Sykkelruter i Oslo: Store ringvei 1 — fra Lysaker til Smestad

Jeg fort­set­ter å prøve­syk­le syk­kel­ru­ter i Oslo, med en inten­sjon om å skri­ve både om det som er bra og det som er dår­lig. I dag kom­mer førs­te del av Sto­re ring­vei, fra Lys­aker til Sme­stad.

Det er litt for­vir­ren­de hvor vi egent­lig skal star­te. Det som i dag er Sto­re ring­vei på den­ne strek­nin­gen, gjen­nom Gran­foss­tun­ne­len, er uak­tu­elt. Der er det ikke lov å syk­le. Val­get står mel­lom Lil­le­aker­vei­en, som er nær­mest det som i dag er Sto­re ring­vei, eller Væke­rø­vei­en som var Sto­re ring­vei før Gran­foss­tun­ne­len ble byg­get. Det er bare en løs­ning på det­te: Vi må prø­ve beg­ge.

Først Lil­le­aker­vei­en. Jeg syk­let opp fra gang- og syk­kel­vei­en langs E18, som er omtalt tid­li­ge­re. Det var litt uklart hvor jeg skul­le star­te. Skul­le jeg vel­ge det som var mer­ket som tur­sti, med et inn­gangs­par­ti stengt med styg­ge betong­klos­ser, slik man plei­er å gjø­re det i Oslo. Man får all­tid en følel­se av at når en vei er stengt for bil­tra­fikk, så har det vært et poeng å under­stre­ke at det har man gjort mot­vil­lig og at man helst ser sper­rin­ge­ne fjer­net. Det fin­nes man­ge eksemp­ler som er ver­re enn det­te, men det får vi kom­me til­ba­ke til en annen gang.

Også her for­søk­te jeg beg­ge, og ingen av dem kan egent­lig anbe­fa­les. Tur­sti­en var lite inn­by­den­de og søle­te. Det er mulig man kun­ne ha fort­satt opp langs Lys­akerel­ven, men det var ikke dit jeg skul­le. Jeg end­te i rund­kjø­rin­gen i Lil­le­aker­vei­en, rett på and­re siden av jern­ba­nen. Vel­ger man rund­kjø­rin­gen på sjø­si­den kan man, om man ser rik­tig godt etter, se et skilt som sier at det­te er syk­kel­vei til Sand­vi­ka. Men noen til­rette­leg­ging for syk­kel er det ikke.

Fra rund­kjø­rin­gen i krys­set Sol­le­rud­vei­en er det syk­kel­felt. Men her ser vi nok et eksem­pel på en feil som vi ofte ser i Oslo: Det mang­ler et kort styk­ke slik at det ikke blir et sam­men­hen­gen­de nett. Det er ingen ordent­lig for­bin­del­se mel­lom syk­kel­vei­en langs E18 og syk­kel­fel­te­ne i Lil­le­aker­vei­en. Dess­uten er skil­tin­gen dår­lig.

I Lil­le­aker­vei­en er det syk­kel­felt på beg­ge sider et styk­ke. Det er smalt. I føl­ge Syk­kel­hånd­bo­ken skal sli­ke felt være mel­lom 130 og 180 cm. Her er det 130 cm, alt­så mini­mums­bred­den. Men jeg vil tro at tra­fik­ken i den­ne vei­en er for stor til at man skal kun­ne vel­ge mini­mums­bred­de.

Her, som så alt for man­ge and­re ste­der i Oslo, er syk­kel­fel­tet dår­lig ved­li­ke­holdt. Mer­kin­gen er slitt. Vi får ofte høre at det ikke står på pen­ge­ne når det gjel­der syk­kel­sat­sing i Oslo, men at regu­le­rin­gen er pro­ble­met. Hvis det vir­ke­lig er til­fel­let er det grunn til å spør­re hvor­for ved­li­ke­hol­det er så dår­lig. Man tren­ger ikke få igjen­nom noen regu­le­rings­sak for å feie syk­kel­felt eller mer­ke på nytt der mer­kin­gen er slitt. I syk­kel­fel­tet i Lil­le­aker­vei­en lig­ger det mye sand, små­grus og glasskår. I Gøte­borg feies hoved­syk­kel­vei­net­tet hver uke, res­ten av syk­kel­vei­ene hver annen uke. I Oslo nøy­er man seg stort sett med ren­gjø­ring to gan­ger i året.

Jeg for­står ikke hvor­for man skal lage en slik “puk­kel” i krys­set som gjør det sma­le­re, i ste­det for å la syk­kel­fel­tet star­te i krys­set. Syk­kel­fel­tet bur­de selv­sagt gått gjen­nom krys­set, med i det syk­kel­mes­si­ge u-lan­det Nor­ge gjør man ikke slikt.

Men det varer ikke len­ge. Fra rund­kjø­rin­gen hvor Lil­le­aker­vei­en krys­ser Omberg­vei­en er det slutt. Her­fra blir val­get kjøre­felt eller for­tau.

Jeg tok en liten avstik­ker ned til rund­kjø­rin­gen hvor man kan kjø­re inn på Sto­re ring­vei, siden det ikke sto noe om at man ikke kun­ne syk­le der. Jeg var ikke sær­lig opti­mis­tisk, noe det hel­ler ikke var noen grunn til å være. Man kom til en stor og ekkel rund­kjø­ring, og vide­re der­fra var det skil­tet for­budt for syk­ler. Had­de man først for­vil­let seg ned dit, var det ikke helt enkelt å kom­me seg til­ba­ke til Lil­le­aker­vei­en, i alle fall ikke uten å ta en æres­run­de i rund­kjø­rin­gen. Jeg syk­let er 1. mai da det var lite tra­fikk, så da kom jeg meg greit til­ba­ke. Det had­de ikke vært så dumt om man på anvis­nings­skil­tet i Lil­le­aker­vei­en had­de vars­let om at det ikke var lov å syk­le der.

Kon­klu­sjo­nen er at den­ne strek­nin­gen ikke kan anbe­fa­les for de som ikke liker å syk­le i kjøre­fel­tet. Hvis man ser noe poeng i å syk­le opp og ned mel­lom rund­kjø­rin­ge­ne ved krys­se­ne Sol­le­rud­vei­en og Omberg­vei­en, f.eks. for å dri­ve inter­vall­tre­ning med å syk­le fort opp og tril­le lang­somt ned, da har man syk­kel­felt som kan bru­kes. Skjønt 650 meter er kan­skje litt i kor­tes­te laget? Men ellers er det et syk­kel­felt som er “blindt på beg­ge øyne­ne”.

Print Friendly, PDF & Email