I Vini del Giro d’Italia 2012 – 9. etappe: Vi setter kursen mot nord

Så var det over og ut for Thor Hushovd denne gangen. Det er synd, men kanskje ikke så overraskende. Når han syklet såpass svakt som han gjorde på prologen, ble hektet av i lagtempo og ikke hang med til mål på en ganske flat etappe, da er det åpenbart at formen ikke er på topp. Men for ikke å deppe for mye kan jeg minne om at Thor Hushovd i fjor på disse tider brøt Tour of California, tilsynelatende helt ute av form. Som vi husker kom han fryktelig tilbake i Tour de France.

Vi får krysse fingrene for Aleksander Kristoff og Gabriel Rasch i fortsettelsen.

Vi likker som alltid to dager foran syklistene. Nå setter vi kursen nordover igjen. 9. etappe går fra San Giorgio nel Sannio til Frosinone.

Last ned større kart.

Vi starter i Campagnia og fortsetter over i Lazio.

Vi starter i vin­om­rå­det San­nio DOC. Dette er et stort områ­det og omtrent alle typer vin fra Benevento­pro­vin­sen kan komme som San­nio DOC. Vin­mono­po­let har to hvit­vi­ner fra San­nio.

Etappen starter litt syd-øst for byen Benevento. Litt forbi Benevento på veien nordover kommer vi inn i Aglianico del Taburno og Taburno. Det er det samme geografiske området. Men den første omfatter rød- og rosévin basert på Aglianico-druen, mens den siste omfatter flere vintyper. Slik jeg oppfatter “Italiensk vin” er heller ikke dette et spesielt interessant vinområde, selv om kvaliteten er i ferd med å bli bedre.

Etappen fort­set­ter inn i underområdet Sol­o­paca DOC. Men heller ikke det er av de mest spen­nende områ­dene.

Igjen har jeg litt problemer med å matche vinkart og sykkelkart. Jeg er derfor ikke helt sikker på om de skal gjennom Guardia Sanframondi, eller om litt syd-øst for dette området. Men det er ikke lett å finne informasjon om vider fra dette området, hvilket tyder på at vinen ikke er vledig interessant.

Helt nord-øst i Campania skal rytterne gjennom området Gallucio. Det er et av de nyeste DOC-områdene i Campania. Det trenger nok litt tid på å markere seg. Så langt er det bare produsenten Lavoro e Salute som synes å ha noe interessant å by på fra dette området.

Etter Gallucio krysser rytterne grensen til Lazio. Lazio er ikke av de mest interessante vinregioner i Italia. I “Ita­li­ensk vin” er den plassert i grupettoen. Vi skal bare inn i den sydligste og kanskje minst interesseante delen av Lazio, det området som heter Latina. Det eneste vin-området vi kommer inn i er Terracina og Moscato di Terracina. Om du blir forvirret av at jeg omtaler det som det eneste, og nevner to, så er det fordi det er to geografisk sett identiske områder, men med to klassifiseringer. Dette er at av de områdene i Lazio som sist har rykket opp til DOC-status.

Vi sykler utenom Roma denne gangen, og dagens målby er noe av det nærmeste vi kommer. Derfor tar jeg med den store romerinnen i operaverden, Cecilia Bartoli, her. Jeg hadde gleden av å høre henne i en konsert på Den norske Opera for omtrent et år siden. Hun har en fantastisk stemme. Men det som også var veldig slående var hvor godt hun trives på scenen. Jeg kan ikke huske å ha sett noen, og i alle fall ikke stjerner av hennes kaliber, som til de grader utstrålte at hun hadde det moro på scenen.

Et av de bizarre og triste kapitlene i operahistorien er bruken av kastratsangere. Den gang ble alle roller sunget av menn, også kvinneroller. Unge gutter med god sangstemme ble kastrert før stemmeskiftet i håp om at de skulle bli store stjerner. Noen ble det det, som Farinello, som var en av sin tids store popstjerner. Men de fleste fikk bare et trist liv. Operaen i barokken gled ut i de rene eksesser hvor det bare var viktig å vise vokal virtuositet. Det er en grunn til at operaer fra denne tiden i liten grad settes opp i dag, selv om denne musikken var helt dominerende i sin samtid. I det opptaket jeg har valgt ut synger Cecilia Bartoli sanger som opprinnelig ble komponert for kastrater. Det er et opptak på omtrent 45 minutter, så man skal kanskje være mer enn normalt interessert i slik sang for å høre hele. Men prøv i alle fall noen smakebiter.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=pGnJZYnlmPM&feature=related[/youtube]

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.