Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini di Giro d’Italia 2012 – 12. etappe: 17. mai i Cinque Terre

Leave a comment

Så ble det nok en kræsj rett før mål som tok ut noen av de største favorittene. Aftenposten beskriver hendelsen slik:

“I den siste svingen før oppløpet bråstoppet Filippo Pozzato og forårsaket at blant andre spurtfavoritten Mark Cavendish falt.”

De fortsetter med å gjengi denne forklaringen:

“– Jeg ble redd og bremset. Jeg håper at ingen ble skadet, sier Pozatto etter mandagens 166 km lange etappe mellom San Giorgio del Sannio og Frosinone.”

Når han blir redd, bråbremser i spurten og sender flere av favorittene i bakken er det bare en ting å si: If you can’t stand the heat, get out of the kitchen. Eller sagt på en annen måte: Hold det unna spurtene heretter!

Vi har kommet til selvelste 17. mai. Årets 17. mai-etappe, den 12. etappen, går fra Seravezza til Sestri Levante.

Last ned større kart.

Alle syklister vet at når man har kommet til en topp, da skal man ned igjen. Vinmessig er det ikke til å unngå at dette blir en nedtur fra Toscana-etappen. Vi starter i den nord-vestligste delen av Toscana, men går raskt over i Liguria.

Etappen starter i Candia del Colli Apuani. Skal man være pirkete, så er vi nok litt nærmere kysten enn der vi finner vinen. Men så nøye er vi ikke. Candia del Colli Apuani er klassikeren blant Toscanas hvitviner laget på Vermentino. På sitt beste gir det en vin som er både frisk og fyldig på en gang.

Colli di Luni er et vinområde som krysser grensen mellom Toscana og Liguria. Det er altså det nordligste området i Toscana og det sydligste i Liguria. Også her er det hvitvin laget på Vermentino som er mest interessant. Blant Vinmonopolets syv hvitviner fra Liguria finner jeg to fra Colli di Luni. Vinmonopolet har også en rødvin herfra: Lunae Auxo Rosso Colli di Luni 2009.

Jeg våger den påstanden at landskapet i Liguria er mer interessant enn vinen. Cinque Terre er fem vakre landsbyer langs Ligurias bratte kyst, som står på UNESCOs verdensarvliste. Området fikk store ødeleggelser under flommen i oktober 2010. “Alt er ødelagt, Monterosso [den største av de fem landsbyene] eksisterer ikke lenger”, meldte NRK. Vi får bare håpe at det var en journalistisk overdrivelse. Uansett er nok vinene fra Liguria-kysten viner som nytes best på stedet. TV2 har laget denne reportasjen fra Cinque Terre – jeg tror den er laget til en tidligere utgave av Giro d’Italia.

Når dette er sagt: Vinproduksjonen er mangfoldig. Det finnes rundt 100 forskjellige druesorter i Liguria — mange av dem spesielle for regionen. Aperitif fremhever tre viner herfra som “Den beste pestovinen”.

Cinque Terre er også et vinområde i områdene bak og mellom de fem landsbyene som utgjør Cinque Terre. Her er noen av verdens bratteste vinmarker som er bygget opp i terrasser. De fleste hvitviner som produseres er laget med 60 % Bosco, 20 % Albarola og 20 % Vermentino. Bosco bidrar med alkohol og struktur, Albarola med syre og Vermentino med aroma. Jeg antar at Bosco er en av disse druene som bare finnes her. Oz Clarke nevner ikke druen. Om Albarola står det bare at den dyrkes i disse områdene og at den brukes både til vin og som borddruer.

Det neste området, om vi følger kysten nordover, er Colline di Levanto. Men alt jeg klarer å finne ut om vinene fra dette området er at de ikke har klart å markere seg, så da kan vi like godt sykle forbi.

Målbyen ligger i vinområdet Golfo di Tiguillo. Det produseres mest hvitvin, og ren Vermentino gir best resultat. Men det produseres også noe rødvin. Da vi var innom her under fjorårets Giro viste jeg til et italiensk nettsted som sier at hvitvinen herfra skal passe veldig godt til tørrfisk. Nettstedet er i øyeblikket nede. Min italiensk er tilnærmet ikke-eksisterende, men jeg tolker meldingen på siden slik at den er nede for oppdatering. Uansett har vel ikke smaken verken på vin eller tørrfisk endret seg særlig siden i fjor.

Etter en nedtur går det igjen oppover. I morgen skal vi til Piemonte.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.