I Vini del Giro d’Italia 2012 — 8. etappe: Rystende opplevelser der Giroen snur

Det vil seg ikke helt for våre i Giro­en. Alek­san­der Kristoff er den som har mar­kert seg best til nå. Thor Hus­hovd har ennå ikke fun­net for­men. Men vi kan jo håpe på at den befin­ner seg et sted inne  det kuper­te omrdet som de nå skal inn i.

Vi lig­ger som van­lig foran ryt­ter­ne. 8. etap­pe går fra Sulo­mo­na til Lago Lacen­co. Lago Lancen­co er det syd­ligs­te ste­det som årets Giro er inn­om.

Last ned stør­re kart.

Vi star­ter i Abruz­zo og fort­set­ter gjen­nom Moli­se til Cam­pa­nia.

Vi beve­get oss inn i Ita­lias jord­skjelv­sone i går, og skal ha en ny rys­ten­de opp­le­vel­se i dag. Ita­lias kraf­tigste jord­skjelv de sene­re årti­er, Irpina-jord­skjel­vet,  fant sted i Cam­pa­nia 23. novem­ber 1980, Det mål­te 6,89 på Rich­ters ska­la. 2.914 men­nes­ker ble drept, mer enn 10.000 ska­det og over 300.000 ble hjem­løse. Jord­skjel­vet had­de sitt episen­ter i Con­za del­la Cam­pa­nia, ca to mil øst for dagens mål­by. Det var jord­skjelv i sam­me områ­de i alle fall i 1930, 1905, 1783 og 1694.

Jord­skjelv vir­ker bare ødeleg­gende. Vul­kan­ut­brudd er også ødeleg­gende på kort sikt. Men vin­ran­kene tri­ves godt på lava­hol­dig jord. Vul­kan­ut­brudd i tid­li­gere tider har der­for bidratt til dagens viner.

Etap­pen star­ter som nevnt i Abruz­zo. Men det er i det sam­me vin­om­rå­det der for­ri­ge etap­pe slut­tet. Selv om noen kan­skje vil drik­ke mer av vinen her­fra, så sier vi ikke mer om den.

Vi fort­set­ter inn i den lil­le vin­re­gio­nen Moli­se. Pro­du­sen­ten Di Majo Noran­te gis hoved­æren for at det i det hele tatt pro­du­se­res kva­li­tets­vin i Moli­se. Vin­mono­po­let har tre rødvi­ner fra Moli­se, alle fra Di Majo Noran­te. Den mest utbred­te dru­en er Mon­te­pul­cia­noRami­tel­lo Ros­so 2008 er laget med 70% Mon­te­pul­cia­no og 30 % av en annen popu­lær drue, Agli­a­ni­co. Con­ta­do Agli­a­ni­co 2008 er laget på 100 % Agli­a­ni­co. “Ita­li­ensk vin” beskri­ver den som en “stor, kom­pleks og flott vin med en kryd­ring av tobakk og lakris, og flott syre- og tann­in­struk­tur”. Når en vin som beskri­ves slik bare kos­ter 127 kr, skjøn­ner jeg at jeg må ta en tur til Vin­mono­po­let (jeg har ennå ikke smakt den når jeg skri­ver det­te). I til­legg har Vin­mono­po­let en rødvin fra IGT-områ­det Osco: Di Majo Noran­te Ter­ra Deg­li Osci San­giove­se 2010. Som nav­net sier er det­te en vin laget på San­giove­se, som ikke synes å være sær­lig utbredt i Moli­se.

Men om ikke San­giove­se synes å være vel­dig utbredt, så er det nett­opp en ung san­giove­se fra Moli­se Bøl­gen & Moi anbe­fa­ler til Con­fi­sert bros­me med fen­ni­kel og cher­ry­to­ma­ter i boken “Fisk og vin”. De vil ha en rødvin av den litt slan­ke­re sort­en, og da end­te de her.

Vi fort­set­ter inn i Cam­pa­nia. I “Ita­li­ensk vin” inn­le­des kapit­te­let om Cam­pa­nia slik:

Cam­pa­nia er sam­men med Sci­ci­lia den p.t. mest spen­nende av de syd­ita­li­enske regio­nene. Siden begyn­nel­sen av 1990-åre­ne har det i Cam­pa­nia strøm­met på med glim­rende viner. Meget sym­pto­ma­tisk er regio­nen også den enes­te på det syd­ita­li­enske fast­land som kan brys­te seg av DOCG-viner. På tross av de alle­rede man­ge gode viner er poten­sia­let frem­de­les enormt.”

Syk­lis­tene krys­ser gren­sen og kom­mer inn i Benevento­pro­vin­sen. Men vi syk­ler for­bi vinen her og tar den hel­ler i mor­gen da vi skal mot­satt vei gjen­nom noen av dis­se områ­de­ne.

Vi kom­mer der­etter inn i Avel­lino­pro­vin­sen, hvor dagens etap­pe ender. Det sto­re vin­om­rå­det er Irpi­nia DOC. Det­te er et områ­de med et kli­ma som min­ner mer om Nord– og Sen­tral-Ita­lia enn om and­re områ­der i syd. Synes du nav­net Irpi­nia lyder kjent, så var det her man had­de det kraf­tige jord­skjel­vet i 1980. Viner som klas­si­fi­se­res som Irpi­nia DOC er viner som kom­mer fra områ­der uten­for de klas­siske DOC­Gene, som ikke opp­fyl­ler kra­vene i DOCG-for­skrif­te­ne eller som pro­du­sen­ten har valgt å deklas­si­fi­sere. Det kan være helt greie viner.

Vi kom­mer først inn i områ­det Greco di Tufo. På vul­kansk jord lages det en utmer­ket hvit­vin på dru­en Greco. Dis­se vine­ne kan ha litt nøy­tral duft, men mye smak med karak­ter av sitrus, pærer og mand­ler og med mine­ra­lisk avslut­ning. Den  Den pas­ser godt til smaks­rik mat. Du kan lese mer om den i blog­gen Om vin. I boken “Fisk og vin” anbe­fa­ler Bøl­gen & Moi Greco di Tufo til Skjell­bros­me på mid­del­havs­seng. Vide­re anbe­fa­les den til Basi­li­kum­bakt konge­krab­be med sitron­saus, hvor de er ute etter en hvit­vin med fyl­de, kraft og kom­plek­si­tet. Også til Piz­za med bbq-scam­pi og blåmugg­ost og Toma­ti­sert bjå­skjell- og berg­gylte­sup­pe med per­sille­rot er det­te anbe­fa­lin­gen. Vin­mono­po­let anbe­fa­ler den til wok med grøn­sa­ker.

Når vi har tatt med såpass man­ge anbe­fa­lin­ger av hva den­ne vinen pas­ser til, så kan vi også ta med et eksem­pel på at den ikke pas­ser. Vi hol­der oss fort­satt til Bøl­gen & Mois bok “Fisk og vin”. De har et avsnitt om sushi og vin. Etter å ha for­klart hvor­for rødvin er helt ueg­net, skri­ver de:

Tør­re hvit­vi­ner blir imid­ler­tid feid av banen når den krutt­ster­ke japans­ke wasa­bi­en (grønn­far­get pep­per­rot­pur­ré) kom­mer på banen. Når det­te i til­legg skal spi­ses sam­men med soya­saus og syl­tet inge­fær, som jo svøm­mer i suk­ker og eddik, sma­ker tør­re viner rett og slett surt som fy. Vi gjor­de for­søk med tre uli­ke viner: En halv­tørr tysk ries­ling fra Rhein­gau, en greco di tufor fra Cam­pa­nia i Ita­lia — som har rike­lig med smak og kraft, men som er helt tørr — og ende­lig en nes­ten tørr pinot gris fra Alsa­ce i Frank­ri­ke.”

Den halv­tør­re ries­lin­gen ble en klar vin­ner, pinot gris fikk så vidt bestått, og Greco di Tufo falt helt uten­for. Så selv om Greco di Tufo kan pas­se til mye, så er det ikke vinen å vel­ge til sushi.

Vi kan lære et par ting fra den­ne lil­le his­to­ri­en. Vi kan selv­føl­ge­lig lære at en halv­tørr ries­ling fra Rhein­gau pas­ser til sushi og at en Greco di Tufo ikke pas­ser. Men vi kan også lære at hel­ler ikke eks­per­ter kan pluk­ke ut den ret­te vinen sånn helt uten vide­re. De kun­ne nok stil­le litt bed­re hypo­te­ser om hvil­ke viner som kun­ne ten­kes å fun­ge­re til det­te. Men der­fra er det bare å prø­ve og fei­le. De fær­res­te av oss vil lage eller kjø­pe sushi og åpne diver­se flas­ker vin for å fin­ne ut om en eller fle­re kun­ne pas­se til. Men det er gjen­nom å gjø­re slikt man­ge gan­ger at prof­fe­ne får erfa­ring som vi ama­tø­rer ald­ri vil kun­ne få.

Vin­mono­po­let har i alle fal­le en vin her­fra, Vit. Mari­an­na Greco di Tufo 2010 til 140 kr. Det er en av de vine­ne jeg har anskaf­fet til årets Giro.

Der­et­ter veks­ler etap­pen mel­lom Tau­ra­si og Fiano di Avel­li­no. Jeg kla­rer ikke helt å matche detal­je­ne i vin­kar­tet og løype­kar­tet her.

Fiano di Avel­lino er en hvit­vin laget på dru­en Fiano. Den reg­nes som en av Ita­lias bes­te hvit­vi­ner. De bør lag­res et år eller to på flas­ke før de drik­kes. De bes­te pro­du­sen­tene er Ciro Pica­ri­elli og Pie­tra­cupa. And­re gode pro­du­sen­ter er Mast­ro­be­rardino, Ter­ra­dora di Paolo, Col­li di Lapio, Di Pris­co og Macchial­upa.

Vin­mono­po­let har 11 hvi­te og minst syv rød fra Avel­lino, blant and­re Macchial­u­po Fiano di Avel­li­no 2006 fra Macchial­u­po til 120kr,  Pica­ri­el­lo Fiano d’Avellino 2010 fra Ciro Pica­ri­elli til 174 kr og Mast­ro­be­rardi­no Fiano di Avel­li­no 2010 fra Mast­ro­be­rardi­no til 180 kr.

I Tau­ra­si lages det som beteg­nes som Syd-Ita­lias røde kron­ju­vel. Den lages på Agli­a­ni­co og blir av noen beteg­net som “Sydens Barolo” da Tau­ra­si også har gans­ke stram­me tan­ni­ner som utvik­ler seg over lang tid. Jeg skrev over at Vin­mono­po­let har minst syv røde viner fra Avel­li­no. Søker man på “Avel­li­no” får man ikke treff på Tau­ra­si, men de har også seks Tau­rasi­vi­ner som kos­ter fra 253 til 314 kr. Jeg har bestilt Tau­ra­si på mitt loka­le pol­ut­salg. Men den har ikke kom­met ennå.

I boken Kjøtt og vin anbe­fa­ler Toralf Bøl­gen og Trond Moi en Tau­ra­si til Elg­biff med sopp­béar­nai­se. De beskri­ver vinen som en av Syd-Ita­lias hem­me­li­ge skat­ter. Det­te er, fort­satt i føl­ge Bøl­gen & Moi, mør­ke, hem­me­lig­hets­ful­le dyp av noen rødvi­ner, som i møtet med vilt­kjøt­tet og den fei­te sau­sen eks­plo­de­rer i fabel­ak­ti­ge fruk­taro­ma­er.

Ape­ri­tif har en omta­le av en for meg til nå helt ukjent vin fra Cam­pa­nia: Lonar­do gre­co­musc. Jeg har bestilt den, men jeg får den nok ikke i tide til å kun­ne sma­ke den før det­te pub­li­se­res. Jeg til­la­ter meg å site­re Ape­ri­tifs omta­le av vinen:

Lonar­do Gre­co­musc’ 2009, kr 200,90 (96287 — basis­ut­valg, kate­go­ri 5) er den enes­te i sitt slag, ikke bare i Cam­pa­nia, men i hele ver­den. Hvit­vins­dru­en gre­co­musc’ fin­nes det bare noen få par­sel­ler igjen av i det vul­kans­ke jord­smon­net i Cam­pa­nia.

Kun én pro­du­sent vier den­ne dru­en full opp­merk­som­het. Der­for bør enhver vin­en­tu­si­ast sik­re seg sitt eksemp­lar. Aller helst fle­re, for den­ne vinen sma­ker som en som vil utvik­le seg vide­re i kjel­le­ren.”

Jeg har bestilt den­ne vinen også, men fore­lø­pig har jeg ikke fått den.

Geir Sal­ven­sen skri­ver om Cam­pa­nia-viner i “Utbrudd av vul­kan­vin” (Aften­pos­ten).

Det­te er Vin­mono­po­lets hvi­te og røde viner fra Cam­pa­nia.

Dagens start­by, Sulo­mo­na, er føde­byen til den romers­ke dik­te­ren Ovid. For turist­in­for­ma­sjon, se Via­Michelin.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2012. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email