The Family Meal

Nylig duk­ket boken “The Fami­ly Meal” opp i post­kas­sen — strengt tatt i form av en hente­lapp om pak­ke som måt­te hen­tes på post­kon­to­ret. Det er hjem­me­mat med Fer­ran Adrià. Om nav­net er Fer­ran Adrià er ukjent, så er det hoved­per­sonen bak det som plei­de å top­pe ran­kin­gen som ver­dens bes­te res­tau­rant: El Bulli. (Før Noma i Køben­havn over­tok tro­nen). The Fam­liy Meal er beteg­nel­sen på den maten som ble ser­vert de ansat­te på El Bulli. Det­ter er enkel hver­dags­mat. De spis­te ikke den sofis­ti­ker­te mat­kuns­ten som de ser­ver­te sine gjes­ter. Ingen had­de vel egent­lig kun­net spi­se slik mat hver dag.

Jeg er ikke helt sik­ker på hva jeg ven­tet da jeg bestil­te boken. Men akku­rat det­te var det kan­skje ikke. Det var en posi­tiv over­ras­kel­se. Det er flott å lese opp­skrif­ter på Pas­ta Bol­gone­se, Tag­li­a­tel­le Car­bo­na­ra, Che­es­bur­ger osv fra fol­ke­ne på El Bulli. I en bok fra en av de frems­te guru­ene for alle mat­snob­ber er det befri­en­de å lese slikt som det­te:

Whe­ne­ver stock appears in a reci­pe, you can use sto­re-bought con­cen­trated or fresh liquid stock, or homema­de stock. A con­cen­trated bouil­lon cube pro­du­ces an instant stock when dis­solved in boi­ling water. Many chefs pre­fer not to use this kind of stock, but it is a valid option for the home cook, with the advan­ta­ges of being cheap and easy to use.”

Opp­skrif­te­ne som inne­hol­der pas­ta er også så usnob­be­te at det står “kok pas­ta så len­ge som det står på pak­ken”. Vi kan også lese at pas­ta og ham­bur­ge­re er blant favo­rit­te­ne til fol­ket på El Bulli. De laget all­tid eks­tra når det var pas­ta, for­di det da var så man­ge som for­syn­te seg to gan­ger.

Boken er flott illust­rert. Det er ikke så mye av den mat­por­no­en man så ofte ser i dagens koke­bø­ker fra kjen­dis­kok­ker. Det er detal­jer­te bil­led­se­ri­er som viser til­be­red­nin­gen av maten.

Alle opp­skrif­te­ne er laget med mål for 2, 6, 20 og 75 per­soner — 75 var vel antal­let per­soner de laget mat til på El Bulli.

Vi spi­ser alle (?) enkel mat til hver­dags. Det er noe befri­en­de i å kun­ne syn­de mot mat­snob­be­ri­et med El Bulli-fol­ke­nes vel­sig­nel­se. Det­te er en bok som vil kom­me til å bli brukt! Bestill hos Ama­zon UK.

I Vini del Giro d’Italia 2012 — 16. etappe: Et stykke Østerrike i Italia?

Så er det på’n igjen, etter en dags pau­se. Skjønt ryt­ter­ne får ikke sin pau­se før i mor­gen. Det var litt dumt at jeg had­de tatt pau­se den dagen som åpen­bart vil­le ha star­tet med en gra­tu­la­sjon til Alek­san­der Kristoff for en flott andre­plass på 13. etap­pe. Jeg note­rer meg også at Mark Caven­dish har satt i gang en kam­pan­je for å fin­ne en kjæ­res­te til Taylor Phinney. Føl­ge twit­ter med hashtag #giro­lo­vestory for å se hvor­dan det går.

Det var vel ingen stor over­ras­kel­se at enkel­te spur­te­re plut­se­lig  begyn­te å mer­ke etter­virk­nin­ge­ne av fall osv akku­rat når man begyn­ner på de har­des­te etap­pe­ne. Men Mark Caven­dish har i alle fall sagt at han ikke har til hen­sikt å trek­ke seg. Vi hører ofte ryt­te­re si at man skal har respekt for trøy­ene, men det må vel også bety at de som syk­ler i dis­se trøy­ene skal ha respekt for rit­tet. Å trek­ke seg fra et ritt når man syk­ler med poeng­trøye eller ver­dens­mes­ter­trøye er ikke helt bra. Vi får se om han hol­der til mål.

Jeg synes arran­gø­re­ne av Giro d’Italia bør end­re noe slik at rit­tet blir inter­es­sant for and­re enn klat­rer­ne også mot slut­ten. I Tour de Fran­ce gis det fle­re poeng for etappe­sei­er på fla­te etap­per enn på fjell­e­tap­per. Til gjen­gjeld deles det ut man­ge klatre­po­eng på fjell­e­tap­pe­ne. På den­ne måten får man fle­re kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen. I Giro d’Italia deles det ut like man­ge poeng uan­sett hvor­dan etap­pen er. Mark Caven­dish har nå en ledel­se på 42 poeng. Nr 2 er andre­mann i kam­pen om sam­men­lagt­sei­e­ren, Joaquin Rod­ri­guez Oli­ver, og sam­men­lagt­le­der Ryder Hesje­dal er nr. 4. Det gjen­står syv etap­per. Mark Caven­dish har en viss sjan­se til å vin­ne én av dis­se og kan­skje san­ke noen poeng på mel­lom­sprin­ter. Men mer enn 30 poeng får han nep­pe. Det hol­der nep­pe mot de som kjem­per om sam­men­lagt­sei­er eller om å vin­ne klatre­etap­pe­ne. De sam­me ryt­ter­ne kjem­per i prak­sis om alle tre trøy­ene, uten­om ung­doms­trøy­en. Hvis man ikke selv har så mye mer å kjem­pe for på de sis­te etap­pe­ne, og hel­ler ikke kan gi så mye støt­te til and­re på laget i de har­de klatre­etap­pe­ne, er det vel­dig for­ståe­lig at spur­te­re ofte vel­ger ikke å full­fø­re Giro d’Italia. Når det­te skri­ves gjen­står en etap­pe før hvile­da­gen. Jeg vil ikke bli over­ras­ket om fle­re rei­ser hjem på den­ne hvile­da­gen.

Jeg kan også nev­ne at jeg er i Frank­ri­ke når det­te fer­dig­stil­les. Her sen­des Giro d’Italia bare på Euro­sport, som her er en beta­lings­ka­nal som vi ikke abon­ne­rer på. Så jeg er hen­vist til å føl­ge med på net­tet. For å kure­re en viss abs­ti­nens har jeg også sett litt på Tour of Cali­for­nia. Rit­tet i seg selv er ikke på langt nær så inter­es­sant som Giro d’Italia. Men arran­gø­re­ne av Giro d’Italia, Tour de Fran­ce og man­ge and­re ritt har mye å lære av Tour of Cali­for­nia når det gjel­der å dek­ke et syk­kel­ritt på nett. Se på http://radioshacktourtracker.amgentourofcalifornia.com/ i kveld for å se hvor­dan den kan gjø­res.

Men vi tar fatt igjen etter hvile­da­gen. 16. etap­pe går fra Limo­ne sur Gar­da til Falzes/Pfalzen. Den­ne etap­pen må kun­ne sies å være opp­var­min­gen til hel­ve­tes­uka i Giro d’Italia.

Last ned stør­re kart.

Jeg har sagt man­ge gan­ger at fjell gir vin­mes­si­ge utford­rin­ger. Men her hol­der vi oss i dalen mer enn i fjel­let, og det områ­det vi nå er inne i, Tren­ti­no — Alto Adi­ge, kan by på mye spen­nen­de vin. Vi kan dele det i to. Tren­ti­no i syd og Alto Adi­ge i nord. Vi er på vei mot Alpe­ne og inn i grense­om­rå­det mot Øster­rike og Sveits. Men vi hol­der oss nede i dalen, og der­for er den “bare” klas­si­fi­sert som en “Medi­um moun­tain sta­ge”. Ryt­ter­ne er sik­kert gla­de for at de får en slik etap­pe som opp­var­ming etter hvile­da­gen, før de skal inn i fjel­le­ne for alvor. For oss betyr det at vi kan fin­ne inter­es­sant vin.

Con­ti­nue read­ing I Vini del Giro d’Italia 2012 — 16. etap­pe: Et styk­ke Øster­rike i Ita­lia?