I Oslo går utbyggingen av sykkelfelt og sykkelveier alt for tregt. Men vi ser også at sykkelveier forsvinner uten at det lages nye som erstatter disse. Dessverre mangler jeg bilder av disse. Men det var da jeg passerte en “hemmelig” sykkelvei i Motzfeltdsgt mellom Tøyen og Grønland ble jeg minnet om dette. Den er ikke merket som sykkelvei eller sykkelfelt, og den står ikke på noe kart over sykkelveier i Oslo. Men den er åpenbart laget som sykkelvei. Sykkelveier har forsvunnet fordi politikere og planleggere har hatt “viktigere” ting å bruke arealet til. Men i Motzfeldts gt ligger den fortsatt der. Så her er det vanskelig å tenke seg en annen forklaring enn at en liten byråkrat med firkantet hode har kommet til at den kanskje ikke er helt i henhold til regelverket — når regelverket tolkes på byråkratisk og firkantet vis. For små byråkrater med firkantede hoder er det bedre å ikke ha noe tilbud enn å ha noe som kanskje ikke er helt etter byråkratens forståelse av reglene.

Denne veien er kanskje mindre egnet for transportsyklister om vi sammenligner med Tøyengata. Men for den som synes det er viktigere å sykle trygt enn å sykle raskest mulig kan Motzfeldts gt være et alternativ.

En gang i tiden var det sykkelvei over Rådhusplassen. Det var før det daværende AP/SV-byrådet sørget for å legge trikken over Rådhusplassen. Den gang grov man opp hele Cort Adlers gt for å fundamentere på nytt. Jeg husker at jeg i min naivitet tok det som en selvfølge at man samtidig ville legge til rette for sykkel. Det ville ha vært en finn forbindelse mellom Henrik Ibsens gt og Ruseløkkveien, Aker Brygge og Rådhusplassen. Det hadde vært mulig hvis man hadde villet. Men også det daværende AP/SV-byrådet mente at parkeringslommer og ekstra brede fortau mellom disse var viktigere enn syklister. Jeg trekker gjerne fram dette når AP og SV kritiserer byrådspartienes manglende satsing. Kritikken er berettiget, men heller ikke AP/SV gjorde noe av betydning for syklistene den gang de satt i posisjon til å gjøre noe. Og AP sitter sammen med SV i en regjering som gjør fint lite ut over å snakke om å satse på sykkel. Så kritikken blir ganske hyklerisk.

Det var så vidt jeg husker ganske greit å sykle over Rådhusplassen før trikken ble lagt der. Jeg har i og for seg ikke noe i mot trikk over Rådhusplassen. Men den valgte løsningen er ikke god. For syklister ble det mye verre, og i dag er det kaos. Heller ikke AP/SV så noen grunn til å bry seg om syklister.

Det var også sykkelvei i Ruseløkkveien. Den forbandt sykkelveien Munkedamsveien – Huitfeldtsgt – Observatorigt med sentrum. I alle fall gikk den nesten inn til sentrum. Det var fortau nærmest butikkene og sykkelvei utenfor. Men butikker og cafeer okkuperte mer og mer av fortauet til å stille ut varer og uteservering, det kan godt hende det skjedde med kommunens velsignelse. Fortauet, eller kanskje vi heller skal kalle det fotgjengerområdet, ble mer og mer ubrukelig for fotgjengere. Fotgjengerne begynte derfor å bruke sykkelfeltet mer og mer, og til slutt var det i praksis ubrukelig for syklister. Det hele ble “løst” ved at sykkelveien forsvant. Den ble aldri erstattet av en annen sykkelvei. Jeg husker ikke hvilket år den forsvant, så jeg vet derfor ikke hvem som var i byrådet på den tiden.

Også i Karl Johans gt var det sykkelvei fra Frederiks gt til Akersgata. Også den ble borte, uten at den noen gang har blitt erstattet av en annen sykkelvei.

Det finnes sikkert flere eksempler. Jeg har ikke syklet på alle sykkelveier som har eksistert i denne byen og har sikkert også glemt noen. Mange av dem var sikkert ikke optimale sykkelløsninger. Hvis en dårlig sykkelvei blir erstattet av en ny og bedre, så er det selvsagt utmerket. Men en dårlig sykkelvei kan tross alt være bedre enn ingen sykkelvei (det kommer selvsagt an på hva som gjør den dårlig). At sykkelveier bare har blitt fjernet uten at de har blitt erstattet av nye, det er bare nok en understreking av at våre planleggere og politikere ikke har tatt sykkel på alvor. Det har vært prat, men lite handling.