Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 14. etappe: No ser et atter slike fjell og daler

3 Comments

Rytterne feirer 17 mai i Cinque Terre. Det er selvfølgelig på denne dagen vi gjerne vil se en norsk seier. Men særlig realistisk er det nok ikke.

Vi skal videre. 14. etappe går fra Cherasco til Cervinia. På denne etappen møter rytterne fjell for alvor. Til nå har det vært noen etapper som er klassifisert som “Medium Mountain”. Fra denne etappen møter de “High Mountain” etapper og Giro d’Italia utspiller seg i all sin brutalitet. Det er nå åtte etapper igjen. Fem er “High Mountain”, en er “Medium Mountain” og en er “Flat”. Den siste er en tempoetappe. Heldigvis for rytterne så skal de snart ha en hviledag. Det er vel før denne etappen at mange spurtere plutselig begynner å kjenne noen gamle skader?

Men blir det ikke norsk seier i dag når dette publiseres, så kan vi unne oss å se på en tidligere triumf. Etter ca 40 km passerer 14. etappe bare ca 40 km øst for Pinerolo. Jeg kan ikke bare passere den i stillhet, for det var inn til Pinerolo Edvald Boasson Hagen tok sin andre etappesier  i fjorårets Tour de France, etter at det hadde vært dobbelt norsk på etappen før med Thor Hushovd foran Edvald Boasson Hagen på andre. Det var etter det franske aviser begynte å regne seg fram til at franske ryttere burde ha hatt 67,5 etappeseiere og 157,5 dager i gul trøye, om de hadde fått like god uttelling som de to norske rytterne. Siden den var i området, kan vi spandere et gjensyn med etappen. Jeg har valgt et sammendrag fra engelske ITV4 denne gangen, altså fritt for entusiastiske norske kommentarer. Men det er morsomt å høre utenlandske kommentatorer kommentere både den norske innsatsen og alle de norske tilskuere.

Dette var også en påminnelse om at Andy Schelck klaget over utforkjøringer, som han ikke liker og behersker dårlig. ITVs ekspert hadde prøvesyklet den siste bakken, og svarte slik på spørsmålet om den var farlig (slik Andy Schleck hevdet) omtrent 2.47 inn i opptaket:

“I don’t think it is dangerous, I think it is technically challenging. It’s only dangerous if you make it so. You got breakes and you can choose what speed you wanna go. … This is part of the sport. The technical, the tactiacl and the bravery

Andy Schelck is gonna have to get used to the fact that cycling is a sport that goes downhill as well as uphill, if you’ll ever gonna win the Tour.”

Ca 18 min inn i vdieoen stikker Edvald Boasson fra resten. Jeg lar de englske kommentorene oppsummere resultatet:

“Everyone was a three course meal behind Edvald Boasson Hagen.”

Du får et bedre bilde om du åpner videoen i YouTube.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=bHS0kuYCdow[/youtube]

Men det får bli slutt på mimringen. Vi får holde oss til Giro d’Italia.

Last ned større kart.

Nå setter vi kursen mot fjellene og mot mer vinfattige områder. Men ved starter ved foten av fjellet: Piemonte. Vi holder oss for det meste langs første del av dagens etappe.

Starten er i vinområdet Alba. Jeg er neppe den eneste som først og fremst forbinder Alba med Barbera d’Alba, altså vil fra Alba laget på druen Bar­bera. Barbera er en blå drue som har lange tra­di­sjo­ner i Pie­monte. Bar­bera har mye farge og høyt syre­nivå, men lite tan­ni­ner.  Det er den blå druen som er mest utbredt i Pie­monte, og Ita­lias tredje mest brukte blå drue. Bar­bera har også inter­na­sjo­nal utbre­delse — sær­lig i Nord– og Sør-Amerika.

Barbera-druens popu­la­ri­tet til­skri­ves at den tåler godt en tørr som­mer, og at den gir høyt utbytte. Tid­li­gere var høyt utbytte kom­bi­nert med dår­lig vini­fi­ka­sjon årsak til mye dår­lig og ganske sur barbera-vin. Men kva­li­te­ten har er, som for så mange andre viner, blitt hevet bety­de­lig i de senere årene. Les mer om Bar­bera d’Alba og Barolo i denne artik­ke­len fra Vin­fakta. Vin­monop­let har et stort utv­lag av Bar­bera d’Alba.

Jeg har alltid to kartonger med vin stående i kjøleskapet, en hvit og en rød, som jeg bruker i maten. Hos oss er pappvin “kjøkkenvin”. Når man bruker vin i mat, typisk i en saus, er det først og fremst for å få syre og dessuten smak. Hvis man har norske ryggmargsreflekser som sier at det er alkoholmisbruk å helle noen desiliter vin i en kjele, typisk over finhakket sjalottløk, for så å koke det inn til det nesten ikke er noe igjen, kan man bruke vinedikk i stedt for vin. Men jeg synes ikke resultatet blir like bra med vineddik som med vin. Men noen ganger kan sitron fungere vel så godt som hvitvin. Det er ikke like nøye med hva slags vin man har i maten som man har til maten, bare vinen er tørr — selvsagt unntatt når poenget er f.eks å ha en søt portvin i sausen. Men jeg pleier gjerne å kjøpe en Barbera til slikt bruk. Selvfølgelig kjøper jeg en av de billigste barberavinene. En vin med mye farge, mye smak, mye frukt og mye syre, men lite tanniner (garvesyre) synes jeg passer best. Og skulle noen lure, så pleier jeg å kjøpe en tørr Riesling som hvitvin til kjøkkenbruk.

I boken Kjøtt og vin anbefaler Toralf Bølgen og Trond Moi en barbera til pastramibakt oksebryst. De sier at dette er en rett hvor chilien gir en varm, krydret karakter til kjøttet. Akkurat det stusser jeg litt på, for det står ikke noe om chili i oppskriften. De anbefaler en vin som ikke har stramme tanniner, ha syre og fruktsødme. Og da er valget en Barbera. Av lignende grunner er gjerne en barbera en vin mange anbefaler om man vil servere rødvin til norsk julemat. Selv holder jeg en knapp på champagne til julematen visst det først skal være vin. Men jeg synes norsk julemat ber om øl. Vinmonopolet anbefaler barbera til svinefilét og til skrei.

I den samme boken anbefaler de også Barbera til en risotto med steinsopp og bacon. Det er et og annet som det er verdt å merke seg i begrunnelsen for dette valget.

“Av alle regionens store rødviner, blir førstevalget her en barbera som ikke har vært på eikefat. Dette med eik er viktig, da moderne barbera kommer i ulike stilarter. De dyreste er gjerne lagret på eikefat, og har ambisjoner om å konkurrere med områdets stjerner barolo og barbaresco., men her er vi ute etter den saftige og lette typen, som har mye fruktsyre og sparsomt med tannin.”

Men de beste vinmarkene i Alba brukes til dyrking av Nebbiolo, til Nebbiolo d’Alba. Nebbiolo d’Alba er generelt lettere enn vinene fra Barolo og Barbaresco, og er også lavere priset. Men det finnes noen kvalitetsprodusenter. I “Italiensk vin” fremheve bl,a, Brunott og Hilberg-Pasquero.

Det er så mange store rødviner fra Piemonte at det er lett å glemme at de også produserer interessant hvitvin, om enn ikke i samme omfang som rødvinen. Men vi bli minnet om dette i Kjøtt og vin, der Toralf Bølgen og Trond Moi anbefaler en Roero Arneis til kalkunstek og til hønsefrikassé. Roero er et område rundt Alba hvor det produseres både rødvin og hvitvin. Arneis er en hvit drue, og de anbefaler denne fordi retten trenger en vin med god syre. I boken “Fisk og vin” anbefaler Bølgen og Moi Roero Arneis til Skinnstekt torsk med rødbetpuré og beurre blanc. Om dette valget sier de at det er to ting som tilsier hvitvin, til tross for tradisjonen med rødvin til torsk: For det første er beurre blanc en saus hvor basisen er hvitvin, for det annet er fisken stekt.

Men­nes­ket lever ikke av vin alene. Men Alba har mer å by på. Dette er også et av de vik­tigste områ­dene for hvit trøf­fel. Man kan nå følge trøffel-veien i områ­det, se nær­mere denne artik­ke­len fra Via­Michelin. Her er noen adres­ser om du vil kjøpe med litt trøf­fel. Se også Via­Michelins over­sikts­side over Alba.

Nord for Torino kommer vi inn i vinområdet Canavese, hvor det produseres en rosso, og hvor det er egne utgaver for Barbera og Nebbiolo. Innenfor det samme geografiske området finner vi også Erbaluce di Caluso. Erbaluse er en ganske sjelden grønn drue fra dette området. Om jeg har forstått det rett, egner den seg best i passiotoviner, altså søte viner laget på tørkede druer.

De anerkjente engelske vintidsskriftet Decanter har nylig hatt en serie som de har kalt Unchartered Italy. Et av de områdene som er omtalt, Craema, passerer vi på dagens etappe. Det er bare å innrømme at dette området var helt ukjent for meg. Men det er i og for seg mange små vinområder i Italia som er ukjent for meg, og nettopp derfor er det så interessant å sanke vin langs Giroen. Det er bare to produsenter som lager den. Det er 17 hektar vinmark, som er fordelt på hele 78 forskjellige eiere. I følge Decanter er det en lettere, tørrere og finere Nebbiolo-vin om vi sammenligner med Barolo.

Når vi er i Piemonte tar jeg også med de søte vinene Moscato d’Asti og Brachetto d’Acqui, selv om vi ikke er innom disse områdene i år. Begge anbefales til en av sommerens store fristelser: Jordbær. Min favoritt er Brachetto d’Aqui, som jeg skriver om i Jordbær og vin. Se også Vinmonopolet om jordbær og vin.

Siden vi nå er på vei inn i fjellene, tar jeg igjen med boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

De som har  fulgt min blogg kan ikke ha unngått å legge merke til at jeg er mer opptatt av forholdene for oss vanlige syklister enn av konkurranser — selv om jeg gjerne følger sykkelkonkurranser også (men har til nå ikke deltatt i noen). Når vi nå er i Italia er det verdt å nevne at Italias statsminister, Mario “Super Mario” Monti har sendt et brev til kampanjen Salvaiciclisti hvor han forteller at han støtter aksjonen og vil satse mer på å bedre forholdene for syklister i Italia. Kanskje Jens Stoltenberg også snart kan bidra med noe mer enn å si at det er farlig å sykle i norske byer?

Vi har vært innom italiensk opera noen ganger under denne giroen. Når kulturlandet Italia er vertskap for et stort idrettsarrangement nøyer man seg ikke med en flat pop-låt. Man har så uendelig mye mer å by på. Da det var vinter-OL i Torino i 2006 sang Luiciano Pavarotti arien “Nessun Dorma” fra Giaccomo Puccinis opera “Turandot” under åpningen. Det var hans siste, og veldig langt fra beste forestilling. Han var veldig syk på det tidspunktet. Og det hele var miming til et opptak — han sang ikke live på stadion i Torino. Likevel. Det var flott å bruke denne musikken i en slik sammenheng. Så jeg tar med et opptak av dette.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=ZaufjDVYivc[/youtube]

Skal man høre Pavarotti synge “Nessun Dorma” da han virkelig var på høyden bør man finne fram hans Decca-innspilling fra 1972. Det var denne innspillingen BBC brukte som kjenning til sine overføringer fra fotball-VM i Italia i 1990. Den klatret da opp til andreplass på hitlistene i Storbritannia, så Pavarotti og “Nessun Dorma” fikk mange sportsinteresserte til å åpne ørene for opera — i alle fall for denne arien.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.