Oslo kommune kan brøyte hvis de vil, men de vil ikke

Jeg syk­let en tur til Mari­da­len i dag (for å gå på ski). Fra meg er det ikke noe syk­kel­felt eller syk­kel­vei før jeg kom­mer til Geit­myrs­vei­en, omtrent ved Odon­to­lo­gisk fakul­tet (“Tann­lege­høg­sko­len”). Som van­lig var syk­kel­fel­tet ikke brøy­tet, eller i alle fall så dår­lig brøy­tet at syk­kel­fel­te­ne i prak­sis var ubru­ke­li­ge.

Det var sel­føl­ge­lig ikke ordent­lig brøy­tet i Kier­skows gate hel­ler. Jeg fort­sat­te opp Tåsen­vei­en. Den­ne er mer­ket som syk­kel­tra­sé, men det er en Oslo spe­si­al: Syk­kel­tra­sé ikke til­rette­lagt for syk­kel. Den øvre del er blind­vei, stengt mot  Uelands gate. Greit nok. Men siden bile­ne ikke kan vel­ge vei­en for gjen­nom­kjø­ring er den også gene­relt elen­dig brøy­tet. Frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter i det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé, slikt bryr ikke Oslo kom­mu­ne seg om.

Der Tåsen­vei­en møter Uelands gt er det satt opp sper­rin­ger for å hind­re bilis­te­ne fra å vel­ge den­ne vei­en. At man like­vel må sør­ge for at det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé like­vel er frem­kom­me­lig for syk­lis­ter, slikt ten­ker man ikke på i Oslo. To sma­le pas­sa­sjer for­bi betong­blok­ker, selv­føl­ge­lig fylt med snø. Man lider ikke ikke bare under dår­lig brøy­ting, man må også for­se­re en brøyte­kant om man vil syk­le i det som er mer­ket som syk­kel­tra­sé.

Ved Tåsen  kun­ne jeg en kort strek­ning, kan­skje et par hund­re meter, syk­le langs Sto­re ring­vei. Det­te er Sta­tens ansvar. Det mer­kes at Sta­tens veg­ve­sen, i alle fall i Oslo, og Oslo kom­mu­ne har helt uli­ke stan­dar­der for hvor­dan det skal brøy­tes for syk­lis­ter. Langs ring­vei­en var det svart asfalt både i syk­kel­vei­en og på for­tau­et. Men det var­te ikke len­ge. I Mari­dals­vei­en var det til­ba­ke til kom­mu­nal stan­dard, hvil­ket vil si elen­dig brøy­ting og syk­kel­felt som i prak­sis er ubru­ke­li­ge.

En etter­mid­dags­tur til Bygd­øy, den­ne gang til fots, vis­te det sam­me: På syk­kel­vei­en og for­tau­et langs Frog­ner­stran­da, som er Sta­tens ansvar, var det svart asfalt og skik­ke­lig brøy­tet. Karens­lyst allé og Dram­mens­vei­en (den kor­te strek­nin­gen hvor det fak­tisk fin­nes syk­kel­felt), er kom­mu­nens ansvar. Det betød igjen elen­dig brøy­ting og et syk­kel­felt som i prak­sis er ubru­ke­lig for syk­lis­ter.

Alle ste­der hvor det var syk­kel­felt som kom­mu­nen skul­le ha brøy­tet, var brøy­tin­gen elen­dig. På de vei­ene hvor Sta­tens veg­ve­sen har ansva­ret var brøy­tin­gen utmer­ket.

Det som er eks­tra pro­vo­se­ren­de er at kom­mu­nen viser at de kan hvis de vil. Ved buss­holde­plas­se­ne, som på bil­det fra Geit­myrs­vei­en, er det gans­ke brøy­tet ned til asfalt (om enn ikke like godt som der Sta­tens veg­ve­sen brøy­ter) og inn til for­taus­kan­ten.

Men straks det ikke er buss­holde­plass, men bare syk­kel­felt, da brøy­ter man ikke — i alle fall ikke på en måte som gjør at de kan bru­kes som syk­kel­felt. Her er syk­kel­fel­tet bare en brøyte­kant — på beg­ge sider av vei­en.

Det­ter er rege­len, ikke noe unn­tak. Syk­lis­ter er gans­ke enkelt ikke vik­tig for Oslo kom­mu­ne.

Man­ge  av oss had­de sto­re for­vent­nin­ger til Ola Elve­stu­en som byråd for bl.a. sam­ferd­sel. Vi ven­ter selv­sagt ikke unde­re. Det tar tid å plan­leg­ge og byg­ge syk­kel­felt i og syk­kel­vei­er — sær­lig i et land hvor prin­sip­pet er “Alle skal med”, om ikke annet så i beslut­nings­pro­ses­se­ne. Men Ola Elve­stu­en har til nå vært sør­ge­lig ano­nym som byråd.

Et punkt i byråds­er­klæ­rin­gen er bed­re vin­ter­ved­li­ke­hold av syk­kel­vei­net­tet. Det trengs ikke omfat­ten­de plan­ved­tak og regu­le­rin­ger for å få til det­te. Der­for kun­ne det og bur­de det ha vært gjen­nom­ført alle­re­de inne­væ­ren­de vin­ter. Jeg er nep­pe den enes­te som er skuf­fet, Ola Elve­stu­en. Skal du og Venst­re få min stem­me ved nes­te kors­vei, Ola Elve­stu­en, må dere leve­re langt bed­re.

Print Friendly, PDF & Email