Aftenposten kan i dag fortelle om en misfornøyd lisensbetaler som betalte lisens med 2999 50-øringer. Slike stunt hører man om fra tid til annen.

“Litt tungvint for mottager, kanskje, men fullt lovlig betalingsmiddel – inntil videre”

skriver Aftenposten i ingressen.

En betalingsmottaker bør selvsagt ta imot en slik betaling med et smil, noe NRK tydeligvis også gjorde i denne saken. Men dette med “lovlig betalingsmiddel” kan fortjene en liten kommentar.

“Lovlig betalingsmiddel” brukes i to betydninger. Den ene betydningen er at det er et tillatt betalingsmiddel, og da kan man i praksis tillate hva som helst som mottakeren måtte akseptere som betaling. Den andre betydningen er som tuvngent betalingsmiddel, hvilket betyr et betalingsmiddel som en kreditor ikke kan avvise. Det har tradisjonelt også betydd at kreditor kan avvise alle andre betalingstilbud og kreve oppgjør i tvungne betalingsmidler. Hva som er tvungent betalingsmiddel i Norge er reguler i Lov om Norges Bank og pengevesenet fra 1985, og det heter i dennes § 14 første ledd:

“Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.”

Mynter utstedt av Norges Banke er tvungent betalingsmiddel i Norge, og 50-øringene er det inntil de trekkes tilbake i mai. Men ingen er pliktig til å ta imot mer enn 25 mynter av samme enhet, altså at man ikke behøver å akseptere mer enn 12,50 kr betalt i 50-øringer. (At det i en lov fra 1985 står femogtyve og ikke tjuefem er en avsporende parentes, men likevel en detalj det kan være interessant å merke seg.)

Går vi litt lenger inn i denne materien, så modifiseres bestemmelsen om tvungent betalingsmiddel av finansavtaleloven § 38, som lyder:

“§ 38. Oppgjørsmåte

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.

(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.”

Når ikke annet er avtalt og kreditor ikke har bedt om noe annet, har man rett til å foreta betaling ved overføring til mottakers konto. Debitor har altså en lovbestemt rett til å betale med noe annet enn tvungne betalingsmidler, og da blir det et spørsmål om ord hvorvidt dette også skal regnes som tvungent betalingsmiddel eller ikke. Men jeg forfølger ikke dette videre.

Men uansett retten på dette området, så gjorde nok NRK klokt i å ta imot betalingen med et smil, om enn kanskje et litt skjevt smil.