Et halvår uten bil

Omtrent på dis­se tider, da reg­nin­gen for års­av­gift plei­de å ram­le ned i post­kas­sen, er det et halvt år siden vi solg­te bilen. Jeg var spent på hvor­dan vi vil­le opp­le­ve det. Men det har gått for­bau­sen­de bra. Til nå har jeg ikke sav­net å eie bil. Det er to gan­ger jeg nok had­de tatt bilen om jeg had­de hatt den stå­en­de uten­for. Men fler er det fak­tisk ikke.

Før jeg går vide­re: Hver gang jeg har vært inn­om det­te tema­et har det kom­met man­ge kom­men­ta­rer av typen“jeg er avhen­gig av bil for­di …”. Greit nok. Jeg påstår ikke at det­te er en løs­ning som pas­ser for alle. Noen tren­ger av uli­ke grun­ner bil, jeg vet det. Men jeg tror det kan pas­se for gans­ke man­ge som behol­der bilen av gam­mel vane (slik vi også gjor­de len­ge), og som gjer­ne klam­rer seg til unn­skyld­ning om hvor avhen­gig man er av bil for å kun­ne hol­de på den­ne vanen. For­bau­sen­de ofte får vi høre om at man tren­ger bilen for å hen­te å brin­ge barn i barne­hage, osv. Noen tren­ger bil til det­te. Men om Natur­vern­for­bun­dets tall stem­mer og min hukom­mel­se ikke lurer meg, så er det bare 6% av de som kjø­rer bil i rush­tra­fik­ken som skal brin­ge eller hen­te barn. Hvis de fles­te av de 94% and­re lot bilen stå, vil­le det ikke vært noe pro­blem.

Jeg sier hel­ler ikke at vi har slut­tet å kjø­re bil. Vi har bare slut­tet å eie bil. Med det har selv­føl­ge­lig ført til at vi kjø­rer enda mind­re enn før.

Con­ti­nue read­ing Et halv­år uten bil