Klimameldingen — vil den bety noe for syklister?

Regje­rin­gen har lagt fram sin klima­mel­ding, Meld St. 21 (2011–2012): Norsk klima­po­li­tikk. Jeg had­de lest om den, og det var ikke med sto­re for­vent­nin­ger jeg les­te den med syk­kel­bril­ler. Men jeg ble ble like­vel grun­dig skuf­fet.

Vi kan først ta noen utgangs­punk­ter. Det er stor for­skjell mel­lom plan­pen­ger ordent­li­ge pen­ger, som de sier i bladet “Sam­ferd­sel”. Løf­ter som det ikke føl­ger pen­ger med er lite verdt. I Nor­ge er det gjer­ne slit at i vår­se­sjo­nen kom­mer det man­ge stor­tings­mel­din­ger med løf­te om det­te og hint. Når høs­ten kom­mer og bud­sjet­tet leg­ges fram, er det mes­te glemt. Vi får for­sik­rin­ger om at det ikke er glemt eller drop­pet, man har bare utsatt det litt. Når løf­te­ne først skal opp­fyl­les om fle­re år, da kan man stort sett glem­me dem.

Vi har blitt lovet det­te så man­ge gan­ger før. Få vet mer om det­te enn Ove Ben­gt Berg Nord­se­ter. Han har skre­vet mas­ter­opp­gave om iverk­set­ting av ved­tatt poli­tikk med syk­kel­po­li­tikk som case. I et inn­legg i Dagens Nærings­liv 11. juni 2010 skri­ver han om hoved­fun­ne­ne:

I 1977 ble det gjen­nom sta­tens veg­plan II (nå nasjo­nale trans­port­pla­ner) ved­tatt at det innen 1985 skul­le være et sam­men­hen­gende syk­kel­veg­nett i 72 nors­ke byer og tett­ste­der.”

Siden har løf­te­ne blitt gjen­tatt og gjen­tatt, men har ald­ri blitt gjen­nom­ført.

Con­ti­nue read­ing Klima­mel­din­gen — vil den bety noe for syk­lis­ter?

Arne Strand begynner å bli en gammel mann

Arne Strand skri­ver i dagens utga­ve av Dags­avi­sen at klima­mel­din­gen er “En sei­er for Sol­hjell og Lys­bak­ken”. Han avslut­ter sin kom­men­tar på den­ne måten:

Sat­sin­gen på at folk skal bru­ke syk­kel i ste­det for å kjø­re bil er for­slag av den mer kuriø­se sort­en. Selv er stats­mi­nis­te­ren en ivrig syk­list. Men det er i skog og mark. Her i hoved­sta­den vil­le det bli kaos om man­ge fle­re skul­le ta syk­ke­len fatt. Det er kna­pt noen hoved­stad i ver­den som er så dår­lig til­rette­lagt for syk­ling som Oslo. Det vil­le blitt kaos om alle skul­le kas­tet seg på syk­ke­len i rush­tra­fik­ken. I Oslo er buss, trikk og bane å fore­trek­ke. Det er et godt, tra­fikk­sik­kert og kli­mavenn­lig til­bud. Og bed­re skal det bli, iføl­ge regje­rin­gen.”

Det­te er gam­le tan­ker fra en mann som har gått ut på dato. Arne Strand gjør seg selv til et kuiøst monu­ment over for­el­de­de tan­ker.

Con­ti­nue read­ing Arne Strand begyn­ner å bli en gam­mel mann

Manglende skilting, vegarbeidsulykker, myke trafikanter — en oppfølging

I et inn­legg i går spur­te jeg hvor man­ge drep­te og skad­de bry­åkra­te­ne i Veg­di­rek­to­ra­tet har på sam­vit­tig­he­ten. Utgangs­punk­tet var et NRK-opp­slag om 23 drep­te syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re i for­bin­del­se med veg­ar­beid, og at man­ge av dis­se kun­ne vært unn­gått. Saken var basert på rap­por­ten “Tema­ana­ly­se av tra­fikk­ulyk­ker i til­knyt­ning til veg­ar­beid”, utar­bei­det av Veg­ve­se­net.

Sær­lig rea­ger­te jeg på en utta­lel­se til NRK fra Senior­råd­gi­ver Ann Karin Midt­gaard i Sta­tens veg­ve­sen, Region sør om at det var vans­ke­lig å sik­re for­di man ikke skil­ter på for­tau eller gang- og syk­kel­vei­er. Noe av det­te var i føl­ge en twit­ter­kom­men­tar fra Veg­ve­se­nets presse­av­de­ling, vans­ke­lig å svel­ge.

Con­ti­nue read­ing Mang­len­de skil­ting, veg­ar­beids­ulyk­ker, myke tra­fi­kan­ter — en opp­føl­ging

Hvor mange drepte og skadde har byråkratene i Vegdirektoratet på samvittigheten?

NRK skri­ver i dag at minst 23 per­soner har omkom­met i tra­fikk­ulyk­ker som skyld­tes veg­ar­beid. De omta­ler ulyk­ken hvor fjerde­klas­sin­gen Tho­mas ble påkjørt av en betong­bil og drept på gang- og syk­kel­vei­en da han syk­let hjem fra SFO. Sta­tens veg­ve­sen inn­røm­mer at ulyk­ke­ne kun­ne ha vært unn­gått. Men de vil visst like­vel ikke gjø­re det som er nød­ven­dig for å unn­gå dem. Senior­råd­gi­ver Ann Karin Midt­gaard i Sta­tens veg­ve­sen, Region sør sier til NRK:

– Vi har tra­di­sjo­nelt sik­ret gåen­de og syk­len­de dår­li­ge­re enn bile­ne. Det er mer kom­pli­sert å sik­re dem for­di vi ikke skil­ter på for­tau eller gang- og syk­kel­vei. ”

Slikt gjør meg opprørt.Vegdirektoratet og veg­ve­se­net (som vel bare er to hoder på det sam­me trol­let) kan ikke bru­ke egen svikt som unn­skyl­ding for at de ikke gjør noe.

Con­ti­nue read­ing Hvor man­ge drep­te og skad­de har byrå­kra­te­ne i Veg­di­rek­to­ra­tet på sam­vit­tig­he­ten?

Har Vegvesenet også gått på miljøgatebløffen?

Star­ter byg­ging av miljø­gate og rund­kjø­ring på Bjørke­lan­gen” mel­der Sta­tens Veg­ve­senTwit­ter. Etter at Oslo kom­mu­ne kal­te Thor Olsens gt og et til­sva­ren­de pro­sjekt i Aren­dals­gt Sage­ne for “miljø­ga­ter”, har jeg blitt dypt skep­tisk til beteg­nel­sen “miljø­gate”. Å kal­le en gate “miljø­gate” hvor man har plan­tet to trær, pyn­tet par­ke­rings­plas­ser med bro­sten, men ellers latt gjen­nom­gangs­tra­fik­ken gå som før uten noen tan­ke på bl.a. syk­lis­ter, er en ren bløff. Ja, Sti­an Ber­ger Røs­land, det er en bløff. Fag­eta­ten men­te at Thor Olsens gt bur­de sten­ges, et råd som bur­de ha vært fulgt, men bil­gla­de polit­ker­ne over­styr­te det­te og vil­le ha for­tatt gjen­nom­kjø­ring for bil.

I alle fall i Oslo har poli­ti­ker­ne tømt beteg­nel­sen “miljø­gate” for ethvert inn­hold. Det er bløff og tom poli­tisk reto­rikk som ytter­li­ge­re bidrar til å under­gra­ve til­li­ten til Oslo-poli­ti­ker­ne. En gate med gjen­nom­gangs­tra­fikk av biler er ikke og kan ald­ri bli en “miljø­gate”!

Con­ti­nue read­ing Har Veg­ve­se­net også gått på miljø­gate­bløf­fen?

Sykkelruter i Oslo. E18 fra Lysaker til Aker brygge

Jeg star­ter min tur på Lys­aker, rett uten­for bygren­sen. Jeg må inn­røm­me at jeg synes Bærum er for­vir­ren­de. Det var et av de ver­ste ste­de­ne å kjø­re da jeg for etter hvert gans­ke man­ge år siden kjør­te taxi, og det er et for­vir­ren­de områ­de å syk­le i. Men jeg hol­der Bærum uten­for — det­te hand­ler om syk­kel­ru­ter i Oslo. Syk­kel­ru­ten inn mot Oslo paral­lelt med E18 fra vest er anta­ge­lig­vis Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­rute. Den er kan­skje det kla­res­te eksem­pe­let i Nor­ge på at der det leg­ges til ret­te for syk­ling, der syk­ler folk. Syk­kel­ru­ten er fin ved at den går helt inn til sen­trum, og at det er for­bin­del­ser til and­re ruter. Som jeg skal kom­me til­ba­ke til, er det vir­ke­lig brå­stopp ved Aker Bryg­ge. (Klikk på bil­det for å få GPS-spor/­kart).

Pro­ble­met med ruten er gene­relt at den er for smal og har for liten kapa­si­tet. Kapa­si­tets­pro­ble­met for­ster­kes av at det er så langt til nær­mes­te alter­na­ti­ve rute — så langt at det for de fles­te ikke fin­nes noe alter­na­tiv. Men i alle fall sist noen uttal­te seg om det­te var man klar over pro­ble­met, men had­de ingen kon­kre­te pla­ner om å gjø­re noe med det. Et annet pro­blem som vi vil se her, er at kva­li­te­ten er ujevn.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­ru­ter i Oslo. E18 fra Lys­aker til Aker bryg­ge

Sykkelsko til å gå med

Det er mye bed­re å syk­le med “klikk­pe­da­ler” enn peda­ler hvor foten er løs. Jeg ten­ker at for­skjel­len må være omtrent som om man sam­men­lig­ner tåstrop­per på ski med ordent­li­ge bin­din­ger. Ski­en hen­ger på og man kan gå med tåstrop­per — tror jeg. Jeg har ald­ri prøvd. Men noe sær­lig fra­spark kan det ikke bli når føt­te­ne ikke er fes­tet ordent­lig til sike­ne. Slik er det også med syk­kel. Når føt­te­ne er fes­tet til peda­le­ne trår man rundt. Det blir ikke bare et hak­ke­te tråkk når man tråk­ker det ene benet ned.

Når man har ven­net seg til klikk­pe­da­ler ender det fort med at man løf­ter foten av peda­len når man syk­ler med tra­di­sjo­nel­le peda­ler. Sær­lig skjer det ved akse­le­ra­sjon og når man skal trå til litt i en mot­bak­ke. Vi kan gi ordet til stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg:

– Da jeg kjøp­te meg klikk­pe­da­ler, begyn­te en ny epo­ke i syk­kel­til­væ­rel­sen, sier Stol­ten­berg, som har vært ivrig syk­list de sis­te sju åre­ne.

– Før var jeg ikke så foku­sert på utstyr. Nå har jeg blitt litt mer opp­tatt av det for­di jeg har skjønt at greit utstyr gir stør­re tre­nings­gle­de, sier Stol­ten­berg til NTB.”

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­sko til å gå med

Nye trikkelinjer i Montpellier

I Frank­ri­ke er laïci­te et vik­tig begrep. Det betyr noe slikt som verds­lig­het, eller adskil­lel­se av kir­ke og stat. Sta­ten har ingen reli­gion og mar­ke­rer ingen reli­giø­se høy­tids­da­ger. Påske­uken er som uker flest. Butik­ker er åpne og arbei­det går som nor­malt (men and­re påske­dag er fri­dag, uten at jeg helt for­står hvor­for). Sko­lens “påske­fe­rie” er uken etter påske. Lang­fre­dag var det stor fes­ti­vi­tas i Montpel­li­er, og ingen så ut til å mene at det var noe galt i å vel­ge nett­opp den­ne dagen for å fei­re åpnin­gen av to nye trikke­lin­jer: Lin­je 3 og 4.

Con­ti­nue read­ing Nye trikke­lin­jer i Montpel­li­er

Makroner

Mak­ro­ner. Lek­re små bak­verk i man­ge far­ger og med man­ge sma­ker. Hvis du er vant til at det lages kokos­mak­ro­ner til jul, så glem dem. De har bare nav­net til fel­les, i til­legg til at de beg­ge er små­ka­ker. Mak­ro­ner lages av det jeg plei­er å kal­le man­del­ma­r­engs, men jeg vet ikke om det er en kor­rekt beteg­nel­se. Mar­engs er stiv­pis­ket egge­hvi­te og suk­ker, mak­ro­ner er stiv­pis­ket egge­hvi­te, suk­ker og fin­mal­te mand­ler. Ingre­di­en­se­ne er som i kranske­kake, men de lages på helt uli­ke måter.

Con­ti­nue read­ing Mak­ro­ner

På sykkel i Paris og Oslo

Jeg har igjen til­brakt et par dager i Paris og har beve­get meg rundt i byen med deres utmer­ke­de bysyk­ler (som jeg skrev om i fjor). For ikke vel­dig man­ge år siden vil­le jeg ikke ha drømt om å syk­le i Paris. Det var ingen til­rette­leg­ging og alt for man­ge biler. Men vel­dig mye har skjedd de sene­re åre­ne, og i dag er syk­kel min første­valg også i Paris. Paris er et inter­es­sant eksem­pel på hva det er mulig å få til, om det bare er poli­tisk vil­je. Der­med blir den også en skarp kon­trast til Oslo.

Det jeg skri­ver om Paris gjel­der Paris by. Tra­fikk­mes­sig må vi sam­men­lig­ne med Oslo innen­for Kirke­vei­rin­gen (Ring 2). I sen­trums­om­rå­der går ikke tra­fik­ken spe­si­elt fort. Det gjel­der kol­lek­tiv­trans­port, biler og selv­føl­ge­lig syk­kel. Det må leg­ges til ret­te for at syk­lis­ter kom­mer greit og sik­kert fram, men det er ikke i selve sen­trum det er behov for en til­rette­leg­ging som gjør at trans­port­syk­lis­ter kan hol­de en (for syk­lis­ter) rela­tivt høy has­tig­het. Hvor­dan det er å syk­le i Paris-områ­det, uten­for selve byen, vet jeg ikke. Jeg har ikke syk­let der.

Vi får ofte høre at det er lite plass i Oslo. Det er tull. I Paris bor det ca 2,2 mill men­nes­ker på et områ­de som omtrent til­sva­rer Oslo innen­for Sto­re ring­vei. Tid­li­ge­re har det vært sær­lig en ting jeg har mis­likt med Paris: Bil­tra­fik­ken. Bilen var prio­ri­tert i alle gater. Det var for­tau, men ingen plass til syk­lis­ter. Utgangs­punk­tet for å kun­ne bli en syk­kel­by var mye dår­li­ge­re enn i Oslo. Men om Paris har hatt lite plass, så har de hatt mye mer av det Oslo vir­ke­lig mang­ler: Poli­tisk vil­je.

Con­ti­nue read­ing På syk­kel i Paris og Oslo