Oslo kommune kan brøyte hvis de vil, men de vil ikke

Jeg syk­let en tur til Mari­da­len i dag (for å gå på ski). Fra meg er det ikke noe syk­kel­felt eller syk­kel­vei før jeg kom­mer til Geit­myrs­vei­en, omtrent ved Odon­to­lo­gisk fakul­tet (“Tann­lege­høg­sko­len”). Som van­lig var syk­kel­fel­tet ikke brøy­tet, eller i alle fall så dår­lig brøy­tet at syk­kel­fel­te­ne i prak­sis var ubru­ke­li­ge.

Det var sel­føl­ge­lig ikke ordent­lig brøy­tet i Kier­skows gate hel­ler. Jeg fort­sat­te opp Tåsen­vei­en. Den­ne er mer­ket som syk­kel­tra­sé, men det er en Oslo spe­si­al: Syk­kel­tra­sé ikke til­rette­lagt for syk­kel. Den øvre del er blind­vei, stengt mot  Uelands gate. Greit nok. Men siden bile­ne ikke kan vel­ge vei­en for gjen­nom­kjø­ring er den også gene­relt elen­dig brøy­tet. Frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter i det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé, slikt bryr ikke Oslo kom­mu­ne seg om.

Der Tåsen­vei­en møter Uelands gt er det satt opp sper­rin­ger for å hind­re bilis­te­ne fra å vel­ge den­ne vei­en. At man like­vel må sør­ge for at det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé like­vel er frem­kom­me­lig for syk­lis­ter, slikt ten­ker man ikke på i Oslo. To sma­le pas­sa­sjer for­bi betong­blok­ker, selv­føl­ge­lig fylt med snø. Man lider ikke ikke bare under dår­lig brøy­ting, man må også for­se­re en brøyte­kant om man vil syk­le i det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé.

Con­ti­nue read­ing Oslo kom­mu­ne kan brøy­te hvis de vil, men de vil ikke