Når blir man klassifisert som antisemitt?

I dag la Sen­ter for stu­di­er av Holo­caust og livs­syns­mi­no­ri­te­ter (HL-sen­te­ret) fram en rap­port om den nors­ke befolk­nin­gens hold­nin­ger til jøder og and­re mino­ri­te­ter. 12,5 % av de spur­te har utpre­ge­de for­dom­mer mot jøder, skri­ver “Vårt Land”. Det “Vårt Land” ikke skri­ver, men som frem­går av rap­por­ten, er at befolk­nin­gen har stør­re grad av sosi­al dis­tan­se til and­re grup­per enn jøder. Man er mest neg­a­tiv til kon­takt med mus­li­mer, soma­liere og rom­folk (sigøy­ne­re) i føl­ge den­ne rap­por­ter. Anti­se­mit­tis­ke hold­nin­ger er mest van­lig hos de som har sterk skep­sis til inn­vand­re­re. Så kan­skje vil­le det vært mer rik­tig å si at det er en sterk frem­med­frykt, kan­skje rasis­me, og ikke spe­si­fikt anti­se­mit­tis­me. Det unn­skyl­der ikke hold­nin­ge­ne, mer gir kan­skje er mer kor­rekt bil­de.

Jeg skal ikke gjø­re noe for­søk på å baga­tel­li­se­re anti­se­mit­tis­ke hold­nin­ger. Nors­ke jøder for­tel­ler at de møter hold­nin­ger og blir utsatt for hand­lin­ger som er helt uak­sep­tab­le.

Jeg kan også tone flagg. Jeg våger den påstand at jeg ikke har noen vel­dig bestem­te hold­nin­ger til jøder som sådan, like lite som jeg har bestem­te hold­nin­ger til svens­ker, mus­li­mer, fransk­menn, ber­gen­se­re, japa­ne­re. pinse­ven­ner eller and­re. Som så man­ge and­re har jeg sik­kert mine ste­reo­ty­pis­ke opp­fat­nin­ger, men de er ikke mer frem­tre­den­de for en grup­pe enn for and­re. Jeg synes det kan være slit­somt å for­hol­de seg til per­soner som frem­he­ver egen etni­si­tet, reli­giø­si­tet, nasjo­na­li­tet, klasse­bak­grunn eller hva det skal være, på en måte som tvin­ger meg til å for­hol­de meg til det­te mer enn til indi­vi­det. Jeg vil for­hol­de meg til per­sonen Peder Ås, ikke til jøden, mus­li­men, ber­gen­se­ren eller mor­mo­ne­ren Peder Ås.

Con­ti­nue read­ing Når blir man klas­si­fi­sert som anti­se­mitt?

Sykkelruter i Oslo: Bryn til Grønlandsleiret via turvei — en liten perle!

De fles­te syk­kel­ru­ter jeg har prøve­syk­let har vært typis­ke trans­port­ru­ter. Jeg har sagt og mener at på sli­ke vei­er må syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re skil­les, og de må lages for at syk­lis­te­ne skal kom­me raskt og effek­tivt fram. Den­ne gan­gen vel­ger jeg en tur­vei. Det er sik­kert man­ge som vel­ger den­ne, eller deler av den­ne til og fra jobb. Men det er uan­sett en tur­vei. Her er det blan­det syk­kel- og fot­gjen­ger­tra­fikk, som er helt greit på tur­vei­er. Det betyr at vi må syk­le i mode­rat fart og gi god plass til fot­gjen­ge­re. De som vil syk­le fort får vel­ge en annen vei.

Først litt rekla­me: Jeg opp­da­get Svart­da­len og man­ge and­re fine ste­der jeg ikke viss­te om gjen­nom geocaching. Jeg har bodd i Oslo i 35 år og har far­tet mye rundt i man­ge deler av Oslo. Som en vite­be­gjær­lig per­son har jeg all­tid vært inter­es­sert i å vite mer om hele byen. Noen år bak rat­tet i en taxi (om enn bare som reserve­sjå­før ved siden av stu­die­ne) tok meg til de fles­te deler av Oslo. Jeg har pas­sert Svart­da­len man­ge gan­ger på beg­ge sider. Men noen måt­te plas­se­re noen geocacher her for å få meg til å ta turen ned i dalen. Folk leg­ger gjer­ne ut cacher på ste­der man gjer­ne vil vise fram, og slik opp­da­ger man man­ge ukjen­te per­ler, både i Oslo og and­re ste­der. Jeg bruk­te også geocacher som gul­rot i et lite tre­ningsopp­legg jeg laget da jeg etter å ha syk­let på fla­te­ne i Lan­gue­doc hele som­mer­en fant ut at jeg måt­te syk­le mer i mot­bak­ke. Slutt på rekla­men.

Det som gjør dagens syk­kel­rute så flott, er at man kan syk­le fra tra­fikkao­set på Bryn og helt inn til Grøn­lands­lei­ret og være skjer­met mot bil­tra­fikk nes­ten hele vei­en. Vil man gjø­re ruten litt ras­ke­re er det man­ge mulig­he­ter til å ta av fra ruten å vel­ge en ras­ke­re, men også mer tra­fik­kert rute inn mot sen­trum.

Con­ti­nue read­ing Syk­kel­ru­ter i Oslo: Bryn til Grøn­lands­lei­ret via tur­vei — en liten per­le!

I Vini del Giro d’Italia 2012 — 21. etappe: Tempo i Milano

Det er tyde­lig at Mark Caven­dish vil slåss for den røde trøya, noe som også betyr at han har til hen­sikt å full­fø­re. Vi får håpe at han hen­ger med over fjel­le­ne. Så får vi se om ledel­sen hol­der i for­hold til Joaquin Rod­ri­guez. Ut over det ga gårs­da­gens etap­pe ingen avkla­rin­ger.

Vi har kom­met til fina­len. En av de sto­re ulem­pe­ne med å leg­ge seg et par dager foran, er at jeg på en måte går glipp av slut­ten. I alle fall kan jeg ikke sni­ke inn noen kom­men­ta­rer om den­ne. Ryt­ter­ne skal gjen­nom to knall­har­de fjell­e­tap­per før de kom­mer hit hvor vi er. Vel­dig mye kan end­re seg før ryt­ter­ne kom­mer til den avslut­ten­de tempo­etap­pen.

21. etap­pe er tem­po i Mila­no. Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslut­te med en tempo­etappe. I Tour de Fran­ce er det mes­te avgjort før sis­te etap­pe, og ryt­terne kan para­dere inn til Paris før sprin­terne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den sis­te tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­lære som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til sis­te slutt.

Last ned stør­re kart.

Avslut­nin­gen i Mila­no er tra­di­sjon, og vin­val­get må også bli tra­di­sjo­nelt. Vi avslut­ter med mus­se­ren­de. Når vi er i Lom­bar­die må det selv­føl­ge­lig bli regio­nens stolt­het, den mus­se­ren­de vinen Fran­ciacor­ta. Chris­ter Berens kal­ler den “Ver­dens nest­bes­te «Champag­ne»”. For egen del vil jeg si at bare champag­ne er champag­ne, med eller uten anfør­sels­tegn. Og det kan være man­ge kan­di­da­ter til trinn to og tre på sei­ers­pal­len når det gjel­der mus­se­ren­de vin. Men at Fran­ciacor­ta er en utmer­ket mus­se­ren­de vin, og Ita­lias bes­te, det er det ikke sær­lig tvil om.

Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2012 — 21. etap­pe: Tem­po i Mila­no

I Vini del Giro d’Italia 2012 — 20. etappe: Caldes/Val di Sole — Passo dello Stelvio

Så ble det litt sha­ke-out på gårs­da­gens etap­pe. Roman Kreu­zi­ger meld­te seg nok ut av tet­kam­pen i dag. I dag skal ryt­ter­ne ut på en etap­pe som går mest ned­over, og som er helt flat på slut­ten. Her tyder alt på masse­spurt. Sam­men­lagt­fa­vo­rit­te­ne vil nok hol­de seg i bak­grun­nen og være mest opp­tatt av å kjø­re bil­lig, og ikke tape tid i for­hold til hver­and­re. Mark Caven­dish har fort­satt den røde trøya, men med bare et poengs ledel­se til Joaquin Rod­ri­guez. Uten uhell kan Caven­dish vin­ne dagens etap­pe, og øke sitt for­sprang. Men det hol­der nep­pe gjen­nom de sis­te etap­pe­ne. Som jeg har sagt før, mener jeg poeng­be­reg­nin­gen bør end­res.

Giro d’Italia har på en måte to fina­ler, og 20. etap­pe fra Caldes/Val di Sole til Pas­so del­lo Stel­vio. er den førs­te av de to. Topp nr. 3, Teglio, er ikke så lang. Men med 15% stig­ning på det brat­tes­te, så kan nok man­ge bli hek­tet av her. Nes­te topp, Morti­rol­lo sti­ger 22% på det brat­tes­te. Jeg har fun­net enkel­te strek­nin­ger med opp til 18–19% stig­ning i Oslo.

Du kan også prø­ve deg opp fra Bekke­la­get via Bjer­ring­bak­ken og Bratt­bak­ken til Sol­vei­en ved Hol­tet. Basert på Goog­le Earth vil det her være en stig­ning på 16–17%. Jeg har ikke prøvd, men jeg er gans­ke sik­ker på at jeg ikke kom­mer opp her. Vi snak­ker er om ca 650 m. Stig­nin­gen til Morti­rol­lo er 11,4 km, og det brat­tes­te kom­mer på de sis­te 1,4 km, som sti­ger i snitt 13,7%. Ta med at det­te er etap­pens fjer­de kate­go­ri­ser­te stig­ning, og de har en igjen: Pas­so del­lo Stel­vio. Den er ikke like bratt, med 12% på det aller brat­tes­te. Men den er 21,4 km lang og ryt­ter­ne skal opp 1550m. Top­pen er på 2.757m — som er ca 300m høy­ere enn Gald­hø­pig­gen. De får lagt inn litt høyde­tre­ning også. Om noen ikke hen­ger med til top­pen, så ta i alle fall en rask syk­kel­tur fra Bekke­la­get og opp bak­ke­ne til Hol­tet før du snak­ker om at noen er dår­li­ge til å klat­re.

Før vi går over til vinen tar jeg også med len­ke til TV2 inn­slag fra Tour de Fran­ce 2011 om Ryder Hesje­dals nors­ke røt­ter.

Last ned stør­re kart.

Det er ikke mye vin å hen­te i fjel­le­ne, hel­ler ikke her i den nord­re delen av Lom­bar­dia. Men etap­pen tar en avstik­ker inn in Val­tel­lina-dalen til Sond­rio, hvor syk­lis­te­ne snur og føl­ger dalen til­ba­ke før de set­ter kur­sen mot Stel­vio. Den avstik­ke­ren er vi med på. I den­ne dalen fin­ner vi inter­es­sant vin. Egent­lig betyr vedl Val­tel­lina noe slikt som Tel­lina-dalen, så det blir smør på flesk å kal­le det Val­tel­lina-dalen. Det er vel omtrent som å si The Gud­brands­dal Val­ley, Men jeg vel­ger alt­så å si det på den måten.

Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2012 — 20. etap­pe: Caldes/Val di Sole — Pas­so del­lo Stel­vio

Nye sykkelkart for Oslo — dessverre med mange feil

Oslo kom­mu­ne har laget nye utga­ver av sine syk­kel­kart. Det er et kart for nord/vest og et for øst/sør. Beg­ge kar­te­ne er i måle­stokk 1:24.000, med eget kart over sen­trum i stør­re måle­stokk. Men jeg fin­ner ikke noen angi­vel­se av måle­stok­ken på sen­trums­kar­tet.

Jeg for­står ikke hvor­for man har valgt å dele det­te på to kart, når de er så over­lap­pen­de som de fak­tisk er. Kar­tet for nord/vest dek­ker Oslo­om­rå­det fra Sand­vi­ka i vest til bygren­sen i øst, og fra Mari­dals­van­net og Vest­li i nord til Holm­lia i sør. For kar­tet sør/øst er vest­li­ge ytter­punk­ter ste­der som Tjuv­hol­men, Major­stu­en, Ulle­vål og Sogns­vann. Det går anslags­vis 3 km len­ger øst enn nord/vest kar­tet, og når bort til Strøm­men. Innen­for det som dek­kes øst-vest går det også len­ger nord enn vest/­nord-kar­tet (!). Det går også noen km len­ger sør, omtrent til Kol­botn. I og med at sør/øst-kar­tet ender så nær sen­trum i vest mens nord/vest dek­ker omtrent hele byen både i øst og vestt, vil jeg anta at det er nord/vest kar­tet de fles­te vil ha bruk for.

Kar­te­ne deles ut gra­tis. Det er et flott til­tak fra Oslo kom­mu­ne. Det at vi ikke synes at ter­ren­get er som det bur­de være, er ikke noen inn­ven­ding mot de som lager kart. Kar­tet må uan­sett vise hvor­dan ter­ren­get fak­tisk er.

Con­ti­nue read­ing Nye syk­kel­kart for Oslo — dess­ver­re med man­ge feil

I Vini del Giro d’Italia 2012 — 19. etappe: Treviso — Alpe di Pampeago/Val di Fiemme

Gårs­da­gens etap­pe var en typisk “stil­le før stor­men” etap­pe. Et brudd med ryt­te­re som er ufar­li­ge i sam­men­dra­get fikk gå, uten at hoved­fel­tet gjor­de noe for­søk på å kjø­re inn brud­det. Det størs­te spen­nings­mo­men­tet før dagens etap­pe er hvil­ke ryt­te­re som stil­ler til start når fel­tet igjen møter en hard fjell­e­tap­pe. Men jeg mer­ker meg at Mark Caven­dish i går kveld la ut en mel­ding på Twit­ter som tyder på at han har til hen­sikt å star­te.

Arran­gø­re­ne har lagt ut den­ne twit­ter­kom­men­ta­ren til dagens etap­pe: “And tomor­row Pas­so Val­pa­ro­la, Pas­so Duran, For­cel­la Stau­lan­za, Pas­so Giau…WOW!!! #giro”. Det får Øystein Sun­des “Ambassano­va” til å sur­re i mitt hode, med lin­jen “En enkel pas­so dob­le pas­ser meg”. Det vil­le være nok for de fles­te av oss.

De som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner må nå begyn­ne å vise seg fram for alvor.

Før vi går vide­re tar jeg også med en len­ke til den­ne seri­en bil­der fra jord­skjel­vet sist søn­dag.

Vi skal fram til 19. etap­pe, som star­ter omtrent der gårs­da­gens etap­pe end­te til skiste­det Alpe di Pampeago/Val di Fiem­me. Det er nok en hard fjell­e­tap­pe, nå med mål­gang på den sis­te top­pen. Men den star­ter nede i lav­lan­det, så vi fin­ner litt vin i dag også.

Last ned stør­re kart.

Vi star­ter i Vene­to. Syk­lis­te­ne skal også i dag gjen­nom prosecco-områ­det. Den som vil kan ta et glass prosecco som ape­ri­tif. Men vi åpner ikke de flas­ke­ne her i dag.

Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2012 — 19. etap­pe: Tre­vi­so — Alpe di Pampeago/Val di Fiem­me

Hvor mye penger bruker Oslo på å subsidiere bilisters parkering?

Et av de størs­te hind­re­ne for å bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter i Oslo er par­ke­ring. Oslo mang­ler ikke plass. Men all til­gjen­ge­lig plass er i prak­sis okku­pert av bilis­ter, med poli­ti­ker­nes vel­sig­nel­se. Man synes å ha slags naiv tro på at det en vak­ker dag skal duk­ke opp nye og ubruk­te area­ler i Oslo, og da skal vi byg­ge ut syk­kel­vei­er. Poli­ti­ker­ne er vel­dig for syk­kel­vei­er. Pro­ble­met er bare at de er enda mer for biler og par­ke­rings­plas­ser. Poli­ti­ke­re er for alt som er bra. Å prio­ri­te­re betyr på poli­ti­kersk å set­te alt på topp, ikke å si at noe er mind­re vik­tig og må vike. Da blir resul­ta­tet som det blir. Det­te er det som påstås å være hoved­syk­kel­vei fra Frog­ner­par­ken til Sen­trum. Det ingen tvil om hva poli­ti­ker­ne har prio­ri­tert her: Par­ke­ring — i det som skul­le vært hoved­syk­kel­vei.

Man kan godt hev­de at kom­mu­nen har et ansvar for å leg­ge til ret­te for at også folk som bor i byen kan ha bil. Selv om jeg og gans­ke man­ge and­re kan kla­re oss alde­les utmer­ket uten bil, så bor det folk i byen som er avhen­gig av bil — i alle fall like avhen­gig som folk uten­for byene. Men det er ingen grunn til at kom­mu­nen også skal beta­le for folks par­ke­ring. Og vi kan leg­ge til at det ikke er en kom­mu­nal opp­ga­ve å leg­ge til ret­te for at folk kan kjø­re bil til jobb.

Vi skal ikke langt uten­for sen­trum før de fles­te par­ke­rings­plas­ser er gra­tis. Selv bor jeg på Frog­ner. Der kan det være vans­ke­lig å fin­ne par­ke­ring. Men de aller fles­te plas­ser man kan fin­ne er gra­tis. Det er også plas­se­ne på bil­det over, i “hoved­syk­kel­vei­en”. De er en gave fra Oslo kom­mu­ne til byens bilis­ter.

Con­ti­nue read­ing Hvor mye pen­ger bru­ker Oslo på å sub­si­di­ere bilis­ters par­ke­ring?

I Vini del Giro d’Italia 2012 — 18. etappe: San Vito di Cadore — Vedelago

Ryt­ter­ne har hatt en vel­for­tjent hvile­dag, etter å ha syk­let stort sett seks timer hver dag i 12 dager. Jeg og fle­re and­re har sagt det før, men det tåler å gjen­tas: Fot­ball­spil­le­re som mener det er for hardt å spil­le to kam­per pr uke får ikke spe­si­elt mye sym­pa­ti fra meg.

Mark Caven­dish invi­te­rer folk til å bli med å syk­le i Lon­don nes­te uke. Man må regis­te­re seg, og det er et begren­set antall del­ta­ke­re, se mer her. Det had­de vært litt mor­somt med en åpen invi­ta­sjon, slik Lance Arm­strong gjor­de for et par år siden.

Vi skal ut på 18. etap­pe, som går fra San Vito di Cado­re til Vede­lago. Den er angitt som flat, men den går fak­tisk mest ned­over. Den star­ter 974 m over havet og ender på 45 meter. Så her kom­mer det til å gå fort!

Last ned stør­re kart.

Nå skal vi ned på fjel­le­ne og ned på flat­lan­det i Vene­to. Vi star­tet i den vest­li­ge delen av Vene­to da Giro­en ankom Ita­lia. Vi går litt øst­over og hav­ner da omtrent midt i Vene­to. I dag skal vi drik­ke Prosecco. Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2012 — 18. etap­pe: San Vito di Cado­re — Vede­lago

I Vini di Giro d’Italia 2012 — 17. etappe: Falzes/Pfalzen — Cortina d’Ampezzo

Jeg har vært inn­om jord­skjelv noen gan­ger i løpet av Giro­en. Også i dag kom­mer det litt om jord­skjelv — skre­vet i god tid før jord­skjel­vet mel­lom Vero­na og Bolog­na natt til i går, pg som jeg har valgt å la stå uend­ret. Jord­skjel­vet i går var tyde­lig­vis ikke len­ger unna enn at ryt­ter­ne mer­ket det, i alle fall synes det som om Taylor Phinney ble vek­ket av jord­skjel­vet. Det var først et jord­skjelv i Lom­bar­dia som mål­te 4,1 på Rich­ters ska­la, akku­rat i det områ­det hvor ryt­ter­ne befant seg før start på gårs­da­gens etap­pe. Der­et­ter var det et kraf­ti­ge­re skjelv som had­de styr­ke 5,9 eller 6,0 (det USAn­ske jord­skjelv­sen­te­ret sier 6,0). Her kan du se bil­der av hvor­dan noen byg­nin­ger var før og hvor­dan de er nå, etter jord­skjel­vet.

Ita­lia har man­ge gam­le byg­nin­ger. De er flot­te og bidrar til Ita­lias sjarm. Men sær­lig jord­skjelv­sik­re er de nep­pe, hvil­ket gir mye ska­der både på byg­nin­ger og folk i byg­nin­ge­ne selv om jord­skjel­ve­ne ikke er så vel­dig kraf­ti­ge. Jor­skjel­vet i L’Aquila, som jeg skrev om til 7. etap­pe og som kos­tet 308 men­nes­ker livet, had­de en styr­ke på 5,8, alt­så litt sva­ke­re enn jord­skjel­vet natt til i går. Det kraf­tigs­te jord­skjel­vet i Ita­lia i de sene­re ti-år var Irpi­nia-jord­skjel­vet i 1980, som jeg skrev litt om til etap­pe 8. Det had­de styr­ke 6,89, og 2.914 men­nes­ker omkom.  Til sam­men­lig­ning ble Tokyo-områ­det utsatt for en rek­ke jord­skjelv med styr­ke 6,1–6,8 i mars 2012. I føl­ge den­ne rap­por­ten før­te det til at fly­plas­sen var stengt en peri­ode mens man under­søk­te rulle­ba­nen, og at noen noen tog ble inn­stilt, men ellers ble det ikke rap­por­tert ska­der. Jord­skjel­vet på Hai­ti i janu­ar 2010, som kos­tet over 300.000 men­nes­ker livet og som gjor­de en mil­lion hus­løse, had­de styr­ke 7,0. Hvis du vil ha over­sikt over jord­skjelv, se den USAn­ske jord­skjelv­sen­te­rets nett­si­der om emnet. Det får hol­de om jord­skjelv den­ne gan­gen, og vi får håpe det ikke kom­mer fler i den aller nær­mes­te frem­tid i alle fall.

Gårs­da­gens etap­pe ble for­ry­ken­de spen­nen­de, og vi går inn i den sis­te Giro-uken uten at noe synes å være avgjort. Det had­de vært for surt om Matteo Rabot­ti­ni skul­le ha blitt slått 300 meter fra mål etter å ha ledet som han gjor­de i 150 km. Det var flott å se ham sva­re da Joaquin Rod­ri­guez ryk­ket og spur­te til sei­er. “Gran­dis­si­mo!” sa de ita­li­ens­ke kom­men­ta­to­re­ne (som jeg fulg­te på nett, uten å for­stå så vel­dig mye av det de sa). Det skil­ler 2.13 mel­lom nr 1 og 10 i sam­men­dra­get, så her er intet avgjort. Det er nok man­ge som har sett fram til hvile­da­gen som ryt­ter­ne har i dag.

Vi har lagt hvile­da­gen bak oss og har kom­met til 17. etap­pe. Den er nok en hard fjell­e­tap­pe som star­ter i Falzes/Pfalzen, der 16. etap­pe end­te, og ender i Corti­na d’Ampezzo.

Last ned stør­re kart.

Con­ti­nue read­ing I Vini di Giro d’Italia 2012 — 17. etap­pe: Falzes/Pfalzen — Corti­na d’Ampezzo

The Family Meal

Nylig duk­ket boken “The Fami­ly Meal” opp i post­kas­sen — strengt tatt i form av en hente­lapp om pak­ke som måt­te hen­tes på post­kon­to­ret. Det er hjem­me­mat med Fer­ran Adrià. Om nav­net er Fer­ran Adrià er ukjent, så er det hoved­per­sonen bak det som plei­de å top­pe ran­kin­gen som ver­dens bes­te res­tau­rant: El Bulli. (Før Noma i Køben­havn over­tok tro­nen). The Fam­liy Meal er beteg­nel­sen på den maten som ble ser­vert de ansat­te på El Bulli. Det­ter er enkel hver­dags­mat. De spis­te ikke den sofis­ti­ker­te mat­kuns­ten som de ser­ver­te sine gjes­ter. Ingen had­de vel egent­lig kun­net spi­se slik mat hver dag.

Jeg er ikke helt sik­ker på hva jeg ven­tet da jeg bestil­te boken. Men akku­rat det­te var det kan­skje ikke. Det var en posi­tiv over­ras­kel­se. Det er flott å lese opp­skrif­ter på Pas­ta Bol­gone­se, Tag­li­a­tel­le Car­bo­na­ra, Che­es­bur­ger osv fra fol­ke­ne på El Bulli. I en bok fra en av de frems­te guru­ene for alle mat­snob­ber er det befri­en­de å lese slikt som det­te:

Whe­ne­ver stock appears in a reci­pe, you can use sto­re-bought con­cen­trated or fresh liquid stock, or homema­de stock. A con­cen­trated bouil­lon cube pro­du­ces an instant stock when dis­solved in boi­ling water. Many chefs pre­fer not to use this kind of stock, but it is a valid option for the home cook, with the advan­ta­ges of being cheap and easy to use.”

Opp­skrif­te­ne som inne­hol­der pas­ta er også så usnob­be­te at det står “kok pas­ta så len­ge som det står på pak­ken”. Vi kan også lese at pas­ta og ham­bur­ge­re er blant favo­rit­te­ne til fol­ket på El Bulli. De laget all­tid eks­tra når det var pas­ta, for­di det da var så man­ge som for­syn­te seg to gan­ger.

Boken er flott illust­rert. Det er ikke så mye av den mat­por­no­en man så ofte ser i dagens koke­bø­ker fra kjen­dis­kok­ker. Det er detal­jer­te bil­led­se­ri­er som viser til­be­red­nin­gen av maten.

Alle opp­skrif­te­ne er laget med mål for 2, 6, 20 og 75 per­soner — 75 var vel antal­let per­soner de laget mat til på El Bulli.

Vi spi­ser alle (?) enkel mat til hver­dags. Det er noe befri­en­de i å kun­ne syn­de mot mat­snob­be­ri­et med El Bulli-fol­ke­nes vel­sig­nel­se. Det­te er en bok som vil kom­me til å bli brukt! Bestill hos Ama­zon UK.