Sykkelruter i Oslo. E18 fra Lysaker til Aker brygge

[section_title title=Innledning]Jeg starter min tur på Lysaker, rett utenfor bygrensen. Jeg må innrømme at jeg synes Bærum er forvirrende. Det var et av de verste stedene å kjøre da jeg for etter hvert ganske mange år siden kjørte taxi, og det er et forvirrende område å sykle i. Men jeg holder Bærum utenfor — dette handler om sykkelruter i Oslo. Sykkelruten inn mot Oslo parallelt med E18 fra vest er antageligvis Norges mest trafikkerte sykkelrute. Den er kanskje det klareste eksempelet i Norge på at der det legges til rette for sykling, der sykler folk. Sykkelruten er fin ved at den går helt inn til sentrum, og at det er forbindelser til andre ruter. Som jeg skal komme tilbake til, er det virkelig bråstopp ved Aker Brygge. (Klikk på bildet for å få GPS-spor/kart).

Problemet med ruten er generelt at den er for smal og har for liten kapasitet. Kapasitetsproblemet forsterkes av at det er så langt til nærmeste alternative rute — så langt at det for de fleste ikke finnes noe alternativ. Men i alle fall sist noen uttalte seg om dette var man klar over problemet, men hadde ingen konkrete planer om å gjøre noe med det. Et annet problem som vi vil se her, er at kvaliteten er ujevn.

I rushtiden bør man henge med i hovedfeltet om man skal velge denne veien. Det er hovedtraséen for “Tour de Finance”, alle spreke syklister som har turen vestfra mot Aker Brygge som en del av treningsprogrammet og som stadig forsøker å slå sin personlige rekord. Det er hensynsløst og neppe særlig smart rent treningsmessig. Men det gjør at mange synes det er utrivelig å sykle her på denne tiden. Jeg får legge til at jeg selv ikke sykler denne veien på den tiden, så jeg baserer meg her på det andre sier, ikke på egen erfaring. Bedre kapasitet ville uten tvil ha avhjulpet dette, i tillegg til flere alternative ruter som kunne ha avlastet denne. Denne veien burde ha vært utvidet til en sykkelekspressvei.

Men utenom rushtiden er den fin for alle og den blir brukt. De fleste bildene her er tatt en lørdag ettermiddag i april. Med unntak av noen får krysninger og en ganske kort strekning sykler man helt skjermet mot biltrafikk fra bygrensen i vest og nesten, men bare nesten til Rådhusplassen.

[section_title title=Lysakerlokket]Om vi starter på Lysakerlokket, så er starten ikke særlig god. Her er det en trafikkert rundkjøring uten noen form for tilrettelegging for syklister. Den ble da også sterkt kritisert umiddelbart etter åpningen — uten at noe synes å ha blitt gjort.

Jeg er også bare måtelig begeistret for hvordan man har ført sykkelveien over Lysakerlokket når man har kommet innenfor rundkjøringen. Man får et inntrykk av at estetikken har vært prioritert foran fremkommelighet for syklister.

Ned fra Lysakerlokket sykler man på det som har blitt påstått å være Norges dyreste sykkelfelt.

<edit>Jeg legger inn følgende kommentar fra Hans Gunnar, samt to bilder til:

“Jeg sykler denne strekningen 2 ganger daglig, og kjenner meg svært godt igjen i beskrivelsen. Pussig at du ikke kommenterte den kanskje styggeste delen: Fra enden av den nye brua på Lysaker til enden av Gjensidigebygget. Først kommer man i stor fart ned brua, og blir kastet rett ut i akselerasjonsfeltet til E18. Sikten til høyre er elendig, bakken er bratt og attpåtil ‘forgiftet’ med brostein. Rett etterpå krysser innkjøringen til Gjensidigebygget(hvor ikke alle biler forstår at de har vikeplikt), for 200 meter senere igjen å krysse innkjøring nr 2 til Gjensidigebygget. Begge de siste kryssene er også fulle av altfor høye brostein på begge sider. Hadde man bare tenkt litt framover og forlenget brua med 50 meter når man først var i gang med byggingen kunne man blitt kvitt to av disse farlige kryssene. ”

</edit>

Fra Sollerud er det kombinert gang- og sykkelvei, som dessuten er åpen for kjøring til eiendommene. Det er vanskelig å finne andre veier til disse eiendommene, i alle fall så lenge E18 ligger som den ligger. Man må inngå kompromisser. Men en av mine kjepphester er at det ikke kan aksepteres kompromisser i det som er definert som hovedsykkelvei. Man kompromisser ikke når man lager motorvei, og skal heller ikke gjøre det der det burde ha vært sykkelekspressvei.

Fra Sollerud til Vækerø er veien smal, og det er kombinert gang- og sykkelvei uten skille mellom syklister og fotgjengere. Det er en for dårlig standard på en så viktig sykkelvei med så stor sykkeltrafikk.

Ved Vækerø ser man rester av en oppmerking som er direkte farlig. Her har det vært markert at man har villet skille fotgjengere og syklister. Men det er bare på en kort og uoversiktlig strekning. Merkingen er dårlig, og mange vil ikke legge merke til den. Man kan lure på hvor slitt en merking skal være før den må anses for bortfalt. Men skulle noen velge å følge merkingen og sykle på det som vil være venstre side på vei mot Oslo, da vil det kunne blir farlig. For alle vil her regne med at det er høyrekjøring i hele bredden.

Strekningen mellom Vækerø og Skøyen er ikke god. Den er relativt smal og uten skille mellom fotgjengere og syklister. Men det står på planen at denne strekningen skal utbedres. Her burde det anlegges sykkelekspressvei. Men det er vel for optimistisk å tro at vi skal få noe slikt i Oslo før minst ti år etter at det er vanlig i andre byer i Europa. Som så mange steder må man fjerne parkering for å få plass, men det burde ikke være noe problem.

Det er mulig å komme av og på denne sykkelveien flere steder. Dette, sammen med at det er så få andre sykkelveier som er aktuelle, bidrar nok til at denne sykkelveien er overbelastet. Men det bidrar til at den er nyttig for mange og den er grei utenfor rushtiden. Mange syklister vil nok mene at broen over til Bestum er vel bratt, men man kan i det minste krysse veien på en trygg måte.

Ved Skøyen kommer vi til en av denne strekningens stygge trafikkfeller. Bussholdeplassen er lagt slik at fotgjengere går rett ut i sykkelveien, gjerne uten å være klar over at de går ut i en sykkelvei. Det er ikke noe som varsler passasjerene eller leder dem til en trygg krysning. Det er ikke overraskende at det skjer ulykker her. Vi kan gi ordet til Inger Østbye Hansen, som ble kjørt ned av en syklist på dette stedet:

“Det er helt idiotisk å ha en bussholdeplass hvor passasjerene må passere sykkelfeltet. Dette er livsfarlig og veldig dårlig planlegging fra kommunens side, påpeker 83-åringen. “

Før man kommer til bussholdeplassen er det laget noen “fartsdempere”, og vi ser på bildet over at de er gjentatt rett før bussholdeplassen. Slike er det flere av innover denne strekningen, og vi har for så vidt allerede passert noen ute ved Sollerud, uten at jeg kommenterte dem. Det er vanskelig å forstå tankegangen til de som anlegger slikt. Brått og uforberedt havner man i noen ganske harde kanter. De som sykler mer på racersykkel enn hva jeg gjør (jeg ønsker meg racersykkel til bruk er i Oslo!), sier at man risikerer å ødelegge hjulene mot disse steinene når de stikker så høyt opp som her.

Det er ikke noen skilt som varsler syklistene om slik humper. Det sitter noen noen ganske håpløse byråkrater i Vegdirektoratet som en dag har sludret litt rundt kaffeautomaten og kommet til at syklister risikosøkende folk som liker at farer skal komme brått og uventet, og at det derfor ikke er nødvendig med skilt som varsler syklister. Vi som sykler vet at de som har bestemt slikt ikke har skjønt hva de holder på med. Men det hjelper ikke når det er de kaffesludrende byråkrater som i praksis bestemmer.

Når man brått og uventet havner i slike romlestriper er det ikke noe som forteller hvorfor de er der. Og som regel kommer de uansett for sent hvis man ikke er kjent på strekning og holder god fart.

Hadde det ikke vært for denne meget uheldig anlagte bussholdeplassen, ville denne delen av strekningen vært utmerket. Selve sykkelveien med fortau er god, selv om veien er for smal i forhold til trafikken.

Dessverre varer ikke den gode strekningen særlig lenge. Ved Bygdøy stadion blir veien smalere, asfalten dårligere og fortauet forsvinner. At man kan anlegge en sykkelvei på denne måten, med så varierende kvalitet, viser at det er ganske langt igjen før de ansvarlige tar sykkel på alvor. Man ville ikke ha funnet på å bygge noen hundre meter motorvei, så en strekning med to felt, for så å få en ny strekning med noen hundre meter motorvei før den igjen snevres inn. I Norge er det bare jernbane og sykkelvei som bygges på den måten — som klart viser at dette ikke er prioritert.

Denne strekningen opp mot Bygdøykrysset holder ikke mål.

Fra Skøyen til Hjortnes er det en på mange måter utmerket sykkelvei. Problemet er at den er for smal og ikke har tilstrekkelig kapasitet. Jeg kan bare gjenta: Her burde det ha vært en sykkelekspressvei. Det er i grunnen så enkelt som at der det er 4-feltsvei for biler (som her), bør det det være “4-feltsvei”, altså en ekspressvei for syklister. En mulig løsning her kan være å fjerne fortauet og gjøre sykkelveien bredere, og heller lede gangtrafikken inn på den veien som går langs vannet.

Men som syklist opplever man ikke ofte lange strekninger som er godt tilrettelagt, i alle fall ikke om man sykler i Osloområdet. Her er det slutt. Nå blir det igjen blandet fotgjenger- og sykkeltrafikk, kryssing av kjørefelt og smalere vei.

Fra Hjortnes og videre mot Framnes er veien igjen for dårlig. Den er smal, uten at syklister og fotgjengere holdes adskilt. Den har en skarp sving og en litt vond kryssing av kjørefeltene. Ser man på linjevalget for gang- og sykkelveien er det åpenbart at man bare har tenkt på at den skal følge kjørefeltet, uten å tenke på fremkommelighet for syklister. Her kunne man godt ha ofret noe av gresset for å lage sykkelveien rettere og bredere.

Klønete plassering av stolper og noen koblingsskap gjør en smal gang- og sykkelvei enda smalere og gir blindsoner med dårlig oversikt.

Hvilke vikepliktregler gjelder egentlig i dette krysset hvor sykkelvei på en halvhjertet måte er ført over krysset ved siden av fotgjengerfeltet?

Denne bussholdeplassen ved Aker Brygge er bedre enn den som vi har vært innom tidligere ved Skøyen. Her er det gjerde og beplantning som leder fotgjengerne til å krysse på to steder. Men det er ikke noe som varsler syklistene om at her er det en bussholdeplass. Det er ikke så lett å forstå hva som er poenget med de brostenslagte tverrsripene i sykkelveien. Hvis de er ment å advare syklistene og få dem til å senke farten, så kommer de for sent. Selvfølgelig skulle det ha vært skilt som varslet om bussholdeplass og fotgjenger felt, og fotgjengerne må varsles om at de krysser sykkelvei.

Avkjøringen til Aker Brygge er forvirrende. Hvilket trafikklys skal man som syklist egentlig følge? Det som gjelder for biler som skal rett fram? Selv om det er et kjørefelt og en bussholdeplass mellom sykkelveien og det kjørefelt trafikklyset gjelder for? Pilen som peker til Høyre må man i alle fall ikke følge — i alle fall må man passe på å sykle mens pilen lyser rødt. Og syklister er vel ikke fotgjengere som skal forholde seg til fotgjengerlys? Det er åpenbart at det er burde ha vært et eget trafikklys for syklistene.

Men alt har en ende, og noen ganger får det gode en brå slutt. Her slutter det brått og uventet. Hvis man ikke er kjent og kommer syklende innover her er det all mulig grunn til å regne med at denne veien fortsetter. Det er ikke noe som sier at den ikke gjør det.

Men rett over den lille bakketoppen er det brått slutt, og der venter dette:

Brått og uten noe forvarsel stopper sykkelveien. Herfra er det fortau og trikkeskinner. De stripene som er lagt i veien i det sykkelveien stopper ligger der nærmest bare får å rope “Ha, ha — vi lurte deg” til syklister som ikke var forberedt og kanskje kom til å sykle på en fotgjenger når det brått ble fortau. Slutten er dårlig. Men helt unødvendig er det gjort til en farlig trafikkfelle ved at man ikke varsles. Igjen er det de kaffesludrende byråkrater i Vegdirektoratet som har ansvaret, når de i sin “visdom” har kommet til at vi i Norge ikke har behov for skilt som skal tjene syklister.

På årsmøtet i Syklistens Landsforbund avdeling Oslo spurte lederen for Oslos sykkelprosjekt, Erik Øimoen, om det ikke var noe positivt å si om sykkel-Oslo? Om det ikker er noen strekninger som kan anbefale også til syklister som er redd for bytrafikk? Jeg skulle gjerne svart et begeistret ja og nevnt mange strekninger. Men det er dessverre ikke lett. Holder vi oss nær sentrum er dette den beste strekningen. Jeg har ingen problemer med å anbefale denne, i alle fall så lenge man holder seg unna hovedfeltet i “Tour de Finance”. Bildene er tatt en lørdag ettermiddag, og det var f.eks. flere familier med barn som syklet i denne sykkelveien.

Men heller ikke denne strekningen vil jeg anbefale med begeistring og entusiasme. Til det er kvaliteten alt for varierende, ved siden av at den generelt har for liten kapasitet. Manglende skilting er et alvorlig problem. Og den brå slutten er en meget stygg trafikkfelle. På en skala fra en til fem fortjener nok ikke denne sykkelveien mer enn en tréer.

For den forsiktige syklist er det mulig å sykle på fortauet fra der sykkelveien slutter og ned til Rådhusplassen. Fortauet er relativt bredt og fotgjengertrafikken er ikke så stor. Hvis man får realisert planene for å videreføre sykkelveien herfra til Bjørvika, vil verdien av denne sykkelveien øke dramatisk. Da vil man få noe som i alle fall nesten henger sammen, som i alle fall berører sentrum og som gjør det mulig å sykle gjennom, ikke bare nesten inn til byen. Da vil man i alle fall for én strekning få gjort noe med et av hovedproblemene med det som i dag finnes: Manglende helhet og sammenheng. Det hjelper ikke med noen hundre meter sykkelvei her og noen hundre meter der, uansett hvor gode disse delstrekningene isolert sett måtte være, så lenge de ikke henger sammen.

Denne strekningen har potensiale til å bli en sykkelvei man med stolthet kan vise fram som et eksempel på hvordan det skal gjøres. Det gjenstår egentlig ikke så mye så det skal ikke så veldig mye til.

Sykkelruter i Osloområdet

Det står mye i denne bloggen om manglende tilrettelegging for sykling i Oslo, og det kommer jeg til å fortsette å skrive om.  Den tidligere lederen for Sykkelprosjektet i Oslo, Erik Øimoen, sa omtrent dette etter et medlemsmøte i Syklistenes landsforening, Oslo: "Dere skremmer folk fra å sykle i Oslo når dere bare fremhever det negative. Finnes det ikke noe positivt å si om å sykle i Oslo?" Han hadde et poeng. Her beskriver jeg sykkelruter som stort sett er greie å sykle. Noen er riktig fine, men det er også noen som jeg advarer mot å bruke.

Hovedsykkelruter

Dette er sykkelruter for den som bruker sykkelen til transport, f.eks. jobbreiser, om som vil så fort og effektivt fram på sykkelen som mulig.

Sentrum - Oslo innenfor Ring 2

Til tross for at det er i de sentrumsnære bydelene folk sykler mest, er det der tilretteleggingen for sykling er dårligst. Det var bevisst politikk fra tidligere FrP-byråder å ikke legge til rette for sykling i sentrum.  Så her blir det for det meste et spørsmål om å finne ruter for i best mulig grad å unngå problemene. Noen av de foreslåtte rutene går også utenfor Ring 2, men ingen går utenfor Ring 3.

Turveier og veier for å unngå biltrafikk

Oslo er en fantastisk by for de som vil sykle på tur, i alle fall hvis det å sykle på tur vil si å sykle i skog og mark. Velger man den mer kontinentale varianten av sykkeltur, hvor man sykler langs landeveien på en landeveisykkel, da er verken Norge eller Oslo særlig bra. Til det er det alt for mange bilister som ikke respekterer syklistenes selvfølgelige rett til å bruke veien. Jeg beskriver ikke noen sykkelruter i Marka. For sykkelruter (og skiløyper) i Marka anbefaler jeg Skiforeningens markadatabase. Hvis du bruker Marka, enten om sommeren eller vinteren, så meld deg inn i Skiforeningen. De gjør en stor innsats for markabrukerne. Men jeg har tatt med noen sykkelruter for å komme til Marka. Flere steder i Oslo er det slik at man kan komme helt fra sentrum og ut i Marka nesten uten å sykle på vei med biltrafikk. Og det er "grønne ruter" som det er fint å velge om man er mer opptatt av å ha en fin opplevelse på sykkelen, og ikke bare av å komme fortest mulig fram. Det kan være vel verdt å velge en "grønn rute" til og fra jobb, der det er et alternativ.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.