I dag skal syklistene ut på lagtempo, som kan gi mange endringer i resultatlisten. Lagets totale kjørestyrke avgjør. Her hjelper det lite å kunne spurte fra eget lag. Men vi skal videre.
På 6. etappe får rytterne møte litt italiensk fjell for første gang, skjønt det bare er en moderat fjelletappe. Kanskje dette er en etappe som blir for hard for de mest typiske sprinterne, men som kan passe en Thor Hushovd? Det er lov å håpe!
Vi er nå i vin-området Marche.
Etappen starter i det nord-vestlige hjørnet, i underområdet Colli Pesaresi. Det er ikke det mest interessante området. Tidligere ble det her for det meste produsert rødvin basert på Sangiovese, den druen som først og fremst forbindes med Chianti. Det var bare denne vinen som var klassifisert.
Dette er nå radikalt endret, og det som sies å være områdets spesialitet er viner på Pinot Noir, som ikke overraskende kalles Pinot Nero i Italia.
I boken Italiensk vin nevnes også en vin fra områdets ledende produsent, Mancini, som kalles Blu, og som er laget på druen Ancelotta. Ancelotta er en meget fargesterk drue. I “Italiensk vin” beskrives den som sjelden, mens Oz Clarke skriver at den er en liten del av Lambrusco-blandingen, og at den dyrkes i store deler av Italia. Den blandes med Sangiovese og andre druer på grunn av den dype fargen og gode modenheten. Men det er kanskje uvanlig å lage en vin hvor Ancelotta er hoveddruen. Jeg har funnet en omtale av Mancini Blu her.
Syklistene kommer raskt over i området Bianchello del Metauro. På kartet i “Italiensk vin” ser det ut som om det er et underområde under Colli Pesaresi. Her produseres det en lys og lett hvitvin. Videre sykler det gjennom Pergola, hvor det produseres rødvin. Men heller ikke dette synes å være et særlig interessant område.
Herfra skal vi inn i det mest interessante vinområdet i Marche, nemlig Verdicchio dei Castelli di Jesi. Dette er hvitvinsområde og vinen lages på druen Verdicchio. Chianti var i sin tid kjent for sine bastflasker og Verdicchio var kjent for sin amfora-flaske. I et ikke spesielt kvalitetsbevisst marked kan det ha vært en fordel å ha en flaske som skilte seg ut. Detvar et godt markedsføringsgrep. Det var storprodusenten Fazi Battaglia fikk designet denne flasken i 1954 og den ble raskt tatt i bruk av andre produsenter. Flasken ble nærmest vinens signatur og kjennetegn.
Men tidene skifter. Verdicchio var kjent som en billig, lett og ganske intetsigende vin. For produsenter som ønsket å produsere kvalitetsvin ble flasken en hemsko. Man ville fokusere på innholdet, ikke på flasken. De strevde med å frigjøre seg fra stempelet som en billig turistvin. Men flasken var i vanlig bruk til godt ut på 80-tallet.
Veldig mye har skjedd og kvaliteten har blitt hevet til et nivå få trodde hadde vært mulig for 20 år siden. Mange mener at verdicchio i dag er Italias beste hvitvin. På sitt beste er den en aromatisk, karakterfull og fyldig vin med ganske høyt syrenivå. Den har en lys, litt grønnlig fargetone og aromaer av tropefrukt. Jeg har sett vinen omtalt som en utmerket vin til krabbe, men jeg har ikke selv prøvd kombinasjonen. Artikkelen “Topp vin kitsch flaske” fra Aperitif er litt gammel (1999), men gir en god presentasjon av vinen.
Det meste av vinen er produsert uten noen form for fatlagring, og er ment å skulle drikkes innen et år eller to. Men en del produsenter har med betydelig hell begynt å gjære og lagre vinen på fat. Noen toppviner kan lagres i fem år eller mer, og kan utvikle en fin mineralitet og kompleksitet. I Italiensk vin nevnes Villa Bucci Riserva som et eksempel. Den er å få på Vinmonopolet i årgang 2006 til 353 kr.
Vinmonopolet hadde sist jeg sjekket 14 Verdicchio-viner.
Observante lesere vil huske at vi var innom dette området i I Vini del Giro d’Italia 2011 etappe 12.
I “Vin til maten” beskriver Christer Berens Verdecchio som en frisk og sjarmerende vin som passer til de fleste typer sjømat.
I boken “Fisk og vin” beskriver Toralf Bølgen og Trond Moi Verdicchio dei Castelli di Jesi som en tørr hvitvin som har mye frukt og fylde, og en anelse bitterhet i ettersmaken og anbefaler den til Grillet steinbit med steinsopprisotto.
Omtrent der syklistene svinger inn mot fjellene kan vi ta en lite avstikker ut mot kysten, til området Cornero, innenfor byen Ancona. Rosso Cornero regnes nå som den beste rødvinen fra Marche. Vinen er laget på Montepulciano-druer. Her kan det igjen være på sin plass med en påminnelse om hvor forvirrende italiensk vin kan være. Mange viner har betegnelser som [drue] fra [distrikt] eller [vintype] fra [distrikt]. Det gjør at det i de fleste tilfeller er relativt enkelt å forstå hva slags vin vi har med å gjøre — i alle fall om man er rimelig kjent i italiensk geografi og italienske druesorter. Rosso Conero betyr altså rød(vin) fra Conero.
Vi tar en ny tur til Le Terrazze, til Antonio og Georgina Terri. På begynnelsen av 1990-tallet la de om produksjonen og satset for fullt på kvalitet fremfor noe annet. De som gjør deres vin ekstra fascinerende for slike som meg, er at Antonio Terri er en stor Bob Dylan fan, og produserer — så vidt jeg har forstått med Bob Dylans samtykke — vinene Conero Visions of J og vinen Planet Waves. Disse har Bob Dylans signatur på baketiketten. Vinmonopolet har hatt disse tidligere, men de står ikke lenger i listene. Du kan lese et Aftenposten-intervju med Antonio Terni her.
Startbyen Urbino er fødebyen til Raffaello Sanzio, bedre kjent som Raphael. Hans hovedverk er Raphael-rommene i Vatikanet, hvor vi blant annet finner Akademiet i Athen.
Jeg benytter denne anledningen til å reklamere for Google Art Project. Her kan man se bilder i så høy oppløsning at du ser de minste detaljer om du zoomer inn. Selv om Akademiet i Athen ikke er med her, finnes det andre bilder av Raphael. Munchmuseet er et av mange museer som er representert i dette on-linegalleriet.
Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.
Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.
Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.
Gambero Rosso Italian Wines 2012
Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.
I vini del Giro d’Italia 2012
- Innledning
- 1. etappe: Dansk øl i Herning
- 2. Etappe: Danske bjerge og polarøl
- 3. etappe: 8-tall rundt Horsens
- 4. etappe: Verona — Soave og Valpolicella i Romeo og Julies by
- 5. etappe: Vi prøver en oransje vin.
- 6. etappe: Frisk hvitvin og Bob Dylan
- 7. etappe: Der Afrika og Europa møtes
- 8. etappe: Rystende opplevelser der Giroen snur
- 9. etappe: Vi setter kursen mot nord
- 10. etappe: Til den hellige Frans av Assisi
- 11. etappe: Toscana og Chianti
- 12. etappe: 17. mai i Cinque Terre
- 13. etappe: Savona — Cervere Barolo
- 14. etappe: No ser et atter slike fjell og daler
- 15. etappe: Litt øl, til en forandring?
- 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?
- 17. etappe: Falzes/Pfalzen — Cortina d’Ampezzo
- 18. etappe: San Vito di Cadore — Vedelago
- 19. etappe: Treviso — Alpe di Pampeago/Val di Fiemme
- 20. etappe: Caldes/Val di Sole — Passo dello Stelvio
- 21. etappe: Tempo i Milano
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.