I siste nummer av Syklistenes landsforenings medlemsblad På Sykkel kan vi lese om Øvre Sund bru i Drammen, under overskriften “Elegant og regelstridig”. Saken er at man har skilt syklister og fotgjengere med en hvit stripe i asfalten. En eller annen anonym byråkrat i Vegdirektoratet sier at slik oppmerking er ulovlig. Det vises til at tilsvarende oppmerking har blitt fjernet i Oslo.
Jeg vet ikke hvor mange år det er siden man fjernet slik deling av fortau i Oslo. Men de er ganske lenge siden. Det er symptomatisk for det tafatte Bilvegdirektoratet at man bare sier “nei, sånn kan man ikke gjøre det”, fremfor å gjøre noe for å løse problemet — i den grad det faktisk er et problem. Trafikkreglene har vært endret flere ganger etter at byråkratene kom til at slik merking kan man ikke ha, senest i 2008. Hvis det hadde vært noe tak i de som har ansvaret, så hadde de ryddet opp i dette for lenge siden. Men dessverre har vi fortsatt et Bilvegdirektorat som ikke tar sykkel på alvor. Når det bare er spørsmål om syklister er det ikke viktig for Bilvegdirektoratet. De har nok tenkt litt rundt kaffeautomaten og foretatt en ubegrunnet og udokumentert “vurdering” og konkludert med at det ikke er nødvendig, slik man har gjort når det gjelder behov for skilt som forteller at sykkelvei eller sykkelfelt opphører. Saksbehandlingen i Vegdirektoratet er useriøs og slett, i alle fall for så vidt gjelder sykkel.
Man kan mene mye om Trafikkreglene og den tilhørende Skiltforskriften. Syklister er svært så stemoderlig behandlet og kommer stort sett alltid dårligst ut. Men om vi velger å se bort fra dette, så er reglene også preget av dårlig håndverk. De som har skrevet reglene har rett og slett gjort en dårlig jobb, uansett hva man måtte mene om de bakenforliggende prioriteringer.
Det er antageligvis disse definisjonene i Trafikkreglene § 1 som volder probleme for Vegdirektoratets byråkrater:
f) Gangveg og sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
h) Fortau: Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
En separat gang- og sykkelbro, som i Drammen, er selvsagt gang- og sykkelvei. Også et fortau kan gjøres til gang- og sykkelvei ved at det settes opp skilt. Så lenge den er skilt fra annen vei med kantstein, er det tilstrekkelig.
Det er heller ikke noe problem å merke opp sykkelfelt. Broen i Drammen er merket. Setter man skilt i hver ende om at det er sykkelfelt, så er kravene oppfylt.
Det som må volde de anonyme byråkrater problemer er at fortau etter definisjonen skal være skilt fra kjørebanen med kantstein. En stripe i veien er ikke nok. Men betyr det egentlig noe? Det betyr i alle fall ikke mye.
Det som er merket som sykkelfelt er sykkelfelt om man bare setter opp et skilt. Det som er merket for fotgjengere er ikke fortau fordi det ikke er kantstein. Nå sier ikke forskriften noe om hvordan slik kantstein skal være, så kanskje et lite romlefelt kunne være nok. Men forskriftene sier ikke noe om at en gang- og sykkelvei ikke kan deles opp i en del for gående og en del for syklende. Reglene sier altså ikke at man ikke kan dele opp en gang- og sykkelvei, men det kan være usikkert hva slags betydning det vil ha.
Skiltforskriften opererer med sykkelvei og gangvei, i tillegg til den famøse gang- og sykkelvei. I trafikkreglene heter det at gangvei og sykkelvei skal være skilt fra annen vei med “gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte”. En hvit stripe skiller dem fra annen vei “på annen måte”. Så om ikke det kan være fortau fordi det ikke er kantstein, så kan det være gangvei. Man kan altså skilte den ene siden av broen som sykkelvei og den andre som gangvei. Den hvite stripen skiller dem. Nedenfor er et bilde fra Bergen hvor man har delt inn i sykkelvei og gangvei. (Foto: elzap Bård Åse, CC by-nc-sa).
Det er selvfølgelig idiotisk at man må krongle seg rundt reglene på denne måten. Men når reglene er utformet som de er, så må man komme seg rundt dem for å få en fornuftig løsning. Og det er altså mulig.
I svaret fra byråkratiet gjengitt i “På sykkel” sier de at oppmerking på fortau ble fjernet fordi en ikke hadde juridisk betydning. Ved å skilte som henoldsvis gangvei og sykkelvei vil merkingen ha juridisk betydning — i den grad dette har betydning i praksis. Jeg kan ikke se at den “juridiske betydningen” er annet enn at det er klart hva feltet skal kalles. Det vil være forbudt for motorkjøretøy å benytte en gang- og sykkelvei, uansett hvordan den måtte være oppdelt. Delingen i seg selv betyr lite eller ingen ting rent juridisk. Det er ikke forbudt for fotgjengere å gå i en sykkelvei, og syklister har lov til å sykle i en gangei (men da som om vi sykler på fortau). Om fotgjengere vimser rundt i en sykkelvei, så har vi ingen rett til å sykle på dem. Kanskje vil aktsomhetsvurderingen bli litt ulik hvis det er sykkelvei i forhold til gang- og sykkelvei om det skulle skje en ulykke, men det betyr neppe mye. Først og fremst gjør det at vi med litt bedre samvittighet kan plinge på fotgjengere, og forhåpentligvis bidrar det til litt ryddigere trafikk.
Selvfølgelig bør man rydde opp i dette tullet slik at man kan skille gående og syklende med en hvit stripe. Når de anonyme byråkrater mener det holder med en hvit stripe for å skille syklister og biler, da må det være mer enn godt nok for å skille syklister og fotgjengere — og mye bedre enn det kaos som ofte råder på gang- og sykkelveier.
Når dette er sagt: Sykkelvei med fortau er å foretrekke og burde vært valgt på en ny bro. Merking i veien slites bort, den synes dårlig hvis det er snø og is, osv. Ved Vækerø er det noen rester av en oppmerking i asfalten, hvis den ikke har forsvunnet i løpet av vinteren (jeg har ikke syklet den veien siden i høst). En dårlig utformet og utydelig deling gjennom en uoversiktlig sving bidrar til å gjøre veien farligere. Svært få bryr seg om den.
På en hovedsykkeltrasé bør klart adskilt gangfelt og sykkelfelt velges. Så lenge planleggerne ikke er i stand til å si ordet “sykkelveg” annet enn i sammensetningen “gang- og sykkelveg” er “sykkelveg med fortau” den beste løsningen. Men i et sekundærnett bør man f.eks. kunne dele det som i dag er fortau i en del for fotgjengere og en del for syklister der det er bredt nok og trafikken ikke alt for stor. Det er en bedre løsning enn det kaoset det er på en del fortau i dag. Det er en løsning som brukes bl.a. i sykkelbyen København.
I dag fungerer fortauet i Henrik Ibsens gate langs Slottsparken langt på vei som en sykkelvei. Mange syklister velger fortauet, mens fotgjengertrafikken er relativt liten (fotgjengerne foretrekker stort sett den siden av gaten med butikker). Fortauet er bredt, og man kunne med fordel ha skilt fotgjengere og syklister. Det samme kunne man antageligvis gjøre i Bygdøy Allé. Nå bør Bygdøy Allé og Henrik Ibsens gate ha standard som hovedsykkelvei, så løsningen er ikke å anbefale her. Men det er mulig, og bedre enn det vi har i dag.
Men regelverket står ikke i veien for fornuftige løsninger, selv om det kan tvinge en til å ta noen omveier som burde vært unødvendig.
Vegdirektoratet og i alle fall den del av Samferdselsdepartementet som har ansvar for dette området imponerer ikke med sin regelutforming. De imponerer heller ikke med sine tolkninger av disse reglene. Alle svar fra den kanten bør møtes med en god porsjon skepsis.