Vintersykling — en midtveisevaluering

Jeg har tid­li­ge­re ikke syk­let sær­lig mye om vin­te­ren — i alle fall ikke siden ung­doms­ti­den (som lig­ger len­ger til­ba­ke i tid enn jeg liker å ten­ke på). Hjem­me­fra til kon­to­ret tar det ca 20 minut­ter å gå, og 7 minut­ter på syk­kel. Om vin­te­ren har jeg stort sett fore­truk­ket å gå. På mel­lom­lan­ge dis­tan­ser har jeg kjørt bil. Og det å dra på syk­kel­tur bare for turens skyld har ikke fris­tet om vin­te­ren, skjønt jeg har mer­ket meg at noen gjør det også. Da jeg solg­te bilen bestem­te jeg meg også for å syk­le mer også om vin­te­ren. I til­legg til diver­se små­tu­rer inne­bæ­rer det først å fremst å syk­le til og fra min ukent­li­ge squash-time på Gro­rud. Det er ca 12,5 km hver vei. (Hvis noen lurer på hvor­for jeg drar til Gro­rud for å spil­le squash, så er for­kla­rin­gen at jeg bod­de i Gro­rud­da­len da vi star­tet å spil­le for snart 30 år siden, og min sqa­ush-part­ner bor der fort­satt. Så vi har holdt fast ved ste­det.)

For å for­be­re­de meg til vin­ter­se­son­gen kjøp­te jeg en egen syk­kel for vin­ter­bruk. Jeg benyt­tet sjan­sen da alle sports­bu­tik­ker skul­le tøm­me lag­re­ne for syk­ler før ski­se­son­gen, og kjøp­te den på salg i høst. Jeg valg­te en rela­tivt rime­lig off-road syk­kel uten dem­pe­gaf­fel. Dem­pe­gaf­fe­l­en er i føl­ge eks­per­ti­sen sær­lig utsatt for ska­der som føl­ge av den evin­de­li­ge sal­tin­gen. Som kjent går hen­sy­net til bil­tra­fik­ken all­tid foran mil­jø. Så for at bile­ne skal kun­ne kjø­re litt for­te­re om vin­te­ren øde­leg­ger man gjer­ne drikke­vann, dre­per trær, samt øde­leg­ger folks sko og syk­ler med salt. Litt må vi da ofre for at bilis­te­ne bilis­te­ne skal slip­pe å måt­te avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne! For å unn­gå noe av pro­ble­me­ne som føl­ge av sal­ting drop­pet jeg gans­ke enkelt dem­pe­gaf­fel.

Jeg har alt­så gått for den litt luk­su­riø­se lat­manns­va­ri­an­ten å ha en egen vin­ter­syk­kel. En for­del med det­te er at jeg slip­per å skif­te dekk på syk­ke­len ved over­gang mel­lom høst og vin­ter, samt vin­ter og vår. Men vel så vik­tig er at syk­ke­len står klar når vin­te­ren kom­mer, sam­ti­dig som jeg har en syk­kel med van­li­ge dekk på mil­de dager uten snø. Siden jeg ikke behøv­de å tenk­te på at syk­ke­len også skul­le være god på bar asfalt, kun­ne jeg vel­ge mer ren­dyr­ke­de vin­ter­dekk med fle­re pig­ger.

Vin­te­ren kom sent. Vi har bak oss den mil­des­te novem­ber siden målin­ge­ne star­tet, så det ble ikke noen vin­ter­syk­ling før litt ut i desem­ber. Absurd nok begyn­te jeg å leng­te etter snø­en. Ikke for å kun­ne gå på ski, men for å få tes­tet hvor­dan det er å syk­le på vin­ter­føre med en syk­kel utstyrt for det­te.  Vi har så langt stort sett slup­pet unna både spreng­kul­de og sto­re snø­meng­der. Det har der­for vært en enkel sesong for en nybe­gyn­ner på vin­ter­føre.

Pigg­dek­ke­ne har vist seg å fun­ge­re bed­re enn jeg tor­de håpe på. Dek­ke­ne har gitt skik­ke­lig fes­te. Jeg syk­ler selv­føl­ge­lig mer for­sik­tig på vin­ter­føre og for­sø­ker ikke å utford­re skjeb­nen. Men det har fak­tisk vært mer skum­melt å gå enn å syk­le når det har vært skik­ke­lig glatt. Jeg har fle­re gan­ger syk­let på ise­te føre uten pro­ble­mer, og så fått pro­ble­mer (om enn små) når jeg stop­per og set­ter foten i bak­ken. Da er det glatt. På løs­snø er der­imot syk­ke­len ikke så godt egnet, uan­sett dekk. Men på dager med snø er det stort sett kaos i tra­fik­ken uan­sett, og syk­ke­len er den som tross alt kla­rer seg best.

På bar vei gir pigg­dek­ke­ne en følel­se av å fly­te oppå asfal­ten og gir i alle fall ikke følel­sen av godt vei­grep. Pig­ge­ne gir også en del vibra­sjo­ner i syk­ke­len når man syk­ler på bar asfalt. Hvis man ikke behøv­de å bry seg noe om hva ting kos­ter kun­ne man kan­skje ha valgt en kar­bon­ram­me. Kar­bon absor­be­rer vibra­sjo­ner bed­re enn alu­mi­ni­um, men kos­ter mer enn hva i alle fall jeg er vil­lig til å beta­le for en vin­ter­syk­kel.

I mørke­ti­den er det enda vik­ti­ge­re enn ellers å sik­re at man er godt syn­lig. Selv­føl­ge­lig syk­ler jeg med lys. Det er to hoved­ty­per av front­lys: Det man med litt vel­vil­je kan kal­le en liten lys­kas­ter, som man bru­ker for å se bed­re selv. Og vi har “lan­ter­ner”, som først og fremst er for å bli sett. Jeg har mon­tert en Reelight mag­net­lykt på navet foran. Jeg kjøp­te den hos Spinn på Major­stu­en, men de kan også bestil­les fra Reelight. Det­te er en liten “front­lan­ter­ne”. Den gir blin­ken­de lys hele tiden når man syk­ler. Den gjør en litt mer syn­lig, og det er også et poeng med fast­mon­tert lys at man ikke risi­ke­rer å måt­te syk­le hjem uten lys for­di man glem­te å ta med de løse lyk­te­ne. (Jeg har gjort det noen gan­ger, f.eks. hvis jeg har blitt sit­ten­de på kon­to­ret litt len­ger enn plan­lagt). Man synes og man syk­ler lov­lig slik at man ikke risi­ke­rer bot for å syk­le uten lys (det er ille å se hvor man­ge som syk­ler i mør­ket uten lys på syk­ke­len — skjerp dere, syk­lis­ter!). Men det er ikke godt nok lys for vir­ke­lig å syk­le i mør­ket. Så jeg har en annen lykt av det gans­ke kraf­ti­ge sla­get, med opp­lad­bart bat­te­ri. Bak har jeg fast­mon­tert (diode)lys på baga­sje­bret­tet. Ellers kun­ne jeg nok ha vur­dert en mag­net­lykt fra Reelight også her.

Min erfa­ring som bilist er at refleks­vest gjør en langt mer syn­lig langs lande­vei­en enn lys på syk­ke­len. Så jeg syk­ler (nes­ten) all­tid med refleks­vest. Hvis jeg har en syk­kel­jak­ke i en eller annen skri­ken­de far­ge (jeg har noen gule og noen grøn­ne), så synes jeg godt nok om dagen. Men har jeg på en mørk jak­ke, som jeg ofte har om vin­te­ren (for­di alle mine var­me vin­ter­jak­ker enten er sorte eller mørke­blå), har jeg refleks­vest uten­på — også om dagen.

Bare kom­mu­nen sør­ger for å ryd­de syk­kel­vei­er og syk­kel­felt for snø (noe de for­søm­mer grovt), så er det ikke vans­ke­lig å syk­le på vin­ter­føre. Sta­ten er for­øv­rig mye flin­ke­re til å ryd­de snø på de syk­kel­vei­ene de har ansva­ret for, i alle fall i Oslo. Kom­mu­nen bru­ker syk­kel­fel­tet som snø­de­po­ni og tvin­ger syk­lis­te­ne ut i kjøre­ba­nen. Jeg gjør da selv­føl­ge­lig slik man må gjø­re: Jeg leg­ger meg så langt ut i vei­en at bile­ne ikke kom­mer for­bi uten å måt­te fore­ta en ordent­lig forbi­kjø­ring. Jeg gir dem ikke plass til at de akku­rat såvidt kan kla­re å pres­se seg for­bi når det er møten­de tra­fikk. Gene­relt blir jeg sta­dig mer insis­te­ren­de når det gjel­der å kre­ve min plass i kjøre­ba­nen.

Bilis­ter og and­re som irri­te­rer seg over syk­lis­ter får kla­ge til poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re som ikke leg­ger til ret­te for syk­ling, ikke til oss som syk­ler der vi fak­tisk skal syk­le. (De fles­te bilis­ter er greie og hen­syns­ful­le, men det fin­nes noen far­li­ge unn­tak.) Ved snø­fall og gene­relt dår­lig brøy­ting er det fak­tisk et pro­blem at det er vans­ke­lig å syk­le for­bi alle bile­ne som har slått seg sam­men for å lage kø — i alle fall for oss som syk­ler i byen. Van­lig­vis er det lett å pas­se­re køen. Men på dår­lig brøy­te­de vin­ter­vei­er må man gjer­ne ut i en brøyte­kant eller i alle fall en ansam­ling av løs­snø for å kom­me for­bi, noe som fun­ge­rer dår­lig.

Den størs­te utford­rin­gen ved vin­ter­syk­ling er å kle seg rik­tig. Man behø­ver ikke være redd for å fry­se, i alle fall ikke før det blir skik­ke­lig kaldt ute. Hvis det ikke er for kaldt til å gå på ski, da er det hel­ler ikke for kaldt til å syk­le, selv om man bør ha på litt mer klær for syk­ling enn for ski. Når man går på ski bru­ker man hele krop­pen og blir der­med var­me­re, mens det går for­te­re og der­med blir mer vind på syk­kel. Den størs­te utford­rin­gen er like­vel å ikke kle seg for varmt. Det er ikke vel­dig godt å være gjen­nom­svett etter å ha syk­let 12–13 km hvor­av det mes­te er mot­bak­ke. Man må kle seg varmt nok, men ikke for varmt.

Når jeg syk­ler fram og til­ba­ke til kon­to­ret spil­ler påkled­nin­gen ikke så stor rol­le. I det dag­li­ge til­brin­ger jeg, som de fles­te and­re, det mes­te av tiden innen­dørs. Det størs­te pro­ble­met er ikke at det er så kaldt ute, men at det blir så stor tem­pe­ra­tur­for­skjell ute og inne. Hvis det er -10 ute og +23 inne, da må man for­hol­de seg til en tem­pe­ra­tur­for­skjell på 33 gra­der. Det er greit å ta på seg ytter­tøy. Men jeg er blant dem som fore­trek­ker å ha det litt kaldt 10–15 minut­ter frem­for i time­vis å pla­ges med at det er for varmt inne, og jeg vil helst unn­gå alt for mye styr med å skif­te. Så jeg sty­rer van­lig­vis unna langt under­tøy. Jeg vel­ger hel­ler en over­trekks­buk­se når jeg syk­ler frem­for lan­ge under­buk­ser. En regn­buk­se iso­le­rer ikke mye. Men det hjel­per like­vel med et vind- og vann­tett lag ytterst. Er det kaldt kan en ski­buk­se være et godt alter­na­tiv. En over­trekks­buk­se  beskyt­ter også mot sprut slik at man godt kan syk­le med dress under ytter­tøy­et.

Når turen varer len­ger er det vik­ti­ge­re å kle seg godt. Skal man syk­le langt er det like selv­sagt å ta på syk­kel­klær, som det er å ta på ski­klær om man skal gå på ski. Jeg reg­ner med at de som bru­ker “kon­dom­dress” som skjells­ord om syk­lis­ter som kler seg hen­sikts­mes­sig, også mener at folk bør gå på ski i dress og slips, even­tu­elt med en lang frakk når det er kaldt. Å kle seg etter den akti­vi­tet man dri­ver er visst en frem­med tan­ke i den gjen­gen.

Lag på lag på lag er tin­gen. Jeg har mer­ket meg at det ofte refe­re­res til tre­lags-prin­sip­pet: Godt under­tøy for å trans­por­te­re svet­te bort fra krop­pen, et mel­lom­lag for å iso­le­re, og et vind­tett lag ytterst. Vil man ha litt pad­ding i buk­se­ne også på vin­te­ren, er en syk­kel­un­der­buk­se greit. Man skal som kjent ikke ha van­lig under­tøy under en pol­st­ret syk­kel­buk­se. Noen bru­ker en syk­kel­shorts som under­buk­se. Det var fak­tisk ikke så lett å fin­ne syk­kel­un­der­buk­ser. De jeg klar­te å spo­re opp i nors­ke butik­ker var dyre (ca 500 kr pr stk). De er sik­ker bed­re hvis man vir­ke­lig skal syk­le langt. Men jeg valg­te å kjø­pe sli­ke hos den frans­ke sports­kje­den Decath­lon, hvor jeg fikk dem for under en 1/3 av det de jeg fant i Nor­ge kos­tet.

Natu­ren gir oss det bes­te mate­ria­let for å lage vin­ter­un­der­tøy: Ull. Her valg­te jeg å leg­ge en del pen­ger i å få stil­longs og lang­er­met trøye i merinoull. De er selv­føl­ge­lig grå, alt­så ikke ble­ket og ikke far­get. Ull har den vel­sig­ne­de egen­ska­pen at det hol­der var­men selv om det blir vått. Når jeg syk­ler opp til Gro­rud er det vans­ke­lig å unn­gå at under­tøy­et blir gans­ke svett på turen opp, og det rek­ker ikke tør­ke i løpet av den timen vi spil­ler squash. Men når det er ull gjør det ikke noe at det litt fuk­tig når jeg tar det på igjen før jeg skal hjem. Vil du ikke ha ull, så velg super­un­der­tøy i kunst­stoff, som frak­ter fuk­tig­het bort fra krop­pen. Styr for all del unna bom­ull. Bom­ull suger til seg fuk­tig­het og blir kaldt når det er fuk­tig.

Uten­på det­te har jeg en lang syk­kel­buk­se med sele og uten pad­ding, og en lang­er­met syk­kel­trøye. Når vi syk­ler sit­ter vi gans­ke for­over­bøyd. Det kan lett bli en glip­pe mel­lom buk­se og det vi måt­te ha på over­krop­pen. Det må vi unn­gå, sær­lig når det er kaldt. Nett­opp der­for går en syk­kel­buk­se gans­ke langt opp på ryg­gen. Og en syk­kel­trøye er mye len­ger bak enn foran, gjer­ne med litt strikk nederst for å hind­re at den glir opp. Det er kan­skje ikke det mest ele­gan­te, men abso­lutt det bes­te når man skal syk­le. Hvor mye jeg tar uten­på, avhen­ger av tem­pe­ra­tu­ren og hva jeg skal. Som regel har jeg på en dyne­jak­ke, even­tu­elt med en eks­tra gen­ser under. Er det vel­dig kaldt kan jeg også ta en over­trekks­buk­se uten­på syk­kel­buk­sen, even­tu­elt et eks­tra lag under­tøy. Uan­sett hva jeg ellers har på, så har jeg en refleks­vest uten­på.

En syk­list beve­ger ikke så vel­dig mye på selve føt­te­ne. Det er litt som når man går på skøy­ter. Vi blir var­me alle and­re ste­der, men kan lett bli kal­de på føt­te­ne. Var­me sko er der­for vik­tig. Kjøp gjer­ne sko som er et num­mer stør­re enn de du bru­ker om som­mer­en, slik at det er plass til var­me sok­ker i dem. Man kan også kjø­pe skotrekk som et alter­na­tiv eller til­legg til å ha var­me sok­ker. Det fin­nes skotrekk som pri­mært er regn­trekk og som der­for ikke hjel­per så mye mot kul­de, og det fin­nes skotrekk som iso­le­rer mer mot kul­de.

Jeg syk­ler selv­føl­ge­lig med hjelm. Syk­kel­hjel­mer er gjer­ne laget for å gi god luf­ting til hodet, ikke for å hol­de hodet varmt. Om vin­te­ren har vi ikke noe behov for gjen­nom­trekk i hjel­men. Jeg har der­for et trekk uten­på. Det fin­nes også fle­re vari­an­ter av luer som man kan ha under hjel­men. Jeg har lue som bare dek­ker hodet, og bal­akla­va for kal­de­re dager. Det fin­nes også ansikts­mas­ker hvis det er skik­ke­lig kaldt, men jeg har ikek for­søkt å bru­ke sli­ke.

Selv­føl­ge­lig må man også ha noe varmt på hen­de­ne. Jeg har noen par Gore­tex-hans­ker i varie­ren­de tyk­kel­se. Men pass på at de ikke har alt for tyk­ke fing­re, slik en del ski­hans­ker har. Med sli­ke hans­ker kan det være litt vans­ke­lig å få god kon­troll med gir, brem­ser osv.

Jeg kon­sta­te­rer at jeg plei­er å ta på litt mer tøy enn det Rune Gjøs gjør i det­te inn­sla­get fra NRK Øst­lands­sen­din­gen. Vi får bare prø­ve oss fram og fin­ne det som pas­ser best for oss. Alle er ikke like — hel­dig­vis.

I løpet av vin­te­ren har jeg også kon­sta­tert at det går helt greit å ta med et par ski på syk­ke­len. Jeg har fle­re gan­ger syk­let til et pas­sen­de star­sted for en ski­tur. Fra meg tar det stort sett kor­te­re tid enn å rei­se med buss eller bane.

Før vin­te­ren sat­te inn var jeg spent på hvor­dan det­te vil­le bli, ikke minst hvor len­ge jeg vil­le hol­de ut å bru­ke syk­kel på min ukent­li­ge tur til Gro­rud. Det går buss omtrent fra dør til dør, en rei­se med den kul­tu­relt inter­es­san­te 31-bus­sen som går fra Snar­øya til Gro­rud. Men jeg har til nå ikke blitt fris­tet til å la syk­ke­len stå og ta bus­sen i ste­det. Jeg får vel leg­ge til at det tar omtrent like lang tid å syk­le som å ta bus­sen opp til Gro­rud, og det langt for­te­re på syk­ke­len hjem igjen. Det har gene­relt vært en langt bed­re opp­le­vel­se å syk­le om vin­te­ren enn jeg had­de ven­tet. Er været rik­tig regn­fullt og surt, kun­ne man kan­skje øns­ket seg noe annet. Men jeg tar langt hel­ler syk­ke­len enn å stå på en over­fylt buss eller stå fast i bil­kø. Noen gan­ger har jeg valgt å la syk­ke­len stå, og hel­ler valgt å gå. Men det har ikke vært man­ge dage­ne.

Jeg for­be­redt meg men­talt på at det kun­ne bli litt tøft å syk­le noen gan­ger. Men det har vært mye bed­re enn jeg had­de turt å håpe på. Det er fak­tisk en vel­dig god opp­le­vel­se å syk­le, også om vin­te­ren. Egent­lig bur­de det ikke over­ras­ke. Folk går ut for å gå på ski i kaldt være uten annet mål enn at de skal gå på ski. Vin­ter­syk­ling gir noe av den sam­me opp­le­vel­sen, selv om vi ikke kom­mer ut i mar­ka. Men i til­legg kom­mer vi fak­tisk fram dit vi skal, f.eks. på jobb, på en grei måte.

Noen dager kan det være slik at det ikke fris­ter noe sær­lig å set­te seg på syk­ke­len. Men det er på sli­ke dager det er enda mind­re fris­ten­de å stå som sild i tøn­ne på en over­fylt buss.

Print Friendly, PDF & Email