I Vini del Giro d’Italia 2012 — 14. etappe: No ser et atter slike fjell og daler

Ryt­ter­ne fei­rer 17 mai i Cin­que Ter­re. Det er selv­føl­ge­lig på den­ne dagen vi gjer­ne vil se en norsk sei­er. Men sær­lig rea­lis­tisk er det nok ikke.

Vi skal vide­re. 14. etap­pe går fra Cherasco til Cer­vi­nia. På den­ne etap­pen møter ryt­ter­ne fjell for alvor. Til nå har det vært noen etap­per som er klas­si­fi­sert som “Medi­um Moun­tain”. Fra den­ne etap­pen møter de “High Moun­tain” etap­per og Giro d’Italia utspil­ler seg i all sin bru­ta­li­tet. Det er nå åtte etap­per igjen. Fem er “High Moun­tain”, en er “Medi­um Moun­tain” og en er “Flat”. Den sis­te er en tempo­etap­pe. Hel­dig­vis for ryt­ter­ne så skal de snart ha en hvile­dag. Det er vel før den­ne etap­pen at man­ge spur­te­re plut­se­lig begyn­ner å kjen­ne noen gam­le ska­der?

Men blir det ikke norsk sei­er i dag når det­te pub­li­se­res, så kan vi unne oss å se på en tid­li­ge­re tri­umf. Etter ca 40 km pas­se­rer 14. etap­pe bare ca 40 km øst for Pine­rolo. Jeg kan ikke bare pas­se­re den i still­het, for det var inn til Pine­rolo Edvald Boa­sson Hagen tok sin and­re etappe­si­er  i fjor­årets Tour de Fran­ce, etter at det had­de vært dob­belt norsk på etap­pen før med Thor Hus­hovd foran Edvald Boa­sson Hagen på and­re. Det var etter det frans­ke aviser begyn­te å reg­ne seg fram til at frans­ke ryt­te­re bur­de ha hatt 67,5 etappe­sei­ere og 157,5 dager i gul trøye, om de had­de fått like god uttel­ling som de to nors­ke ryt­ter­ne. Siden den var i områ­det, kan vi span­de­re et gjen­syn med etap­pen. Jeg har valgt et sam­men­drag fra engels­ke ITV4 den­ne gan­gen, alt­så fritt for entu­si­as­tis­ke nors­ke kom­men­ta­rer. Men det er mor­somt å høre uten­lands­ke kom­men­ta­to­rer kom­men­te­re både den nors­ke inn­sat­sen og alle de nors­ke til­skue­re.

Det­te var også en påmin­nel­se om at Andy Schelck kla­get over utfor­kjø­rin­ger, som han ikke liker og behers­ker dår­lig. ITVs eks­pert had­de prøve­syk­let den sis­te bak­ken, og svar­te slik på spørs­må­let om den var far­lig (slik Andy Schleck hev­det) omtrent 2.47 inn i opp­ta­ket:

I don’t think it is dan­gerous, I think it is tech­ni­cal­ly chal­len­ging. It’s only dan­gerous if you make it so. You got brea­kes and you can choo­se what speed you wan­na go. … This is part of the sport. The tech­ni­cal, the tac­tiacl and the brave­ry

Andy Schelck is gon­na have to get used to the fact that cycling is a sport that goes down­hill as well as uphill, if you’ll ever gon­na win the Tour.”

Ca 18 min inn i vdieoen stik­ker Edvald Boa­sson fra res­ten. Jeg lar de engls­ke kom­men­to­re­ne opp­sum­me­re resul­ta­tet:

Eve­ryone was a three cour­se meal behind Edvald Boa­sson Hagen.”

Du får et bed­re bil­de om du åpner video­en i YouT­ube.

Men det får bli slutt på mim­rin­gen. Vi får hol­de oss til Giro d’Italia.

Last ned stør­re kart.

Nå set­ter vi kur­sen mot fjel­le­ne og mot mer vin­fat­ti­ge områ­der. Men ved star­ter ved foten av fjel­let: Pie­mon­te. Vi hol­der oss for det mes­te langs førs­te del av dagens etap­pe.

Star­ten er i vin­om­rå­det Alba. Jeg er nep­pe den enes­te som først og fremst for­bin­der Alba med Bar­be­ra d’Alba, alt­så vil fra Alba laget på dru­en Bar­bera. Bar­be­ra er en blå drue som har lan­ge tra­di­sjo­ner i Pie­monte. Bar­bera har mye far­ge og høyt syre­nivå, men lite tan­ni­ner.  Det er den blå dru­en som er mest utbredt i Pie­monte, og Ita­lias tred­je mest bruk­te blå drue. Bar­bera har også inter­na­sjo­nal utbre­delse — sær­lig i Nord– og Sør-Ame­ri­ka.

Bar­be­ra-dru­ens popu­la­ri­tet til­skri­ves at den tåler godt en tørr som­mer, og at den gir høyt utbyt­te. Tid­li­gere var høyt utbyt­te kom­bi­nert med dår­lig vini­fi­ka­sjon årsak til mye dår­lig og gans­ke sur bar­be­ra-vin. Men kva­li­te­ten har er, som for så man­ge and­re viner, blitt hevet bety­de­lig i de sene­re åre­ne. Les mer om Bar­bera d’Alba og Barolo i den­ne artik­ke­len fra Vin­fakta. Vin­monop­let har et stort utv­lag av Bar­bera d’Alba.

Jeg har all­tid to kar­ton­ger med vin stå­en­de i kjøle­ska­pet, en hvit og en rød, som jeg bru­ker i maten. Hos oss er papp­vin “kjøk­ken­vin”. Når man bru­ker vin i mat, typisk i en saus, er det først og fremst for å få syre og dess­uten smak. Hvis man har nors­ke rygg­margs­re­flek­ser som sier at det er alko­hol­mis­bruk å hel­le noen desi­li­ter vin i en kje­le, typisk over fin­hak­ket sja­lott­løk, for så å koke det inn til det nes­ten ikke er noe igjen, kan man bru­ke vine­dikk i stedt for vin. Men jeg synes ikke resul­ta­tet blir like bra med vin­ed­dik som med vin. Men noen gan­ger kan sitron fun­ge­re vel så godt som hvit­vin. Det er ikke like nøye med hva slags vin man har i maten som man har til maten, bare vinen er tørr — selv­sagt unn­tatt når poen­get er f.eks å ha en søt port­vin i sau­sen. Men jeg plei­er gjer­ne å kjø­pe en Bar­be­ra til slikt bruk. Selv­føl­ge­lig kjø­per jeg en av de bil­ligs­te bar­bera­vi­ne­ne. En vin med mye far­ge, mye smak, mye frukt og mye syre, men lite tan­ni­ner (garve­syre) synes jeg pas­ser best. Og skul­le noen lure, så plei­er jeg å kjø­pe en tørr Ries­ling som hvit­vin til kjøk­ken­bruk.

I boken Kjøtt og vin anbe­fa­ler Toralf Bøl­gen og Trond Moi en bar­be­ra til pas­tra­mi­bakt okse­bryst. De sier at det­te er en rett hvor chili­en gir en varm, kryd­ret karak­ter til kjøt­tet. Akku­rat det stus­ser jeg litt på, for det står ikke noe om chili i opp­skrif­ten. De anbe­fa­ler en vin som ikke har stram­me tan­ni­ner, ha syre og frukt­sød­me. Og da er val­get en Bar­be­ra. Av lig­nen­de grun­ner er gjer­ne en bar­be­ra en vin man­ge anbe­fa­ler om man vil ser­ve­re rødvin til norsk jule­mat. Selv hol­der jeg en kna­pp på champag­ne til jule­ma­ten visst det først skal være vin. Men jeg synes norsk jule­mat ber om øl. Vin­mono­po­let anbe­fa­ler bar­be­ra til svine­fi­lét og til skrei.

I den sam­me boken anbe­fa­ler de også Bar­be­ra til en risot­to med stein­sopp og bacon. Det er et og annet som det er verdt å mer­ke seg i begrun­nel­sen for det­te val­get.

Av alle regio­nens sto­re rødvi­ner, blir første­val­get her en bar­be­ra som ikke har vært på eike­fat. Det­te med eik er vik­tig, da moder­ne bar­be­ra kom­mer i uli­ke stil­ar­ter. De dyres­te er gjer­ne lag­ret på eike­fat, og har ambi­sjo­ner om å kon­kur­re­re med områ­dets stjer­ner barolo og bar­ba­res­co., men her er vi ute etter den saf­ti­ge og let­te typen, som har mye frukt­syre og spar­somt med tan­nin.”

Men de bes­te vin­mar­ke­ne i Alba bru­kes til dyr­king av Neb­bio­lo, til Neb­bio­lo d’Alba. Neb­bio­lo d’Alba er gene­relt let­te­re enn vine­ne fra Barolo og Bar­ba­res­co, og er også lave­re pri­set. Men det fin­nes noen kva­li­tets­pro­du­sen­ter. I “Ita­li­ensk vin” frem­heve bl,a, Bru­nott og Hil­berg-Pas­que­ro.

Det er så man­ge sto­re rødvi­ner fra Pie­mon­te at det er lett å glem­me at de også pro­du­se­rer inter­es­sant hvit­vin, om enn ikke i sam­me omfang som rødvi­nen. Men vi bli min­net om det­te i Kjøtt og vin, der Toralf Bøl­gen og Trond Moi anbe­fa­ler en Roero Arneis til kalk­un­stek og til hønse­fri­kas­sé. Roero er et områ­de rundt Alba hvor det pro­du­se­res både rødvin og hvit­vin. Arneis er en hvit drue, og de anbe­fa­ler den­ne for­di ret­ten tren­ger en vin med god syre. I boken “Fisk og vin” anbe­fa­ler Bøl­gen og Moi Roero Arneis til Skinn­stekt torsk med rød­bet­puré og beur­re blanc. Om det­te val­get sier de at det er to ting som til­si­er hvit­vin, til tross for tra­di­sjo­nen med rødvin til torsk: For det førs­te er beur­re blanc en saus hvor basi­sen er hvit­vin, for det annet er fisken stekt.

Men­nes­ket lever ikke av vin ale­ne. Men Alba har mer å by på. Det­te er også et av de vik­tigste områ­dene for hvit trøf­fel. Man kan nå føl­ge trøf­fel-vei­en i områ­det, se nær­mere den­ne artik­ke­len fra Via­Michelin. Her er noen adres­ser om du vil kjø­pe med litt trøf­fel. Se også Via­Michelins over­sikts­side over Alba.

Nord for Tori­no kom­mer vi inn i vin­om­rå­det Canave­se, hvor det pro­du­se­res en ros­so, og hvor det er egne utga­ver for Bar­be­ra og Neb­bio­lo. Innen­for det sam­me geo­gra­fis­ke områ­det fin­ner vi også Erba­lu­ce di Caluso. Erba­lu­se er en gans­ke sjel­den grønn drue fra det­te områ­det. Om jeg har for­stått det rett, egner den seg best i pas­sioto­vi­ner, alt­så søte viner laget på tør­ke­de dru­er.

De aner­kjen­te engels­ke vin­tids­skrif­tet Decan­ter har nylig hatt en serie som de har kalt Unchar­te­red Italy. Et av de områ­de­ne som er omtalt, Cra­ema, pas­se­rer vi på dagens etap­pe. Det er bare å inn­røm­me at det­te områ­det var helt ukjent for meg. Men det er i og for seg man­ge små vin­om­rå­der i Ita­lia som er ukjent for meg, og nett­opp der­for er det så inter­es­sant å san­ke vin langs Giro­en. Det er bare to pro­du­sen­ter som lager den. Det er 17 hek­tar vin­mark, som er for­delt på hele 78 for­skjel­li­ge eiere. I føl­ge Decan­ter er det en let­te­re, tør­re­re og fine­re Neb­bio­lo-vin om vi sam­men­lig­ner med Barolo.

Når vi er i Pie­mon­te tar jeg også med de søte vine­ne Mos­cato d’Asti og Bra­chet­to d’Acqui, selv om vi ikke er inn­om dis­se områ­de­ne i år. Beg­ge anbe­fa­les til en av som­mer­ens sto­re fris­tel­ser: Jord­bær. Min favo­ritt er Bra­chet­to d’Aqui, som jeg skri­ver om i Jord­bær og vin. Se også Vin­mono­po­let om jord­bær og vin.

Siden vi nå er på vei inn i fjel­le­ne, tar jeg igjen med boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs. Her er det beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

De som har  fulgt min blogg kan ikke ha unn­gått å leg­ge mer­ke til at jeg er mer opp­tatt av for­hol­de­ne for oss van­li­ge syk­lis­ter enn av kon­kur­ran­ser — selv om jeg gjer­ne føl­ger syk­kel­kon­kur­ran­ser også (men har til nå ikke del­tatt i noen). Når vi nå er i Ita­lia er det verdt å nev­ne at Ita­lias stats­mi­nis­ter, Mario “Super Mario” Mon­ti har sendt et brev til kam­pan­jen Sal­vai­ci­clis­ti hvor han for­tel­ler at han støt­ter aksjo­nen og vil sat­se mer på å bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter i Ita­lia. Kan­skje Jens Stol­ten­berg også snart kan bidra med noe mer enn å si at det er far­lig å syk­le i nors­ke byer?

Vi har vært inn­om ita­li­ensk ope­ra noen gan­ger under den­ne giro­en. Når kul­tur­lan­det Ita­lia er vert­skap for et stort idretts­ar­ran­ge­ment nøy­er man seg ikke med en flat pop-låt. Man har så uen­de­lig mye mer å by på. Da det var vin­ter-OL i Tori­no i 2006 sang Luicia­no Pava­rot­ti arien “Nes­sun Dor­ma” fra Giaccomo Puc­ci­nis ope­ra “Turan­dot” under åpnin­gen. Det var hans sis­te, og vel­dig langt fra bes­te fore­stil­ling. Han var vel­dig syk på det tids­punk­tet. Og det hele var miming til et opp­tak — han sang ikke live på sta­dion i Tori­no. Like­vel. Det var flott å bru­ke den­ne musik­ken i en slik sam­men­heng. Så jeg tar med et opp­tak av det­te.

Skal man høre Pava­rot­ti syn­ge “Nes­sun Dor­ma” da han vir­ke­lig var på høy­den bør man fin­ne fram hans Decca-inn­spil­ling fra 1972. Det var den­ne inn­spil­lin­gen BBC bruk­te som kjen­ning til sine over­fø­rin­ger fra fot­ball-VM i Ita­lia i 1990. Den klat­ret da opp til andre­plass på hit­lis­te­ne i Stor­bri­tan­nia, så Pava­rot­ti og “Nes­sun Dor­ma” fikk man­ge sports­in­ter­es­ser­te til å åpne øre­ne for ope­ra — i alle fall for den­ne arien.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2012. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email