Stemmevekt for fjell, skog, fisk og reinsdyr, men ikke for barn og innvandrere?

Noen har gjort den sto­re opp­da­gel­sen at når man ser på inn­byg­ger­tall som avgjør stem­me­rett så tel­ler man de som bor i fyl­ket, og ikke bare de som har stem­me­rett. Nord­lys­re­dak­tør Anders Opdahl og fyl­kes­råd i Troms Kent Gud­mund­sen (H) rea­ge­rer. Det­te sier Anders Opdahl:

… der­som vi skal ha et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­tisk sys­tem hvor vel­ge­ren, alt­så den stem­me­be­ret­ti­ge­de, skal føle at hans stem­me utgjør en ver­di, så må det også gjen­spei­les i nasjo­nal­for­sam­lin­gen. Noe annet vil være feil,”

Man kan und­re seg over hvor prin­sipp­løs og oppurt­u­nis­tisk en region­avis­re­dak­tør kan være. Folk skal visst ikke tel­le med, for det er et pro­blem for et vel­fun­ge­ren­de demo­kra­ti. Men at stem­mer fra folk i hans region får økt stem­me­vekt for­di man gir stem­me­vekt til fjell og skog, det bekym­rer visst ikke den­ne redak­tø­ren.

Jeg er enig i at hver stem­me bør tel­le mest mulig likt. Men når man mener det er et demo­kra­tisk pro­blem om folk som fak­tisk bor i lan­det tel­ler med selv om de ikke har stem­me­rett, mens det ikke er et demo­kra­tisk pro­blem når man får stem­me­rett for skog og fjell­vid­der, da blir det et opport­u­nisk og hyk­le­risk stand­punkt. Ved for­ri­ge jus­te­ring av man­dat­for­de­ling mel­lom fyl­ke­ne ble det, om jeg hus­ker rett, fra Nord­lands­hold argu­men­tert med at det var så sto­re hav­om­rå­der uten­for Nord­land og at det også bur­de tel­le med. Nå hus­ker ikke jeg hvem som sa det­te, og skal ikke klist­re den argu­men­ta­sjo­nen på de som omta­les her. Men det under­stre­ker like­vel det absur­de i at man leg­ger vekt på are­al.

Den nye man­dat­for­de­lin­gen kor­ri­ge­rer en uba­lan­se i valg­sys­te­met som har gitt og fort­satt gir en del fyl­ker for stor vekt. Det er fort­satt i utgangs­punk­tet en skjev­het i sys­te­met. Men det inter­es­san­te er at den end­rin­gen man får ved nes­te valg fak­tisk gir en gans­ke god for­de­ling om vi tar utgangs­punkt i antall stem­me­be­ret­ti­ge­de. Jeg bru­ker her antall stem­me­be­ret­ti­ge­de ved stor­tings­val­get 2009, da jeg ikke har fun­net nyere tall. Inn­byg­ger­tallt er pr 1.1.2012. Skal man være vel­dig pir­ke­te kan det bli litt feil når man sam­men­lig­ner befolk­nin­gen på to uli­ke tids­punk­ter. Men det er godt nok for en blogg­kom­men­tar.

Ande­len som har stem­me­rett varie­rer ikke så vel­dig mye. På tab­lo­id vis foku­se­rer man på antall uten­lands­ke stats­bor­ge­re. Men barn har hel­ler ikke stem­me­rett. Svens­ke res­tau­rant­ar­bei­de­re har vel ikke så man­ge barn i snitt, noe som kan­skje kan balan­se­re ut tal­le­ne for hvem som ikke har stem­me­rett. I gjen­nom­snitt har 71,9% av inn­byg­ger­ne stem­me­rett. Lavest andel er det i Akers­hus med 67,6%, tett fulgt av Oslo med 67,8%. Den høy­es­te ande­len stem­me­be­ret­ti­ge­de er det i Hed­mark, med 76,2%.

Leg­ger vi til grunn antall stem­me­be­ret­ti­ge­de vil de jus­ter­te man­dat­tal­le­ne fak­tisk gi en gans­ke rik­tig for­de­ling, med ett unn­tak: Finn­mark er fort­satt sterkt over­re­pre­sen­tert. Det er 10.546 stem­me­be­ret­ti­ge­de (14.757 inn­byg­ge­re), som er halv­par­ten av lands­gjen­nom­snit­tet (20.423 / 28.460). Om Finn­marks man­da­ter redu­se­res fra 5 til 3 vil de fort­satt være over­re­pre­sen­tert, men ikke i like sterk grad som i dag. Dis­se to man­da­te­ne bur­de ha gått til Vest­fold og Øst­fold. Jeg kan ikke se noen grunn til at Finn­mark skal ha fle­re repre­sen­tan­ter enn de mer folke­rike fyl­ke­ne Aust-Agder og Sogn og Fjorda­ne (etter jus­te­rin­gen).

Den smu­le skjev­het som måten man tel­ler befolk­ning på måt­te føre til, balan­se­rer mot den skjev­het som areal­vek­ten fører til.

For meg er tak­tis­ke vur­de­rin­ger av typen om det­te er til for­del eller ulem­pe for den eller den parti­grup­pe­rin­gen helt uin­ter­es­se­rant. Sam­me­n­et­nin­gen av Stor­tin­get bør reflek­te­re hva folk har stemt på, uten at man gir sær­for­de­ler til vis­se grup­per.

Print Friendly, PDF & Email