I Vini di Giro d’Italia 2012 — 17. etappe: Falzes/Pfalzen — Cortina d’Ampezzo

Jeg har vært inn­om jord­skjelv noen gan­ger i løpet av Giro­en. Også i dag kom­mer det litt om jord­skjelv — skre­vet i god tid før jord­skjel­vet mel­lom Vero­na og Bolog­na natt til i går, pg som jeg har valgt å la stå uend­ret. Jord­skjel­vet i går var tyde­lig­vis ikke len­ger unna enn at ryt­ter­ne mer­ket det, i alle fall synes det som om Taylor Phinney ble vek­ket av jord­skjel­vet. Det var først et jord­skjelv i Lom­bar­dia som mål­te 4,1 på Rich­ters ska­la, akku­rat i det områ­det hvor ryt­ter­ne befant seg før start på gårs­da­gens etap­pe. Der­et­ter var det et kraf­ti­ge­re skjelv som had­de styr­ke 5,9 eller 6,0 (det USAn­ske jord­skjelv­sen­te­ret sier 6,0). Her kan du se bil­der av hvor­dan noen byg­nin­ger var før og hvor­dan de er nå, etter jord­skjel­vet.

Ita­lia har man­ge gam­le byg­nin­ger. De er flot­te og bidrar til Ita­lias sjarm. Men sær­lig jord­skjelv­sik­re er de nep­pe, hvil­ket gir mye ska­der både på byg­nin­ger og folk i byg­nin­ge­ne selv om jord­skjel­ve­ne ikke er så vel­dig kraf­ti­ge. Jor­skjel­vet i L’Aquila, som jeg skrev om til 7. etap­pe og som kos­tet 308 men­nes­ker livet, had­de en styr­ke på 5,8, alt­så litt sva­ke­re enn jord­skjel­vet natt til i går. Det kraf­tigs­te jord­skjel­vet i Ita­lia i de sene­re ti-år var Irpi­nia-jord­skjel­vet i 1980, som jeg skrev litt om til etap­pe 8. Det had­de styr­ke 6,89, og 2.914 men­nes­ker omkom.  Til sam­men­lig­ning ble Tokyo-områ­det utsatt for en rek­ke jord­skjelv med styr­ke 6,1–6,8 i mars 2012. I føl­ge den­ne rap­por­ten før­te det til at fly­plas­sen var stengt en peri­ode mens man under­søk­te rulle­ba­nen, og at noen noen tog ble inn­stilt, men ellers ble det ikke rap­por­tert ska­der. Jord­skjel­vet på Hai­ti i janu­ar 2010, som kos­tet over 300.000 men­nes­ker livet og som gjor­de en mil­lion hus­løse, had­de styr­ke 7,0. Hvis du vil ha over­sikt over jord­skjelv, se den USAn­ske jord­skjelv­sen­te­rets nett­si­der om emnet. Det får hol­de om jord­skjelv den­ne gan­gen, og vi får håpe det ikke kom­mer fler i den aller nær­mes­te frem­tid i alle fall.

Gårs­da­gens etap­pe ble for­ry­ken­de spen­nen­de, og vi går inn i den sis­te Giro-uken uten at noe synes å være avgjort. Det had­de vært for surt om Matteo Rabot­ti­ni skul­le ha blitt slått 300 meter fra mål etter å ha ledet som han gjor­de i 150 km. Det var flott å se ham sva­re da Joaquin Rod­ri­guez ryk­ket og spur­te til sei­er. “Gran­dis­si­mo!” sa de ita­li­ens­ke kom­men­ta­to­re­ne (som jeg fulg­te på nett, uten å for­stå så vel­dig mye av det de sa). Det skil­ler 2.13 mel­lom nr 1 og 10 i sam­men­dra­get, så her er intet avgjort. Det er nok man­ge som har sett fram til hvile­da­gen som ryt­ter­ne har i dag.

Vi har lagt hvile­da­gen bak oss og har kom­met til 17. etap­pe. Den er nok en hard fjell­e­tap­pe som star­ter i Falzes/Pfalzen, der 16. etap­pe end­te, og ender i Corti­na d’Ampezzo.

Last ned stør­re kart.

Det er bare å inn­se: I dag sli­ter vi. Vi star­ter i Tren­ti­no — Alto Adi­ge og ender i Vene­to. Det er beg­ge flot­te vin­re­gio­ner. Men på dagens etap­pe hol­der vi oss så langt nord og så høyt oppe i fjel­le­ne at det er vans­ke­lig å fin­ne god vin langs tra­se­en. Etap­pen går syd­over for så å svin­ge nord­over igjen. Vi kun­ne ha gjort svin­gen eks­tra dyp, og pluk­ket noen viner len­ger syd. Men da går vi inn i de områ­de­ne syk­lis­te­ne skal inn i på nes­te etap­pe. Vi bru­ker ikke opp de områ­de­ne i dag. I ste­det tar vi en avstik­ker len­ger øst, til et områ­de Giro­en ikke er inn­om i år: Fri­uli — Vene­zia Giulia.

Vi star­ter i regio­nen Fri­uli-Vene­zia Giulia. Ita­lia er ofte for­vir­rende. For Vene­zia lig­ger i regio­nen Vene­to, ikke i Fri­uli-Ven­zia Giulia. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Vene­zia-Giulia, etter Juli­us Cæa­sar. Den delen som lå i Vene­to ble kalt Vene­zia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Vene­zia-Tri­den­ti­na. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kal­le regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvit­vins­re­gion.

I føl­ge Vino Ita­li­ano er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia. Igjen kan vi min­ne om at Ita­lia er et ungt land, som fei­ret sitt 150-års­ju­bi­le­um i fjor. Fri­uli er nær Øster­rike, hvor også dagens etap­pe ender. Det var et rekrea­sjons­om­råde for Øste­riksk adel og kon­ge­lige, og det var også en leve­ran­dør av vin til dis­se gans­ke kres­ne kun­dene. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også gans­ke sterk påvir­ket fra Frank­rike, og det dyr­kes gans­ke mye “frans­ke” dru­er. Fri­uli er også grense­om­rå­det mot Slo­ve­nia og det sla­vis­ke Euro­pa. Men jeg har ikke inn­trykk av at det er så stor vin­på­virk­ning fra øst til vest her.

Dagens etap­pe star­ter helt nord i vin­re­gio­nen, der de kar­niske og julis­ke alper begyn­ner. Høye fjell egner seg ikke til vin­pro­duk­sjon. Så vi star­ter i grense­om­rå­det for vin­pro­duk­sjon og beve­ger oss raskt ut av det. Vi er i vin­om­rå­det Fri­uli Gra­ve. Det er stort. De øst­li­ge områ­det beskri­ves som mer inter­es­sant enn det vest­lige. Vi er i nord, omtrent midt mel­lom øst og vest. Jeg må inn­rømme at jeg ikke vet så mye om den loka­le vin­pro­duk­sjo­nen.

Den bes­te Fri­uli-vinen kom­mer fra de øst­li­ge dele­ne av regio­nen, nær gren­sen til Slo­ve­nia. Col­lio Gorzia­no, Pico­lit, Raman­dolo og Fri­ulu Ison­zo er noen av de bes­te områ­dene. Viner laget på Pinot Gri­gio er de mest popu­lære. Lokalt er viner basert på Fri­ulano popu­lære, men man skal kan­skje være lokal­pa­triot for å ha dis­se som favo­rit­ter.

Mitt valg for dagen vil nok være en Pinot Gri­gio. For en opera­in­ter­es­sert per­son som meg kan Don Gio­vanni Pinot Gri­gio 2008 se ut som et inter­es­sant alter­na­tiv. Det lages også noen søte viner av Ver­duzzo Fri­ulano. Jeg liker søte des­sert­vi­ner (et glass til des­sert), så Sdric­ca Ved­ruzzo Fri­ulano vir­ker også fris­ten­de.

Når det­te er sagt, så er det Vin­tage Tuni­na fra pro­du­sen­ten Jere­man som sies å være refe­ran­sen for super­hvit­vin fra områ­det. Den kan kjø­pes på Vin­mono­po­let for 422,60 kr pr flas­ke. Det er fris­tende å sma­ke den­ne, men så langt kjen­ner jeg den bare av omta­le.

Vi har vært inn­om ita­li­ensk geo­logi tid­li­gere. I Cam­pa­nia sky­ves den Afri­kanske kon­ti­nen­tal­pla­ten under den euro­pe­iske. Det kun­ne være fris­tende å leke med meta­fo­rer her. I Syd-Ita­lia er pres­set fra Afri­ka noe som sky­ves under tep­pet. Men det for­år­sa­ker utbrudd og rys­tel­ser fra tid til annen. I nord møter det mer mot­stand og Alpe­ne tår­ner seg opp. For 100 mil­lio­ner år siden lå Fri­ulia under havet. Gam­mel hav­bunn har fått nye avlei­rin­ger fra fjel­lene. Og isti­den har gjort mye for å for­me land­ska­pet. Men mot­stand ska­per også spen­nin­ger. Det var i alle fall et stort jord­skjelv i 1348 og et annet i 1976. Og det har sik­kert vært fler. Skjel­vet i 1976 mål­te 6,9 på Rich­ters ska­la. 989 men­nes­ker ble drept, 2400 ska­det og 150.000 ble hjem­løse. Om noen skul­le være mer inter­es­sert i detal­jer om 1976-jord­skjel­vet kan man f.eks. lese “Map of iso­seis­mals of the main Fri­uli eart­hquake of 6 May 1976? eller The 1976 Fri­uli (NE Italy) eart­hquake”.

Jords­mon­net er pre­get av den­ne blan­din­gen av gam­mel hav­bunn og avset­nin­ger etter isti­den. Gra­ve betyr grus, akku­rat som Gra­ves i Bor­deaux, som jeg var inn­om i kom­men­ta­ren til 18. etap­pe av Tour de Fran­ce 2010. Fri­uli Gra­ve betyr noe slikt som Fri­uli grus, eller kan­skje man kun­ne bru­ke et ord som moréne hel­ler enn grus. Det er for­øv­rig det sam­me ordet som det engels­ke gra­vel.

Det­te er Vin­mono­po­lets utvalg av hvi­te og røde viner fra Fri­uli-Vene­zia Giulia.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjen­te fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Det­te er en flott bok om man drøm­mer om å syk­le noen av dis­se bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjø­re det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sit­te i sofa­en og se and­re sli­te seg opp dis­se bak­ke­ne.

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2012. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email