Omtrent på disse tider, da regningen for årsavgift pleide å ramle ned i postkassen, er det et halvt år siden vi solgte bilen. Jeg var spent på hvordan vi ville oppleve det. Men det har gått forbausende bra. Til nå har jeg ikke savnet å eie bil. Det er to ganger jeg nok hadde tatt bilen om jeg hadde hatt den stående utenfor. Men fler er det faktisk ikke.
Før jeg går videre: Hver gang jeg har vært innom dette temaet har det kommet mange kommentarer av typen“jeg er avhengig av bil fordi …”. Greit nok. Jeg påstår ikke at dette er en løsning som passer for alle. Noen trenger av ulike grunner bil, jeg vet det. Men jeg tror det kan passe for ganske mange som beholder bilen av gammel vane (slik vi også gjorde lenge), og som gjerne klamrer seg til unnskyldning om hvor avhengig man er av bil for å kunne holde på denne vanen. Forbausende ofte får vi høre om at man trenger bilen for å hente å bringe barn i barnehage, osv. Noen trenger bil til dette. Men om Naturvernforbundets tall stemmer og min hukommelse ikke lurer meg, så er det bare 6% av de som kjører bil i rushtrafikken som skal bringe eller hente barn. Hvis de fleste av de 94% andre lot bilen stå, ville det ikke vært noe problem.
Jeg sier heller ikke at vi har sluttet å kjøre bil. Vi har bare sluttet å eie bil. Med det har selvfølgelig ført til at vi kjører enda mindre enn før.