Omtrent på disse tider, da regningen for årsavgift pleide å ramle ned i postkassen, er det et halvt år siden vi solgte bilen. Jeg var spent på hvordan vi ville oppleve det. Men det har gått forbausende bra. Til nå har jeg ikke savnet å eie bil. Det er to ganger jeg nok hadde tatt bilen om jeg hadde hatt den stående utenfor. Men fler er det faktisk ikke.

Før jeg går videre: Hver gang jeg har vært innom dette temaet har det kommet mange kommentarer av typen“jeg er avhengig av bil fordi …”. Greit nok. Jeg påstår ikke at dette er en løsning som passer for alle. Noen trenger av ulike grunner bil, jeg vet det. Men jeg tror det kan passe for ganske mange som beholder bilen av gammel vane (slik vi også gjorde lenge), og som gjerne klamrer seg til unnskyldning om hvor avhengig man er av bil for å kunne holde på denne vanen. Forbausende ofte får vi høre om at man trenger bilen for å hente å bringe barn i barnehage, osv. Noen trenger bil til dette. Men om Naturvernforbundets tall stemmer og min hukommelse ikke lurer meg, så er det bare 6% av de som kjører bil i rushtrafikken som skal bringe eller hente barn. Hvis de fleste av de 94% andre lot bilen stå, ville det ikke vært noe problem.

Jeg sier heller ikke at vi har sluttet å kjøre bil. Vi har bare sluttet å eie bil. Med det har selvfølgelig ført til at vi kjører enda mindre enn før.

Vi bor sentralt og har gang- og sykkelavstand til jobb. Ganske mange har gang- eller sykkelavstand til jobb. 25% har mindre en tre kilometers arbeidsvei, en distanse som man går på en drøy halvtime, og som tar et snaut kvarter med rolig sykling. 39% har en arbeidsreise som er kortere enn 5 km. Det tar 15-20 minutter å sykle fem km i et rolig tempo, og vi har alle veldig godt av den turen. Til daglig transport over relativt korte avstander, i praksis i alle fall opp til 10-15 km, er sykkel del viktigste transportmiddelet. Jeg har denne vinteren også konstatert at det fungerer helt greit å sykle om vinteren — i alle fall om Oslo kommune hadde holdt den samme vedlikeholdsstandarden i sykkelfelt og på sykkelveier som Staten gjør der de har ansvaret.

Vi og mange andre er derfor ikke avhengige av bil til daglig. På litt lengre reiser har jeg lenge unngått å kjøre bil så sant det har vært mulig. Hadde vi hatt ordentlige tog i Norge ville jeg ha valgt toget mye oftere enn jeg gjør i dag. Jeg har alltid likt å reise med tog. Men i praksis blir det ofte fly. Har jeg behov for bil på stedet jeg skal til, så er det stort sette både bedre og billigere å leie bil på stedet fremfor å kjøre bil hele veien.

Å ha en bil som bare kjøres i underkant av 3.000 km pr år er ganske meningsløst. I praksis kjørte vi nok mer med leiebil enn med vår egen bil også mens vi hadde den. Vi har en leilighet i Syd-Frankrike, og den ligger slik til at det i alle fall er veldig greit å ha bil. Så vi leier alltid bil når vi er der.

Gjennom Bilkollektivet har vi tilgang til bil når vi trenger det. Skulle det mot formodning ikke være bil tilgjengelig når vi virkelig trenger det, får man alltid tak i en leiebil. For oss har det til nå hendt en gang at vi har måttet utsette en tur fra lørdag til søndag fordi det ikke var ledig bil innen akseptabel avstand, og da bestilte vi bilen ganske sent en fredag kveld.

En ordning som Bilkollektivet er avhengig av en kritisk masse av medlemmer. Hvis det er for få medlemmer blir det få biler som bare er tilgjengelig på noen få steder. Med få biler tilgjengelig blir det mindre attraktivt å være medlem. I Oslo fungerer det utmerket, i alle fall om man bor relativt sentralt. De fleste bilene står innenfor Store ringvei. Bilkollektivet finnes også i Kristiansand, Stavanger og Tromsø. Det finnes tilsvarende organisasjoner i Bergen, Trondheim, Drammen, Kragerø og Bærum, men jeg kjenner ikke til hvor godt dekket disse stedene er. Uten Bilkolletivet eller noe tilsvarende ville jeg hatt større betenkeligheter med å kvitte meg med bilen.

Når man bare skaffer tilgang til bil etter behov er det verdt å tenke på ulik prismatrise mellom Bilkollektivet og vanlige bilutleiefirmaer. Hos Bilkollektivet betaler vi pr time eller pr døgn, pluss for antall kjørte kilometer: Ca 30 kr/time eller 200 kr/døgn + ca 3 kr pr kilometer (inkl bensin). Det betyr at man ganske rimelig kan ha en bil et par timer for å gjøre innkjøp av litt større ting, som et eksempel. Vanlige bilutleiefirmaer tar betalt pr døgn, uke osv. Selv om man bare skal ha bil for en time, må man betale for et døgn. Man leier ikke en slik bil bare for å gjøre lørdagshandel. Da vil taxi bli billigere. Men skal man kjøre relativt langt i løpet av ganske kort tid, f.eks. en week-end tur som innebærer noen hundre kilometer kjøring, da kan det hende at vanlig leiebil med fri kilometer blir billigere. Uansett blir det billigere å leie enn å eie hvis man ikke bruker bil til og fra jobb hver dag, og ikke skal på langtur hver helg.

Vi har i løpet av seks måneder betalt ca 4.000 for bruk av bil i Bilkollektivt. I tillegg har vi leid bil for ca 3.000 kr til kjøring hvor vi tidligere hatt benyttet vår egen bil. I løpet av seks måneder har vi med andre ord brukt ca. 7.000 kr på bil hjemme. Til sammenligning betalte vi 2.400 kroner pr måned for å leie garajse. I de seks månedene ville vi ha betalt 14.400 kr for garasje, altså omtrent det dobbelte av hva vi nå samlet sett betaler for bilbruk. I tillegger kommer selvfølgelig alle andre bilkostnader som vi har sluppet. Det er altså ingen tvil om at vi sparer mye penger på ikke å eie bil. (Bare for å ha sagt det også: Det er meningsløst at kommunen subsidierer bilister med gratis parkering i gatene. Den som skal ha bil må også skaffe seg og selv betale for en garasje eller parkeringsplass, noe vi også gjorde da vi hadde bil. De som vil kjøre inn til byen skal selvsagt betale for parkering. Og skattefordelen for parkering betalt av arbeidsgiver må bort.)

I praksis går og sykler vi mer enn vi gjorde før, noe vi ikke har vondt av. Etter at vi kvittet oss med bilen har vi også måtte gjøre visse endringer i våre innkjøpsrutiner.

Vi har under 100m til den nærmeste matbutikken. Men det er en ICA-Nær, en butikk med lite og kjedelig vareutvalg. Noen, jeg har glemt hvem, har sagt at vi ikke har lavprisbutikker i Norge, bare lavutvalgsbutikker. De har et godt poeng. Så der har vi i praksis ikke handlet særlig mye. Det er mange andre butikker i området med bedre vareutvalg, enten generelt eller i sin nisje. Det er ikke mer enn kanskje 300 m til en ICA supermarked, med bedre vareutvalg. Jeg har også et inntrykk av at ICA har innsett at en butikk på Frogner må eller kan ha et annet og bedre vareutvalg enn tilsvarende butikker andre steder. På vei til ICA supermarked har jeg gått forbi en Bunnpris og en Kiwi butikk. Men det er heller ikke butikker med interessant vareutvalg (men har lang åpningstid).

Vi har også utmerkede spesialbutikker som Fjelberg fisk og vilt, Frogner special (ost), Skafferiet (frukt, grønt og diverse delikatesser), samt et usedvanlig godt utvalg av chocolatierer og konditorer (Pascal, Sverre Sætre, Sebastien & Bruno og noen jeg ikke husker navnet på). Det er også noen andre delikatessebutikker. Så vi lider ingen nød. Likevel pleide vi å ta en tur til Centra på Majorstuen hver lørdag for å ukens hovedinnkjøp. Når vi først var der med bil, kjøpte vi det meste av det vi trengte for den kommende uken.

Men om vareutvalget på ICA-Nær er begrenset og kjedelig, så har de tross alt melk og juice, mel, poteter og de mest vanlige grønsakene, osv. Dessverre har de et kjedelig utvalg av øl, så øl må i praksis bringes hjem fra steder litt lenger borte. Nå kjøper vi en del standardvarer som kan være litt tunge å bære hos ICA-Nær. Så kan vi gå til noen av de andre butikkene i området eller sykle til Majorstuen for å supplere med det vi ikke får hos ICA-Nær. Det fungerer helt utmerket.

For å kunne bruke sykkelen til innkjøp og annen lettere varetransport, har jeg kjøpt en Trek Transport varesykkel og en Burley Travoy tilhenger (jeg kommer tilbake med nærmere omtale av disse litt senere). Da får jeg med det jeg trenger.  I praksis er det ikke noe problem å få gjort ukens innkjøp på den måten. Uten å ha finregnet på det, så regner jeg med at kostnadene til å anskaffe denne sykkelen og hengeren var innspart etter ganske få måneder når vi ikke lenger har kostnader til bilhold. Jeg har ikke hatt vinterdekk på min Trek Transport, så i vinter har jeg brukt hengeren bak vintersykkelen. Og det har blitt litt mer handling i nærmiljøet og færre turer til Majorstuen på vnterføre.

Bare for å ha sagt det også: Jeg sier ikke at vi aldri mer skal eie bil. Det kommer an på situasjonen. I dag er det mer sannsynlig at vi kommer til å kjøpe en bil som blir stående i Frankrike enn en bil her i Oslo. Men ting kan endre seg. Uansett har vi erfart at vi kan klare oss helt greit uten bil.