Klimameldingen — vil den bety noe for syklister?

Regje­rin­gen har lagt fram sin klima­mel­ding, Meld St. 21 (2011–2012): Norsk klima­po­li­tikk. Jeg had­de lest om den, og det var ikke med sto­re for­vent­nin­ger jeg les­te den med syk­kel­bril­ler. Men jeg ble ble like­vel grun­dig skuf­fet.

Vi kan først ta noen utgangs­punk­ter. Det er stor for­skjell mel­lom plan­pen­ger ordent­li­ge pen­ger, som de sier i bladet “Sam­ferd­sel”. Løf­ter som det ikke føl­ger pen­ger med er lite verdt. I Nor­ge er det gjer­ne slit at i vår­se­sjo­nen kom­mer det man­ge stor­tings­mel­din­ger med løf­te om det­te og hint. Når høs­ten kom­mer og bud­sjet­tet leg­ges fram, er det mes­te glemt. Vi får for­sik­rin­ger om at det ikke er glemt eller drop­pet, man har bare utsatt det litt. Når løf­te­ne først skal opp­fyl­les om fle­re år, da kan man stort sett glem­me dem.

Vi har blitt lovet det­te så man­ge gan­ger før. Få vet mer om det­te enn Ove Ben­gt Berg Nord­se­ter. Han har skre­vet mas­ter­opp­gave om iverk­set­ting av ved­tatt poli­tikk med syk­kel­po­li­tikk som case. I et inn­legg i Dagens Nærings­liv 11. juni 2010 skri­ver han om hoved­fun­ne­ne:

I 1977 ble det gjen­nom sta­tens veg­plan II (nå nasjo­nale trans­port­pla­ner) ved­tatt at det innen 1985 skul­le være et sam­men­hen­gende syk­kel­veg­nett i 72 nors­ke byer og tett­ste­der.”

Siden har løf­te­ne blitt gjen­tatt og gjen­tatt, men har ald­ri blitt gjen­nom­ført.

Før val­get i 2009 lovet de rød-“grønne” en sat­sing på syk­kel. Da skul­le sat­sin­gen tre­dob­les. Men det ble et gedi­gent mage­plask da regje­rin­gen kom til gjen­nom­fø­rin­gen.

Det er ikke stort bed­re med jern­bane­løf­te­ne. I 1993 skul­le moder­ni­se­rin­gen av Vest­fold­ba­nen star­te. Men poli­ti­ker­ne fulg­te som van­lig ikke opp. I løpet av 17 år ble bare 17 km av jern­bane­strek­nin­gen mel­lom Dram­men og Tøns­berg moder­ni­sert. Det tar len­ger tid å rei­se Oslo — Tøns­berg med tog enn det tok i 1975. I prak­sis har poli­ti­ker­ne i åre­vis sti­mu­lert en flyt­ting av tra­fikk fra bane til vei. Det er motor­vei fra Oslo til Tøns­berg og strek­nin­gen vide­re til Pors­grunn er under arbeid. Jern­bane­ut­byg­gin­gen hen­ger langt etter. NSB redu­se­rer gods­tra­fik­ken og vil gjø­re det mind­re attrak­tivt å ta nattog. Klima­mål blir poli­tisk tom­prat som for­svin­ner når det kom­mer til prak­tisk hand­ling.

I 1991 ved­tok Stor­tin­get å byg­ge Rin­ge­riks­tun­ne­len. Det var en heste­han­del mel­lom SV og AP ved heste­hand­ler Kjell Opseth, og heste­han­del­len fikk støt­te av SP. Kjell Opseth fikk vei gjen­nom sitt hjem­fyl­ke. Rin­ge­riks­tun­ne­len har vi ald­ri sett noe til.

I år 2000 dan­net NSB og SJ sel­ska­pet LINX som bl.a. skul­le tra­fik­ke­re strek­nin­gen Oslo-Stock­holm. I 2004 rak­net det. Hele for­bin­del­sen var i ferd med å bli ned­lagt, og det end­te med helg­rute. Nor­ge var med på pra­ten, men fulg­te som van­lig ikke opp, og byg­get ikke ut infra­struk­tur. Slik beskri­ves det i inn­led­nin­gen til artik­ke­len “Toget til Stock­holm har gått” i Aften­pos­ten 29. okto­ber 2004, da tog­for­bin­del­sen på strek­nin­gen sto i fare for å bli ned­lagt:

- Se. Der er Moro­ku­li­en. Og der er gren­sen. Her­fra går det på skin­ner. Nå kan vi begyn­ne å kjø­re tog…Lokomotivfører Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne.”

Jeg kla­rer ikke å fin­ne noe kon­kret om utbyg­ging av Kongs­vin­ger­ba­nen for å effek­ti­vi­se­re jern­bane­tra­fik­ken på den­ne strek­nin­gen og der­med sør­ge for at det er mulig med en ras­ke­re for­bin­del­se mel­lom Oslo og Stock­holm. Men byg­ging av fire­felts motor­vei til Kongs­vin­ger, det er man godt i gang med. Da kan regje­rin­gen snak­ke så mye de vil om å få tra­fikk over fra vei til bane. Når man byg­ger motor­vei og lar jern­ba­nen fort­set­te som krøt­ter­sti, da er den prak­tis­ke poli­tik­ken å flyt­te tra­fikk fra bane til vei.

Spørs­må­let som bør stil­les til Bård Vegar Sol­hjell og and­re poli­ti­ke­re som påstår å være rød-grøn­ne er ikke hva de lover den­ne gan­gen, men om de kan gi oss noen grun­ner til at vi skal tro at de ikke løper fra sine løf­ter den­ne gan­gen også.

Men går vi til det de lover, så er hel­ler ikke det stort. Ambi­sjon­ni­vå­et er pus­le­te. Det­te er ambi­sjo­ne­ne, slik de er for­mu­lert i avsnitt 6.1:

Ha som mål at veks­ten i per­son­trans­por­ten i stor­by­om­rå­de­ne skal tas med kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge.”

Veks­ten i per­son­trans­por­ten skal tas med kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. Det­te betyr at man vil behol­de bil­tra­fik­ken på dagens nivå. Og dis­se pus­le­te ambi­sjo­ne­ne er begren­set til stor­by­om­rå­de­ne. Det hol­der ikke. Bil­tra­fik­ken må ned. Det er mulig. Man får det til and­re ste­der. I Paris er bil­tra­fik­ken i løpet av åtte år redu­sert med 24%. Det er resul­tat av en vil­let poli­tikk. Man har fjer­net par­ke­rings­plas­ser, og man har omdis­po­nert kjøre­felt for biler til kol­lek­tiv­felt og syk­kel­felt. I Eng­land ser man også en ned­gang i bil­tra­fik­ken. I bri­tiske byer har antall bil­tu­rer gått ned med 9% fra 2004 til 2008 og antall kjør­te kilo­me­ter er redu­sert med 5%.

Det skjer ikke uten mål­ret­tet poli­tikk. Det er der det svik­ter i Nor­ge. Hvis man vir­ke­lig mener noe med sine løf­ter, da byg­ger man f.eks. ut jern­ba­nen før man even­tu­elt byg­ger motor­vei. Fort­satt så gjø­res det nes­ten kon­se­kvent mot­satt: Motor­vei først, og kan­skje jern­bane man­ge år etter­på. Til tross for poli­tisk prat, favo­ri­se­res bil­bruk i prak­sis.

I byene må trans­por­t­are­al omdis­po­ne­res. Det som i dag er okku­pert av bilis­ter, ikke minst til par­ke­ring, må fri­gjø­res for å gi plass til syk­lis­ter og bed­re frem­kom­me­lig­het for kol­lek­tiv­trans­port. Men slikt står det ikke noe om i mel­din­gen. Ut over å love fort­satt gra­tis par­ke­ring til elbi­ler og hydro­gen­bi­ler i ymse vari­an­ter (og der­med opp­ford­re til areal­kre­ven­de trans­port), er alt jeg fin­ner om par­ke­ring det­te i avsnitt 1.9, om hva regje­rin­gen vil:

Opp­ford­re kom­mu­ne­ne til å utvik­le en hel­het­lig par­ke­rings­po­li­tikk, og gi dem adgang til å kre­ve at par­ke­rings­area­ler uten­for kom­mu­nal grunn ileg­ges avgift.”

Det­te er kraf­ti­ge virke­mid­ler i miljø­po­li­tik­ken! Regje­rin­gen vil opp­ford­re kom­mu­ne­ne! Bruk av bil favo­ri­se­res fort­satt, bl.a. gjen­nom skatte­po­li­tik­ken. Jobb­par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver er et av de få frynse­go­der av betyd­ning som er skatte­fritt. Den­ne skatte­for­de­len må fjer­nes for å få ned bru­ken av pri­vat­bil. Men det sier ikke regje­rin­gen noe om. De vil bare opp­ford­re kom­mu­ne­ne.

Regje­rin­gen vil byg­ge 500 km gang- og syk­kel­vei i peri­oden 2010–2019, alt­så ca 50 km i året. Det er selv­sagt en stor økning fra de tre kilo­me­ter­ne som sta­ten plan­la å byg­ge i byer og tett­ste­der i 2010. Men man blir ikke akku­rat impo­nert av en slik sat­sing, for å si det meget for­sik­tig.

Et langt vik­ti­ge­re til­tak en en gans­ke pus­le­te bevilg­ning til syk­kel­vei vil­le være å stil­le krav til vei­ut­byg­gin­gen. I har et krav om uni­ver­sell utfor­ming, som vi sta­dig kan lese om i nye pro­sjek­ter. Men syk­lis­ter er uten­for uni­ver­set til de som har fast­satt det­te, så uni­ver­sell utfor­ming av vei­an­legg betyr åpen­bart ikke til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. I Frank­ri­ke har man så vidt jeg har for­stått siden 1996 hatt lov­be­stemt plikt til å leg­ge til ret­te for syk­lis­ter når man byg­ger vei­er. Det må også stil­les krav til stan­dar­den på den­ne til­rette­leg­gin­gen, slik at det ikke bare blir kos­me­tikk for å kun­ne si at man har gjort det man er pålagt å gjø­re.

I Oslo ser vi gang på gang at plan­leg­ge­re og poli­ti­ke­re stik­ker hode­ne ned i den sand­kas­sen som de kal­ler “hoved­syk­kel­vei­nett”, men som kan­skje hel­ler bur­de ha hett Godot. Nye vei­er byg­ges og gam­le vei­er rus­tes opp, uten at det leg­ges til ret­te for syk­lis­ter. Vi har ikke et eget for­taus­bud­sjett, eller pla­ner for et eget hoved­for­taus­nett.Når det byg­ges vei­er, i alle fall i byom­rå­der, er til­rette­leg­ging for fot­gjen­ge­re en helt selv­sagt del av pro­sjek­tet. Til­rette­leg­ging for syk­lis­ter må bli like selv­sagt i alle gater.

Print Friendly, PDF & Email