Import av designmøbler — piratvirksomhet?

Bonytt har en artik­kel om import av design­møb­ler fra bl.a. Stor­bri­tan­nia. Man kan i føl­ge artik­ke­len kjø­pe kopi­er av kjen­te design­møb­ler til en brøk­del av hva man i Nor­ge må beta­le for ori­gi­na­len.

I føl­ge artik­ke­len har desig­ner­ne dår­li­ge­re vern i Stor­bri­tan­nia enn hos oss. Jeg har ikke grunn­lag for å vur­de­re om hvor­vidt det stem­mer. En len­ke i artik­ke­len viser til at avsnitt i en Wiki­pe­dia-artik­kel som uan­sett ikke er rele­vant.

En mulig for­kla­ring er at den­ne type design i Stor­bri­tan­nia bare er ver­net som design, og ikke som opp­havs­retts­lig ver­net verk. Det betyr i så fall at det bare er ver­net i mak­si­malt 25 år, mens et opp­havs­retts­lig ver­net verk er ver­net i 70 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Bruks­kunst, her­under møbel­de­sign, er en vans­ke­lig opp­havs­retts­lig kate­go­ri, og jeg viser her til omta­le av at Tripp Trapp-saken skal opp for Høy­este­rett. Saken gjel­der nett­opp opp­havs­retts­lig vern for og etter­gjø­ring av møb­ler.

Det er ingen inter­na­sjo­nal har­mo­ni­se­ring av hva som skal til for at en frem­brin­gel­se skal nyte godt av et opp­havs­retts­lig vern. I Stor­bri­tan­nia anses mye for å være opp­havs­retts­lig ver­net som etter norsk stan­dard ikke vil bli ansett for å være ver­ne­de verk, og kan­skje anses annet for verk hos oss som ikke har slikt vern i Stor­bri­tan­nia.

Et annet eksem­pel på reg­ler som kan føre til at noe er ver­net i et land, men ikke i and­re, er at verne­ti­den kan ha løpt ut i noen land, men ikke hos oss. Etter Bern­kon­ven­sjo­nen er kon­ven­sjons­lan­de­ne for­plik­tet til å ver­ne et ånds­verk i 50 år etter utlø­pet av opp­havs­man­nes døds­år. Nor­ge føl­ger er EU-reg­ler, som inne­bæ­rer at ånds­verk er ver­net i 70 år etter ulø­pet av opp­havs­man­nens døds­år. Edvard Munchs bil­der er ver­net hos oss (fram til 1.1.2015), da det ennå ikke har gått 70 år siden han døde. Men i land som har 50 års verne­tid er Edvard Munchs bil­der ikke len­ger ver­net. Der kan man fritt tryk­ke pla­ka­ter og lage spin-off pro­duk­ter med “Skrik” og and­re kjen­te verk.

Vi kan også i Nor­ge lage pro­duk­ter som det kan være ulov­lig å frem­stil­le i and­re land. I åvl § 18 er det en “lese- og sang­bok­be­stem­mel­se”, som inne­bæ­rer at vi kan  lage samle­verk til bruk i guds­tje­nes­te eller under­vis­ning med verk av mind­re omfang av et stør­re antall opp­havs­menn, for­ut­satt at det er gått minst fem år siden ver­ke­ne ble utgitt. Det er en tvangs­li­sens­be­stem­mel­se, så det må beta­les veder­lag. Men det er ikke nød­ven­dig å inn­hen­te sam­tyk­ke. Om det skul­le pas­se med et under­vis­ningsopp­legg, så kan man med hjem­mel i den­ne bestem­mel­sen lage en “hit para­de” med hit­lå­ter som er eld­re enn fem år. Kra­vet er bare at den skal være ment for gud­tjens­te eller under­vis­ning, slik at den kan sel­ges fritt så len­ge den er laget for det­te for­må­let. En slik bok vil nep­pe kun­ne impor­te­res for salg i land hvor man ikke har til­sva­ren­de bestem­mel­ser, og der­for ikke kun­ne ha laget en slik bok uten å inn­hen­te sam­tyk­ke fra opp­havs­men­ne­ne.

Hos oss har offent­li­ge doku­men­ter ikke opp­havs­retts­lig vern. Det føl­ger av åvl § 9.  Det betyr at hvem som helst kan utgi f.eks. lov­teks­ter. I Stor­bri­tan­nia er sli­ke teks­ter ver­net av opp­havs­ret­ten. Vi kan i Nor­ge utgi sam­lin­ger også av bri­tis­ke lov­teks­ter, for­di de ikke er ver­net hos oss. Men de vil nep­pe fritt kun­ne impor­te­res og sel­ges i Stor­bri­tan­nia, uten at jeg har sjek­ket de bri­tis­ke reg­le­ne på det­te punk­tet.

Hvis det er til­latt for alle å pro­du­se­re design­møb­ler etter bri­tisk rett 25 år etter at desig­net ble regist­rert, er det pro­ble­ma­tisk å kal­le det­te pirat­pro­duk­sjon. Akku­rat som det vil være pro­ble­ma­tisk å kal­le nors­ke utgi­vel­ser av lese- og sang­bø­ker til under­vis­nings­bruk for “pirat­ut­gi­vel­ser”.

Før vi gå litt inn i jusen i det­te, må vi sor­te­re ut en pro­blem­stil­ling. Uan­sett opp­havs­retts­lig vern eller ikke, så kan man ikke bru­ke and­res vare­mer­ke på sine pro­duk­ter. En vin­ter­jak­ke fra “Cana­da Goo­se” er ikke opp­havs­retts­be­skyt­tet. Men vare­mer­ket “Cana­da Goo­se” er beskyt­tet. Å sel­ge eller impor­te­re pirat­pro­duk­ter med fals­ke vare­mer­ker er ikke til­latt. Det mes­te av pirat­pro­duk­ter som sel­ges, i alle fall om vi hol­der musikk- og film uten­for, kren­ker vare­mer­ke, ikke opp­havs­rett.

I ånds­verk­lo­ven § 54 førs­te ledd, bok­sta­ve­ne c og d er det for­bud mot å impor­te­re eksemp­lar av ånds­verk, opp­tak av utøven­de kunst­ne­res pre­sta­sjo­ner m.m. i hen­sikt å gjø­re dem til­gjen­ge­li­ge for all­menn­he­ten, når de er frem­stilt uten­for Nor­ge under for­hold som vil­le ha gjort til­sva­ren­de pro­duk­sjon ulov­lig hos oss. Pro­duk­tet er lov­lig frem­stilt i det lan­det for frem­stil­lin­gen har skjedd, men det vil­le vært ulov­lig å frem­stil­le det hos oss — f.eks. for­di det ikke er opp­havs­retts­lig vernt i pro­duk­sjons­lan­det, men er det hos oss.

Den­ne bestem­mel­sen for­byr ikke import til pri­vat bruk. Hvis jeg dri­ver møbel­han­del i Nor­ge kan jeg ikke impor­te­re design­møb­ler fra Stor­bri­tan­nia for å sel­ge dem hos oss, selv om de måt­te være lov­lig frem­stilt og/eller omsatt i Stor­bri­tan­nia (ut fra artik­ke­len er man­ge av møb­le­ne pro­du­sert i østen). Men vil jeg ha Arne Jacob­sens “Egget” hjem­me i min stue, da for­byr ikke den­ne bestem­mel­sen  import til meg pri­vat.

Min kol­le­ga Ole Andreas Rogn­stad er i artik­ke­len sitert  med at det å ha sagt at inter­nett­salg av møb­ler kan inne­bære at møb­le­ne er gjort til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten i Nor­ge, og at det der­med vil være ulov­lig. Jeg har litt vans­ke­lig med å føl­ge ham her. § 54 for­byr inn­fø­ring av eksemp­lar i den hen­sikt å gjø­re de impor­ter­te eksemp­la­re­ne til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten i Nor­ge. Jeg kan ikke se at man gjør om de til­bys via inter­nett. Man må vur­de­re inn­fø­rin­gen av det enkel­te møbel. Hvis jeg impor­te­rer møb­ler til min pri­va­te bruk, så kan det ikke ha noen betyd­ning om jeg har blitt kjent med til­by­de­re via inter­nett eller f.eks. en annon­se i et engelsk inte­ri­ør­tids­skrift.

Hvis noen fra Nor­ge etab­le­rer en tje­nes­te for å leg­ge til ret­te for eks­port av sli­ke møb­ler til nors­ke kun­der, kan det hen­de at man kan slå ned på det­te som et for­søk på omgå­el­se. Men det retts­li­ge grunn­la­get for det­te vil være høyst dis­ku­ta­belt. Men om noen i Stor­bri­tan­nia dri­ver eks­port av pro­duk­ter som det er lov å sel­ge i Stor­bri­tan­nia, så vil man ikke kun­ne stop­pe det ved norsk lov — like lite som Stor­bri­tan­nia vil­le kun­ne ha stop­pet nors­ke utgi­vel­ser av bri­tis­ke dom­mer.

I artik­ke­len vises det til et unn­tak for den som i god tro har kjøpt noe til pri­vat bruk. Det­te må sik­te til åvl § 56 sis­te ledd. Hoved­re­ge­len i § 56 er at eksemp­lar som er ulov­lig frem­stilt, impor­tert eller gjort til­gjen­ge­lig i Nor­ge kan inn­dras, even­tu­elt kre­ves til­in­tet­gjort. Fra det­te gjel­der et unn­tak for eksemp­lar erver­vet i god tro til pri­vat bruk. Men det for­ut­set­ter at impor­ten i utgangs­punk­tet var ulov­lig, noe jeg mener den ikke vil være om jeg til pri­vat bruk bestil­ler et møbel som er lov­lig frem­stilt i det land jeg impor­te­rer fra.

Jeg har inn­led­nings­vis nevnt saken om Tripp Trapp og Oli­ver. Skul­le Stok­ke møb­ler og Peter Ops­vik få med­hold i Høy­este­rett, vil resul­ta­tet bety at alle eksmepla­rer av Oli­ver er solgt ulov­lig, og solg­te eksemp­la­rer vil etter den­ne bestem­mel­sen kun­ne inn­dras. Jeg skal ikke her gå inn i en gans­ke vans­ke­lig dis­ku­sjon om fak­tisk og retts­lig vill­fa­rel­se, som kun­ne ha fått betyd­ning her. Uan­sett utfall har jeg liten tro på at Stok­ke møb­ler vil gå så langt som til å hen­te Oli­ver-sto­ler ut fra folks kjøk­ke­ner.

Import av digi­ta­le ytel­ser via inter­nett repre­sen­te­rer nok en stør­re utford­ring enn møb­ler og and­re design­pro­duk­ter hvor var­mer­ker ikke mis­bru­kes. For noen år siden ble tje­nes­ten allofmp3 kjent lov­lig av en rus­sisk dom­stol. De til­bød svært bil­lig ned­las­ting av musikk. Uan­sett rus­sisk rett, så er det ingen tvil om at tje­nes­ten vil­le ha vært ulov­lig i Nor­ge. Men kan man der­med si at det er ulov­lig for kun­der i Nor­ge å gjø­re bruk av sli­ke tje­nes­ter? Sann­syn­lig­vis ikke etter dagens rett. Men her står vi nok over­for bety­de­li­ge utford­rin­ger, utford­rin­ger som jeg ikke går nær­me­re inn på i den­ne sam­men­hen­gen.

Print Friendly, PDF & Email