Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 18. etappe: San Vito di Cadore – Vedelago

Leave a comment

Rytterne har hatt en velfortjent hviledag, etter å ha syklet stort sett seks timer hver dag i 12 dager. Jeg og flere andre har sagt det før, men det tåler å gjentas: Fotballspillere som mener det er for hardt å spille to kamper pr uke får ikke spesielt mye sympati fra meg.

Mark Cavendish inviterer folk til å bli med å sykle i London neste uke. Man må registere seg, og det er et begrenset antall deltakere, se mer her. Det hadde vært litt morsomt med en åpen invitasjon, slik Lance Armstrong gjorde for et par år siden.

Vi skal ut på 18. etappe, som går fra San Vito di Cadore til Vedelago. Den er angitt som flat, men den går faktisk mest nedover. Den starter 974 m over havet og ender på 45 meter. Så her kommer det til å gå fort!

Last ned større kart.

Nå skal vi ned på fjellene og ned på flatlandet i Veneto. Vi startet i den vestlige delen av Veneto da Giroen ankom Italia. Vi går litt østover og havner da omtrent midt i Veneto. I dag skal vi drikke Prosecco.

Vi svinger ned til de to del­vis over­lap­pende områ­dene Colli di Coneg­li­ano og Conegliano-Valdobbiadene. Conegliano-Vodobbiadene er det ledende prosecco-området. I 2009 ble områ­det opp­høyet til DOCG, og da tok man igjen inn Prosecco i det offi­si­elle nav­net, som er Conegliano-Valdobbiadne-Prosecco DOCG, og en til­sva­rende DOC.

Prosecco er en mus­se­rende vin som lages på druen Prosecco. Mye er tross alt ganske enkelt i Ita­lia, om man bare fin­ner fram i kao­set og mang­fol­det. Den mus­se­rende prosecco-vinen skal ha blitt til som følge av natu­rens luner. Prosecco er en drue som mod­ner sent. Noen gan­ger ble gjæ­rin­gen avbrutt av vin­ter­fros­ten, slik at det fort­satt var noe kull­syre og rest­suk­ker når våren kom. Prosecco pro­du­se­res med annen­gangs­gjæ­ring på stål­tank, ikke på flaske som i Trento eller Champagne — eller Franciacorta, som vi skal avlegge en visitt til avslutningsetappen. For at den skal kunne kal­les spu­mante (mus­se­rende) må den ha minst tre atmo­sfæ­rers trykk. Med lavere trykk kal­les den fizzante (perlende).

Stan­dard er tre atmo­sfæ­rer, som er halv­par­ten av tryk­ket i en champagne. Den har med andre ord mye mindre kull­syre enn champagne og de fleste andre mus­se­rende viner. Men nett­opp den lette og tørre sti­len kom­bi­nert med lavt kull­syre­trykk gjør den til en ypper­lig terrassevin som man koser seg med på en varm dag. Jeg har sit­tet noen for­mid­da­ger på en ute­kafe i Vene­zia med et glass kjø­lig og frisk prosecco, og der passer den utmerket. Men det er nok ikke en vin jeg vil hente fram til de store anled­nin­ger. Noen gode pro­du­sen­ter er Desi­de­rio Bisol, Angelo Rug­geri, Le Cot­lture, Rug­geri & Co, L’Antica Que­r­cia, Adami, Col Veto­raz, De Faveri og Gre­go­letto. Dette er Vin­mono­po­lets utvalg av Prosecci.

Colli di Coneg­li­ano er DOC for en del av områ­dets viner som pro­du­se­res på andre druer enn Prosecco. Her lages vin på en lokal drue som heter Incrocio Manzoni, som finnes i en hvit og en rød variant, og Marzemino. Det lages også en spennende passitoviner. I boken Italiensk vin fremheves produsentene Gregoletteo, Massotina og Conte Collatos for bianco. Sorello Bronca fremheves som den beste produsenten av Rosso. Francesci Tommasi og Vincenxo Toffoli lager utmerkete passitoviner.

Boken Moun­tain High, med under­tit­tel Europe’s grea­test cycle climbs er en beskri­velse av Euro­pas 50 mest kjente fjell­over­gan­ger, i alle fall de fjell­over­gan­gene som er mest kjent for syk­kel­in­ter­es­serte. Vi får beskri­vel­ser, his­to­rikk, bil­der og tek­niske beskri­vel­ser. Dette er en flott bok om man drøm­mer om å sykle noen av disse bak­kene, om man litt mer kon­kret vur­de­rer å gjøre det, om man plan­leg­ger å se syk­lis­ter på nært hold  — eller om man bare vil sitte i sofaen og se andre slite seg opp disse bakkene.

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.