer. Jeg scan­ner til søk­ba­re pdf-filer, hvil­ket vil si at den først skal kon­ver­te­re file­ne og der­et­ter OCR-lese dem for å gjø­re teks­ten søk­bar. Det tar litt tid. Men det er noe PC-en gjør helt på egen­hånd, så jeg kan job­be med noe annet mens den hol­der på.

Et litt mer lang­sik­tig mål er å indek­se­re de dele­ne av inn­hol­det som jeg fort­satt synes er inter­es­sant. Det vil være en indek­se­ring for mitt eget behov, så jeg ser ingen grunn til å bru­ke tid på å indek­se­re det jeg ikke fin­ner sær­lig inter­es­sant, uan­sett hva and­re måt­te mene om de artik­le­ne jeg drop­per. Og uan­sett er pdf-file­ne i seg selv søk­ba­re som and­re lag­re­de doku­men­ter.

Jeg liker godt en serie data­base­ap­pli­ka­sjo­ner fra FNPrg. Det er en per­son som bor i Moss og heter Fred­rik Nord­bak­ke som lager dis­se. Jeg fant i sin tid fram til dis­se ved å søke på net­tet etter pro­gram for å lage plate­ar­kiv. Det var hans pro­gram som pas­set best for mitt for­mål. Jeg ante ikke da at de fak­tisk er utvik­let i Nor­ge, men pro­gram­me­ne ble ikke mind­re inter­es­san­te da jeg opp­da­get det. Alle mine CDer er regist­rert i pro­gram­met CATraxx (som også fin­nes i en norsk utga­ve under nav­net Plate­ar­ki­vet). Man put­ter bare CDen i PCens CD-sta­sjon, pro­gram­met leser infor­ma­sjon fra CDen og søker opp mer infor­ma­sjon fra net­tet, som så las­tes ned og regist­re­res sam­men med pla­ten. Rip­per man CD-er til mp3 er det en enkel pro­sess å kob­le musikk­spo­re­ne til data­ba­sen. Ned­las­te­de musikk­fi­ler regist­re­res ved at sys­te­met leser det som fin­nes av meta­data i mp3-filen. Min erfa­ring er at man­ge av de musikk­spil­le­re som leve­res med og til PCer er greie nok så len­ge musikk­sam­lin­gen ikke er for stor. Men gene­relt er data­base­de­len for svak. Kom­mer man over la oss si 10.000 lyd­fi­ler begyn­ner man­ge av dem å fun­ge­re gans­ke dår­lig. Og de har ikke like gode opp­slags- og søke­funk­sjo­ner som en ordent­lig data­base.

CATraxx lar meg len­ke til lokalt lag­re­de doku­men­ter og nett­adres­ser til per­son, til CD og til enkelt­spor. Jeg kan der­for kob­le artik­ler, noter/tablatur mm fra mine musikk­bla­der til de låter eller artis­ter som omhand­les. Den er dess­uten flek­si­bel og vel­dig kon­fi­gu­rer­bar, slik at jeg f.eks. kan regist­rer­te tone­art, akkord­pro­gre­sjo­ner, modes, hvor­dan gita­ren er stemt, osv i fel­ter som jeg selv har (om)definert i data­ba­sen. Det­te er ikke akku­rat stan­dar­din­for­ma­sjon i data­ba­ser som i utgang­punk­tet er laget for plate­sam­le­re. Men det er ikke noe vans­ke­lig å til­pas­se den til egne behov.

FNprg har også til­sva­ren­de pro­gram­mer for bøker (Book­Cat) og video­er (Cat­Vids). DVDer kan lese av på til­sva­ren­de måte som CDer, og pro­gram­met hen­ter data fra net­tet som leg­ges inn i basen. Man kan ikke mate inn bøker i PC på sam­me måte. Men skri­ver man inn ISBN-num­me­ret, søker sys­te­met gjen­nom en rek­ke bok­data­ba­ser på net­tet, hen­ter data og leg­ger det­te inn i basen. Også i dis­se pro­gram­me­ne kan man leg­ge inn len­ker til doku­men­ter og nett­ste­der, f.eks. kob­le en lyd­fil til en artik­kel.

Som sagt er appli­ka­sjo­ne­ne flek­sib­le og kon­fi­gu­rer­ba­re, og man kan lage så man­ge baser man vil med hvert av pro­gram­me­ne. Jeg bru­ker f.eks. Book­CAT (med til­pas­nin­ger) til å regist­re­re frans­ke ord, i ste­det for å ha en tra­di­sjo­nell glose­bok. Jeg lager også pro­sjekt­ba­ser i Book­CAT for å ha over­sikt over lit­te­ra­tur og and­re doku­men­ter under arbeid med artik­ler, bok­pro­sjek­ter, osv.

Hvor­dan jeg skal indek­se­re og regist­re­re det jeg nå scan­ner inn, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Men det skjer nok ved hjelp av Book­CAT og/eller CATraxx.

Hva som blir nes­te trinn etter musikk­bla­de­ne, har jeg ikke bestemt meg for. Jeg har en del hylle­me­ter igjen, så det vil ta en del tid før jeg er fer­dig med det. Men det kan være fris­ten­de å gå løs på diver­se rap­por­ter ut utgi­vel­ser i skrift­se­ri­er, som også tar opp gans­ke mye hylle­plass. Alt som har mest preg av å være arkiv­ma­te­ria­le på papir bør kon­ver­te­res til pdf-filer.

 

Print Friendly, PDF & Email