Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 8. etappe: Rystende opplevelser der Giroen snur

1 Comment

Det vil seg ikke helt for våre i Giroen. Aleksander Kristoff er den som har markert seg best til nå. Thor Hushovd har ennå ikke funnet formen. Men vi kan jo håpe på at den befinner seg et sted inne  det kuperte omrdet som de nå skal inn i.

Vi ligger som vanlig foran rytterne. 8. etappe går fra Sulomona til Lago Lacenco. Lago Lancenco er det sydligste stedet som årets Giro er innom.

Last ned større kart.

Vi starter i Abruzzo og fortsetter gjennom Molise til Campania.

Vi beveget oss inn i Italias jordskjelvsone i går, og skal ha en ny rystende opplevelse i dag. Ita­lias kraf­tigste jord­skjelv de senere årtier, Irpina-jordskjelvet,  fant sted i Cam­pa­nia 23. novem­ber 1980, Det målte 6,89 på Rich­ters skala. 2.914 men­nes­ker ble drept, mer enn 10.000 ska­det og over 300.000 ble hjem­løse. Jord­skjel­vet hadde sitt episen­ter i Conza della Campania, ca to mil øst for dagens målby. Det var jord­skjelv i samme område i alle fall i 1930, 1905, 1783 og 1694.

Jord­skjelv vir­ker bare ødeleg­gende. Vul­kan­ut­brudd er også ødeleg­gende på kort sikt. Men vin­ran­kene tri­ves godt på lava­hol­dig jord. Vul­kan­ut­brudd i tid­li­gere tider har der­for bidratt til dagens viner.

Etappen starter som nevnt i Abruzzo. Men det er i det samme vinområdet der forrige etappe sluttet. Selv om noen kanskje vil drikke mer av vinen herfra, så sier vi ikke mer om den.

Vi fortsetter inn i den lille vinregionen Molise. Produsenten Di Majo Norante gis hovedæren for at det i det hele tatt produseres kvalitetsvin i Molise. Vinmonopolet har tre rødviner fra Molise, alle fra Di Majo Norante. Den mest utbredte druen er Montepulciano. Ramitello Rosso 2008 er laget med 70% Montepulciano og 30 % av en annen populær drue, Aglianico. Contado Aglianico 2008 er laget på 100 % Aglianico. “Italiensk vin” beskriver den som en “stor, kompleks og flott vin med en krydring av tobakk og lakris, og flott syre- og tanninstruktur”. Når en vin som beskrives slik bare koster 127 kr, skjønner jeg at jeg må ta en tur til Vinmonopolet (jeg har ennå ikke smakt den når jeg skriver dette). I tillegg har Vinmonopolet en rødvin fra IGT-området Osco: Di Majo Norante Terra Degli Osci Sangiovese 2010. Som navnet sier er dette en vin laget på Sangiovese, som ikke synes å være særlig utbredt i Molise.

Men om ikke Sangiovese synes å være veldig utbredt, så er det nettopp en ung sangiovese fra Molise Bølgen & Moi anbefaler til Confisert brosme med fennikel og cherrytomater i boken “Fisk og vin”. De vil ha en rødvin av den litt slankere sorten, og da endte de her.

Vi fortsetter inn i Campania. I “Ita­li­ensk vin” inn­le­des kapit­te­let om Cam­pa­nia slik:

“Cam­pa­nia er sam­men med Sci­ci­lia den p.t. mest spen­nende av de syd­ita­li­enske regio­nene. Siden begyn­nel­sen av 1990-årene har det i Cam­pa­nia strøm­met på med glim­rende viner. Meget sym­pto­ma­tisk er regio­nen også den eneste på det syd­ita­li­enske fast­land som kan bryste seg av DOCG-viner. På tross av de alle­rede mange gode viner er poten­sia­let frem­de­les enormt.”

Syk­lis­tene krysser grensen og kommer inn i Benevento­pro­vin­sen. Men vi sykler forbi vinen her og tar den heller i morgen da vi skal motsatt vei gjennom noen av disse områdene.

Vi kom­mer der­etter inn i Avel­lino­pro­vin­sen, hvor dagens etappe ender. Det store vin­om­rå­det er Irpi­nia DOC. Dette er et område med et klima som min­ner mer om Nord– og Sentral-Italia enn om andre områ­der i syd. Synes du nav­net Irpi­nia lyder kjent, så var det her man hadde det kraf­tige jord­skjel­vet i 1980. Viner som klas­si­fi­se­res som Irpi­nia DOC er viner som kom­mer fra områ­der uten­for de klas­siske DOC­Gene, som ikke opp­fyl­ler kra­vene i DOCG-forskriftene eller som pro­du­sen­ten har valgt å deklas­si­fi­sere. Det kan være helt greie viner.

Vi kommer først inn i området Greco di Tufo. På vulkansk jord lages det en utmerket hvitvin på druen Greco. Disse vinene kan ha litt nøytral duft, men mye smak med karakter av sitrus, pærer og mandler og med mineralisk avslutning. Den  Den passer godt til smaksrik mat. Du kan lese mer om den i bloggen Om vin. I boken “Fisk og vin” anbefaler Bølgen & Moi Greco di Tufo til Skjellbrosme på middelhavsseng. Videre anbefales den til Basilikumbakt kongekrabbe med sitronsaus, hvor de er ute etter en hvitvin med fylde, kraft og kompleksitet. Også til Pizza med bbq-scampi og blåmuggost og Tomatisert bjåskjell- og berggyltesuppe med persillerot er dette anbefalingen. Vinmonopolet anbefaler den til wok med grønsaker.

Når vi har tatt med såpass mange anbefalinger av hva denne vinen passer til, så kan vi også ta med et eksempel på at den ikke passer. Vi holder oss fortsatt til Bølgen & Mois bok “Fisk og vin”. De har et avsnitt om sushi og vin. Etter å ha forklart hvorfor rødvin er helt uegnet, skriver de:

“Tørre hvitviner blir imidlertid feid av banen når den kruttsterke japanske wasabien (grønnfarget pepperrotpurré) kommer på banen. Når dette i tillegg skal spises sammen med soyasaus og syltet ingefær, som jo svømmer i sukker og eddik, smaker tørre viner rett og slett surt som fy. Vi gjorde forsøk med tre ulike viner: En halvtørr tysk riesling fra Rheingau, en greco di tufor fra Campania i Italia — som har rikelig med smak og kraft, men som er helt tørr — og endelig en nesten tørr pinot gris fra Alsace i Frankrike.”

Den halvtørre rieslingen ble en klar vinner, pinot gris fikk så vidt bestått, og Greco di Tufo falt helt utenfor. Så selv om Greco di Tufo kan passe til mye, så er det ikke vinen å velge til sushi.

Vi kan lære et par ting fra denne lille historien. Vi kan selvfølgelig lære at en halvtørr riesling fra Rheingau passer til sushi og at en Greco di Tufo ikke passer. Men vi kan også lære at heller ikke eksperter kan plukke ut den rette vinen sånn helt uten videre. De kunne nok stille litt bedre hypoteser om hvilke viner som kunne tenkes å fungere til dette. Men derfra er det bare å prøve og feile. De færreste av oss vil lage eller kjøpe sushi og åpne diverse flasker vin for å finne ut om en eller flere kunne passe til. Men det er gjennom å gjøre slikt mange ganger at proffene får erfaring som vi amatører aldri vil kunne få.

Vinmonopolet har i alle falle en vin herfra, Vit. Marianna Greco di Tufo 2010 til 140 kr. Det er en av de vinene jeg har anskaffet til årets Giro.

Deretter veksler etappen mellom Taurasi og Fiano di Avellino. Jeg klarer ikke helt å matche detaljene i vinkartet og løypekartet her.

Fiano di Avel­lino er en hvit­vin laget på druen Fiano. Den reg­nes som en av Ita­lias beste hvit­vi­ner. De bør lag­res et år eller to på flaske før de drik­kes. De beste pro­du­sen­tene er Ciro Pica­ri­elli og Pie­tra­cupa. Andre gode pro­du­sen­ter er Mast­ro­be­rardino, Ter­ra­dora di Paolo, Colli di Lapio, Di Prisco og Macchial­upa.

Vin­mono­po­let har 11 hvite og minst syv rød fra Avel­lino, blant andre Macchialupo Fiano di Avellino 2006 fra Macchialupo til 120kr,  Picariello Fiano d’Avellino 2010 fra Ciro Pica­ri­elli til 174 kr og Mastroberardino Fiano di Avellino 2010 fra Mastroberardino til 180 kr.

I Taurasi lages det som betegnes som Syd-Italias røde kronjuvel. Den lages på Aglianico og blir av noen betegnet som “Sydens Barolo” da Taurasi også har ganske stramme tanniner som utvikler seg over lang tid. Jeg skrev over at Vinmonopolet har minst syv røde viner fra Avellino. Søker man på “Avellino” får man ikke treff på Taurasi, men de har også seks Taurasiviner som koster fra 253 til 314 kr. Jeg har bestilt Taurasi på mitt lokale polutsalg. Men den har ikke kommet ennå.

I boken Kjøtt og vin anbefaler Toralf Bølgen og Trond Moi en Taurasi til Elgbiff med soppbéarnaise. De beskriver vinen som en av Syd-Italias hemmelige skatter. Dette er, fortsatt i følge Bølgen & Moi, mørke, hemmelighetsfulle dyp av noen rødviner, som i møtet med viltkjøttet og den feite sausen eksploderer i fabelaktige fruktaromaer.

Aperitif har en omtale av en for meg til nå helt ukjent vin fra Campania: Lonardo grecomusc. Jeg har bestilt den, men jeg får den nok ikke i tide til å kunne smake den før dette publiseres. Jeg tillater meg å sitere Aperitifs omtale av vinen:

“Lonardo Grecomusc’ 2009, kr 200,90 (96287 – basisutvalg, kategori 5) er den eneste i sitt slag, ikke bare i Campania, men i hele verden. Hvitvinsdruen grecomusc’ finnes det bare noen få parseller igjen av i det vulkanske jordsmonnet i Campania.

Kun én produsent vier denne druen full oppmerksomhet. Derfor bør enhver vinentusiast sikre seg sitt eksemplar. Aller helst flere, for denne vinen smaker som en som vil utvikle seg videre i kjelleren.”

Jeg har bestilt denne vinen også, men foreløpig har jeg ikke fått den.

Geir Sal­ven­sen skri­ver om Campania-viner i “Utbrudd av vul­kan­vin” (Aftenposten).

Dette er Vin­mono­po­lets hvite og røde viner fra Campania.

Dagens startby, Sulomona, er fødebyen til den romerske dikteren Ovid. For turistinformasjon, se ViaMichelin.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.