I Vini del Giro d’Italia 2012 — 6. etappe: Frisk hvitvin og Bob Dylan

I dag skal syk­lis­te­ne ut på lag­tem­po, som kan gi man­ge end­rin­ger i resul­tat­lis­ten. Lagets tota­le kjøre­styr­ke avgjør. Her hjel­per det lite å kun­ne spur­te fra eget lag. Men vi skal vide­re.

6. etap­pe får ryt­ter­ne møte litt ita­li­ensk fjell for førs­te gang, skjønt det bare er en mode­rat fjell­e­tap­pe. Kan­skje det­te er en etap­pe som blir for hard for de mest typis­ke sprin­ter­ne, men som kan pas­se en Thor Hus­hovd? Det er lov å håpe!

Last ned stør­re kart.

Vi er nå i vin-områ­det Mar­che.

Etap­pen star­ter i det nord-vest­li­ge hjør­net, i under­om­rå­det Col­li Pesa­re­si. Det er ikke det mest inter­es­san­te områ­det. Tid­li­ge­re ble det her for det mes­te pro­du­sert rødvin basert på San­giove­se, den dru­en som først og fremst for­bin­des med Chi­an­ti. Det var bare den­ne vinen som var klas­si­fi­sert.

Det­te er nå radi­kalt end­ret, og det som sies å være områ­dets spe­sia­li­tet er viner på Pinot Noir, som ikke over­ras­ken­de kal­les Pinot Nero i Ita­lia.

I boken Ita­li­ensk vin nev­nes også en vin fra områ­dets leden­de pro­du­sent, Man­ci­ni,  som kal­les Blu, og som er laget på dru­en Ance­l­ot­ta. Ance­l­ot­ta er en meget farge­sterk drue. I “Ita­li­ensk vin” beskri­ves den som sjel­den, mens Oz Clar­ke skri­ver at den er en liten del av Lam­brus­co-blan­din­gen, og at den dyr­kes i sto­re deler av Ita­lia. Den blan­des med San­giove­se og and­re dru­er på grunn av den dype far­gen og gode moden­he­ten. Men det er kan­skje uvan­lig å lage en vin hvor Ance­l­ot­ta er hoved­dru­en. Jeg har fun­net en omta­le av Man­ci­ni Blu her.

Syk­lis­te­ne kom­mer raskt over i områ­det Bian­chel­lo del Meta­uro. På kar­tet i “Ita­li­ensk vin” ser det ut som om det er et under­om­rå­de under Col­li Pesa­re­si. Her pro­du­se­res det en lys og lett hvit­vin. Vide­re syk­ler det gjen­nom Per­go­la, hvor det pro­du­se­res rødvin. Men hel­ler ikke det­te synes å være et sær­lig inter­es­sant områ­de.

Her­fra skal vi inn i det mest inter­es­san­te vin­om­rå­det i Mar­che, nem­lig Ver­dicchio dei Cas­tel­li di Jesi. Det­te er hvit­vins­om­rå­de og vinen lages på dru­en Ver­dicchio. Chi­an­ti var i sin tid kjent for sine bast­flas­ker og Ver­dicchio var kjent for sin amfora-flas­ke. I et ikke spe­si­elt kva­li­tets­be­visst mar­ked kan det ha vært en for­del å ha en flas­ke som skil­te seg ut. Det­var et godt mar­keds­fø­rings­grep. Det var stor­pro­du­sen­ten Fazi Bat­tag­lia fikk desig­net den­ne flas­ken i 1954 og den ble raskt tatt i bruk av and­re pro­du­sen­ter. Flas­ken ble nær­mest vinens sig­na­tur og kjenne­tegn.

Men tide­ne skif­ter. Ver­dicchio var kjent som en bil­lig, lett og gans­ke intet­si­gen­de vin. For pro­du­sen­ter som øns­ket å pro­du­se­re kva­li­tets­vin ble flas­ken en hem­sko. Man vil­le foku­se­re på inn­hol­det, ikke på flas­ken. De strev­de med å fri­gjø­re seg fra stem­pel­et som en bil­lig turist­vin. Men flas­ken var i van­lig bruk til godt ut på 80-tal­let.

Vel­dig mye har skjedd og kva­li­te­ten har blitt hevet til et nivå få trod­de had­de vært mulig for 20 år siden. Man­ge mener at ver­dicchio i dag er Ita­lias bes­te hvit­vin. På sitt bes­te er den en aro­ma­tisk, karak­ter­full og fyl­dig vin med gans­ke høyt syre­nivå. Den har en lys, litt grønn­lig farge­tone og aro­maer av trope­frukt. Jeg har sett vinen omtalt som en utmer­ket vin til krab­be, men jeg har ikke selv prøvd kom­bi­na­sjo­nen. Artik­ke­len “Topp vin kitsch flas­ke” fra Ape­ri­tif er litt gam­mel (1999), men gir en god pre­sen­ta­sjon av vinen.

Det mes­te av vinen er pro­du­sert uten noen form for fat­lag­ring, og er ment å skul­le drik­kes innen et år eller to. Men en del pro­du­sen­ter har med bety­de­lig hell begynt å gjæ­re og lag­re vinen på fat. Noen topp­vi­ner kan lag­res i fem år eller mer, og kan utvik­le en fin mine­ra­li­tet og kom­plek­si­tet. I Ita­li­ensk vin nev­nes Vil­la Buc­ci Riser­va som et eksem­pel. Den er å få på Vin­mono­po­let i årgang 2006 til 353 kr.

Vin­mono­po­let had­de sist jeg sjek­ket 14 Ver­dicchio-viner.

Obser­van­te lese­re vil hus­ke at vi var inn­om det­te områ­det i I Vini del Giro d’Italia 2011 etap­pe 12.

I “Vin til maten” beskri­ver Chris­ter Berens Ver­decchio som en frisk og sjar­me­ren­de vin som pas­ser til de fles­te typer sjø­mat.

I boken “Fisk og vin” beskri­ver Toralf Bøl­gen og Trond Moi Ver­dicchio dei Cas­tel­li di Jesi som en tørr hvit­vin som har mye frukt og fyl­de, og en anel­se bit­ter­het i etter­sma­ken og anbe­fa­ler den til Gril­let stein­bit med stein­sopprisot­to.

Omtrent der syk­lis­te­ne svin­ger inn mot fjel­le­ne kan vi ta en lite avstik­ker ut mot kys­ten, til områ­det Cor­ne­ro, innen­for byen Anco­na. Ros­so Cor­ne­ro reg­nes nå som den bes­te rødvi­nen fra Mar­che. Vinen er laget på Mon­te­pul­cia­no-dru­er. Her kan det igjen være på sin plass med en påmin­nel­se om hvor for­vir­ren­de ita­li­ensk vin kan være. Man­ge viner har beteg­nel­ser som [drue] fra [dis­trikt] eller [vin­type] fra [dis­trikt]. Det gjør at det i de fles­te til­fel­ler er rela­tivt enkelt å for­stå hva slags vin vi har med å gjø­re — i alle fall om man er rime­lig kjent i ita­li­ensk geo­gra­fi og ita­li­ens­ke drue­sor­ter.  Ros­so Conero  betyr alt­så rød(vin) fra Conero.

Vi tar en ny tur til Le Ter­raz­ze, til Anto­nio og Geor­gi­na Ter­ri. På begyn­nel­sen av 1990-tal­let la de om pro­duk­sjo­nen og sat­set for fullt på kva­li­tet frem­for noe annet. De som gjør deres vin eks­tra fasci­ne­ren­de for sli­ke som meg, er at Anto­nio Ter­ri er en stor Bob Dylan fan, og pro­du­se­rer — så vidt jeg har for­stått med Bob Dylans sam­tyk­ke — vine­ne Conero Visions of J og vinen Pla­net Waves. Dis­se har Bob Dylans sig­na­tur på baketi­ket­ten. Vin­mono­po­let har hatt dis­se tid­li­ge­re, men de står ikke len­ger i lis­te­ne. Du kan lese et Aften­pos­ten-inter­vju med Anto­nio Ter­ni her.

Start­byen Urbi­no er føde­byen til Raf­fa­el­lo San­zio, bed­re kjent som Raphael. Hans hoved­verk er Raphael-rom­me­ne i Vati­ka­net, hvor vi blant annet fin­ner Aka­de­mi­et i Athen.

 Jeg benyt­ter den­ne anled­nin­gen til å rekla­me­re for Goog­le Art Pro­ject. Her kan man se bil­der i så høy opp­løs­ning at du ser de mins­te detal­jer om du zoo­mer inn. Selv om Aka­de­mi­et i Athen ikke er med her, fin­nes det and­re bil­der av Raphael. Munch­mu­se­et er et av man­ge muse­er som er repre­sen­tert i det­te on-line­gal­le­ri­et.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2012. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email