Tripp Trapp til Høyesterett

Stri­den mel­lom Nor­ges­Grup­pen og møbel­pro­du­sen­ten Stok­ke om Tripp Trapp-sto­len skal opp for Høy­este­rett. Jeg skal ikke her pro­se­de­re noen av par­te­nes stand­punk­ter. Men saken er inter­es­sant av man­ge grun­ner, ikke minst for­di den illust­re­rer hvor­dan uli­ke imma­te­rial­ret­tig­he­ter spil­ler sam­men — eller ikke spil­ler sam­men.

Stok­kes Tripp Trapp er en av Nor­ges størs­te møbel­suk­ses­ser. Den kom på mar­ke­det i 1973. Den har ofte blitt kopiert og Stok­ke har hatt retts­tvis­ter i man­ge land — visst­nok har de så langt vun­net alle.

De tek­nis­ke løs­nin­ge­ne i Tripp Trapp har vært patent­be­skyt­tet. Men et patent gjel­der i mak­si­malt 20 år. Paten­te­ne som beskyt­tet Tripp Trapp er der­for løpt ut og hvem som helst kan utnyt­te de tek­nis­ke løs­nin­ge­ne med flytt­ba­re pla­ter, spor i side­stol­pe­ne, osv.

Det spørs­må­let som nå skal opp er først og fremst om sto­len “Oli­ver” kren­ker opp­havs­ret­ten til Tripp Trapp. Opp­havs­ret­ten varer i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Desig­ne­ren Peter Ops­vik lever fort­satt i bes­te vel­gå­en­de, så det er len­ge til en even­tu­ell opp­havs­rett fal­ler bort.

Idé­er er fri. Idé­en om å lage en barne­stol med flytt­bar sit­te- og fot­pla­te, kan i utgangs­punk­tet hvem som helst utnyt­te. Men idé­er, eller i alle fall rea­li­se­rin­ger av dis­se, kan patent­be­skyt­tes, slik det har skjedd for Tripp Trapp sto­len. Når paten­tet er løpt ut er utnyt­tel­se av den­ne idé­en fri for patent­mes­si­ge begrens­nin­ger. Patent er en tids­be­gren­set ene­rett som sam­fun­net gir som mot­ytel­se til at infor­ma­sjon gjø­res offent­lig til­gjen­ge­lig — slik at and­re kan videre­ut­vik­le løs­nin­gen og utnyt­te den når verne­ti­den har løpt ut.

Opp­havs­ret­ten ver­ner utfor­ming, ikke funk­sjon. Det­te gjør bruks­kunst til en vans­ke­lig kate­go­ri blant ånds­ver­ke­ne. Van­lig­vis har en stol fire ben, en sitte­fla­te, rygg­støt­te og even­tu­elt arm­le­ner. Måle­ne er langt på vei dik­tert av funk­sjo­nen. Den må være pas­se høy ut fra funk­sjo­nen, setet må ha rik­tig bred­de og dyb­de i for­hold til en slags nor­mal­per­son. Det sam­me må rygg og arm­le­ner. Om man ten­ker seg et teo­re­tisk ideal­de­sign for en spise­stue­stol, hvor alt er opti­ma­li­sert i for­hold til funk­sjon, vil den ikke være opp­havs­retts­lig ver­net. Det er form­mes­si­ge ele­men­ter som gir den et eget design­ut­trykk, men som ikke er nød­ven­di­ge for funk­sjo­nen, som even­tu­elt kan begrun­ne opp­havs­retts­lig vern.

Selve idé­en og de tek­nis­ke løs­nin­ger er fri. Spørs­må­let er om Tripp Trapp har et design­mes­sig uttrykk ut over idé­en og det rent funk­sjo­nel­le som kan begrun­ne et opp­havs­retts­lig vern. Bor­gar­ting lag­manns­rett svar­te ja på det spørs­må­let. Man vekt­la sær­lig den skrå­stil­te L-en som form­ele­ment. Jeg har ingen pro­ble­mer med den vur­de­rin­gen.

Men at Tripp Trapp er ver­net, betyr ikke nød­ven­dig­vis at Oli­ver der­med kren­ker opp­havs­ret­ten. Spørs­må­let er om den etter­gjør ver­ne­de ele­men­ter i Tripp Trapp. Etter ånds­verk­lo­ven § 4 kan man utnyt­te et ånds­verk slik at et nytt og selv­sten­dig ånds­verk opp­står. Om resul­ta­tet skul­le bli noe som ikke har verks­høy­de, slik lag­manns­ret­ten mener er til­fel­let for Oli­ver, så end­rer det­te ikke noe i for­hold til hvil­ke ele­men­ter som kan benyt­tes. Men resul­ta­tet vil da ikke være ver­net som ånds­verk. Idé­er, funk­sjon og and­re frie ele­men­ter kan fritt utnyt­tes. At man kjen­ner igjen ori­gi­na­len og at det er liten tvil om hvor ele­men­te­ne er hen­tet fra, er ikke avgjø­ren­de. Den­ne avgjø­rel­sen er langt mer pro­ble­ma­tisk. Den skrå­stil­te L-en er ikke et klart design­ele­ment i Oli­ver.

Det blir en skjønns­mes­sig hel­hets­vur­de­ring. Lag­manns­ret­ten opp­sum­me­rer den slik:

Det kunst­ne­ris­ke sær­pre­get ved Tripp Trapp­sto­len består som tid­li­ge­re nevnt av nyska­pen­de enkelt­ele­men­ter, og den ori­gi­na­le sam­men­set­nin­gen av dis­se med eld­re, kjen­te enkelt­ele­men­ter. Etter lag­manns­ret­tens opp­fat­ning gjen­fin­nes de nevn­te ele­men­te­ne i meget stor utstrek­ning i Oli­ver­sto­len. De egen­ska­pe­ne ved form­ut­tryk­ket, som bærer Tripp Trapp­sto­lens iden­ti­tet, fin­nes der­med i all hoved­sak igjen i Oli­ver­sto­len. Lik­hets­trek­ke­ne er svært omfat­ten­de, ikke minst tatt i betrakt­ning de man­ge varia­sjons­mu­lig­he­te­ne som fore­lig­ger. Sam­let sett frem­står Oli­ver­sto­len som en meget nær­gå­en­de etter­lik­ning av Tripp Trapp­sto­len.”

Det er ikke sik­kert jeg vil­le ha kom­met til det sam­me resul­ta­tet, men jeg har ikke vur­dert det så grun­dig at jeg vil ta stand­punkt til det­te.

For frem­brin­gel­ser som ikke opp­når opp­havs­retts­lig vern kan det søkes design­be­skyt­tel­se. Men en design­re­gist­re­ring gir etter design­lo­ven § 23 bare vern i fem år, og kan for­nyes slik at ver­net kan vare i inn­til 25 år. Et even­tu­elt design­vern for Tripp Trapp (reg­le­ne var ikke de sam­me da den ble laget) vil­le ha løpt ut for len­ge siden.

Etter mar­keds­fø­rings­lo­ven § 30 er det for­bud mot å etter­lig­ne and­res pro­duk­ter, men det for­ut­set­ter at det er fare for for­veks­ling. Jeg kan ikke se at det fore­lig­ger noen for­veks­lings­fare i det­te til­fel­let, men lag­manns­ret­ten men­te at de kun­ne for­veks­les (det var et ledd i den opp­havs­retts­li­ge bedøm­min­gen). Den til­sva­ren­de bestem­mel­sen i den tid­li­ge­re mar­keds­fø­rings­lo­ven § 8a ble påbe­ropt av Stok­ke som sub­si­diært grunn­lag, men det ble ikke vur­dert nær­me­re i dom­men.

Tripp Trapp er et beskyt­tet vare­mer­ke. Om pro­duk­tet er lov­lig, så kan man like­vel ikke benyt­te and­res var­mer­ke. Man­ge av de pirat­pro­duk­ter som sel­ges gjel­der kren­kel­se av vare­mer­ke, ikke pro­duk­tet­ter­lig­ning i seg selv. Hvem som helst kan lage og sel­ge arm­bånds­ur, men de kan ikke kal­le dem Rolex. I den­ne saken var det ikke spørs­mål om kren­kel­se av vare­mer­ket Tripp Trapp. Men Stok­ke har også benyt­tet og regist­rert slag­or­det “Sto­len som vokser med bar­net”. Spørs­må­let var om det­te var beskyt­tet, og der­med om man skul­le ha til­latt regist­re­ring av det­te som vare­mer­ke. Ret­ten kom til at det­te var beskyt­tet som vare­mer­ke. Om den delen av saken er påan­ket og even­tu­elt har slup­pet gjen­nom til Høy­este­rett, vet jeg ikke (jeg har ikke sett Anke­ut­val­gets avgjø­rel­se).

Saken rei­ser man­ge inter­es­san­te spørs­mål. Jeg vur­de­rer den som åpen og ser fram til Høy­este­retts avgjø­rel­se.

Print Friendly, PDF & Email