Italia, Sykkelsport, Vin

I Vini del Giro d’Italia 2012 – 21. etappe: Tempo i Milano

1 Comment

Det er tydelig at Mark Cavendish vil slåss for den røde trøya, noe som også betyr at han har til hensikt å fullføre. Vi får håpe at han henger med over fjellene. Så får vi se om ledelsen holder i forhold til Joaquin Rodriguez. Ut over det ga gårsdagens etappe ingen avklaringer.

Vi har kommet til finalen. En av de store ulempene med å legge seg et par dager foran, er at jeg på en måte går glipp av slutten. I alle fall kan jeg ikke snike inn noen kommentarer om denne. Rytterne skal gjennom to knallharde fjelletapper før de kommer hit hvor vi er. Veldig mye kan endre seg før rytterne kommer til den avsluttende tempoetappen.

21. etappe er tempo i Milano. Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslutte med en tempo­etappe. I Tour de France er det meste avgjort før siste etappe, og ryt­terne kan para­dere inn til Paris før sprin­terne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den siste tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­lære som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til siste slutt.

Last ned større kart.

Avslutningen i Milano er tradisjon, og vinvalget må også bli tradisjonelt. Vi avslutter med musserende. Når vi er i Lombardie må det selvfølgelig bli regionens stolthet, den musserende vinen Franciacorta. Christer Berens kaller den “Verdens nestbeste «Champagne»”. For egen del vil jeg si at bare champagne er champagne, med eller uten anførselstegn. Og det kan være mange kandidater til trinn to og tre på seierspallen når det gjelder musserende vin. Men at Franciacorta er en utmerket musserende vin, og Italias beste, det er det ikke særlig tvil om.

Jeg har tidligere vært bare måtelig begeistret for rosévin. Jeg har sett på den som et verken-eller kompromiss mellom rødvin og hvitvin. I de senere år har jeg fått mer og mer sans for rosévin, særlig som en sommervin. Om sommeren velger jeg ofte rosé til mat hvor jeg ellers på året ville ha valgt en rødvin. Men når det gjelder musserende vin holder jeg meg fortsatt til den hvite.

Likevel: Dette er Giro d’Italia, hvor Maglia Rosa er det gjeveste. Til avslutningen av denne må det bli en Franciacorta rosé. Vinmonopolet har tre slike å velge mellom, i alle fall hadde de det sist jeg sjekket. De koster fra 220 til 362 kr pr flaske.

I boken “Fisk og vin” foreslår Bølgen & Moi en Franciacorta som en av flere mulige til Østers naturell med rødvinseddik og sjalottløk. Vi tillater oss å sitere deres begrunnelse:

“Østers naturell er en takknemlig oppgave for en vinkelner. Vi trenger syre og friskhet, og da passer de aller fleste unge, tørre hvitvinene — både med og uten kullsyre — som hånd i handske. Musserende viner brukes for øvrig altfor sjelden til mat, så her har du sjansen. Vi foreslår denne gang en italiener. Det lages storartede musserende viner i Italia, både i Trentino helt i nord, samt i Franciacorta i Lombardia.”

Vi valgte en franciacorta rosé for å matche Giro d’Italia. Mer at de foreslår hvit om den skal matche østers. Vi kunne også ha tatt inn dette til xx etappe, men valgte  å spare det til slutt.

I “Ost og vin” anbefaler Toralf Bølgen Franciacorta til osten Taleggio. Begrunnelsen for valget gir oss noen hint om hva vi kan tenke på når vi kombinerer ost og vin, så jeg tar den med:

“Den er heller ikke veldig sær på hva du drikker ved siden av. Fet ost liker syrlighet, derfor velger du en ung vin både i hvit og rød utgave. Siden osten kommer fra Lombardia er det jo morsomt med lokale viner. Her finnes et undervurdert vindistrikt som heter Franciacorta. Det gir deg en anledning til å smake en vin du ikke kjenner fra før?”

Milano er Italias moteby. Jeg har ingen planer om å krysse over til å bli moteblogger. Det er nok av andre motebloggere der ute. Men vi kan gå tilbake til start, eller i alle fall nesten: Til København. Filmregissør og fotograf Mikael Colville-Andersen startet i 2007 bloggen Cycle Chic Copenhagen. Dette er bilder av folk som sykler med stil. Her er det ikke mye lycra og sponsormerker, og slik sett er det ganske langt fra de syklistene vi ser i Giro d’Italia.

Vi må ha plass til alle typer syklister, fra de som sykler aktivt på toppnivå til de som bare sykler en kort tur til den nærmeste butikken. Entusiaster sykler til tross for dårlig tilrettelegging. Menn er gjennomgående mer risikovillige enn kvinner. Hvis en veldig stor andel av syklistene er menn som sykler for treningens skyld, og det generelt er få kvinner som sykler, da er det tegn på dårlig tilrettelegging for syklister. I Oslo oppgir 58 % av syklistene at de sykler for treningens skyld, mens det i København er 32 % som sier de sykler “fordi det er sunt”. I København sier 55 % at de sykler fordi det er raskeste måten å forflytte seg på, men bare 26 % i Oslo sier de sykler fordi det er tidsbesparende. I Oslo sier 69 % av mennene og bare 58 % av kvinnene at de syklet siste året. Av de som sykler sykler menn oftere og lenger enn kvinner. Totalt sykler menn i Osloområdet gjennomsnittlig 2,37 km pr dag mens kvinner i gjennomsnitt sykler 0,95 km pr dag. Tallene bekrefter det vi visste så alt for godt fra før: Tilretteleggingen for syklister i Osloområdet er alt for dårlig. I Oslo er det, som informasjonssjef i Syklistenes landsforening, Hulda Tronsta Nydal sa det på twitter: “Er bare litt lei at syklisten alltid framstår som en litt oppiåra, misforstått mann i udelikate klær.” Altså av slike personer som meg.

Her kommer jeg tilbake til Mikael Colville-Andersen. Han viser at man kan være stilig kledd og bruke sykkel som fremkomstmiddel. Vi trenger slike syklister som han avbilder i tillegg til de som sykler for treningens skyld. Nå har et utvalg av Mikael Colville-Andersens bilder kommet i bokform. Kanskje kan den inspirere noen tli å hente fram sykkelen, eller få noen til å innse at man ikke behøver å se ut som rytterne i Giro d’Italia for sykle — bare forholdene er lagt til rette for sykling.

Dette var en lang parentes som sporet av ved Milano som moteby. Vi får lukke parentesen og runde av i Milano. Det er ikke så mye vin å ta med seg fra en tempo­etappe inne i en storby. Men jeg vil også i år anbefale mat– og vinel­s­kere som er innom byen å ta turen til Peck. Den lig­ger ikke langt fra Duomo, og er en av de beste mat– og vin­bu­tik­ker jeg har besøkt.

Milano og opera er uløselig knyttet sammen. La Scala er et av verdens fremste operahus. Italias fremste operakomponist, Giuseppe Verdi er uløselig knyttet til La Scala. Det var her han fikk sitt gjennombrudd og mange av hans operaer hadde premiere her. Verdis gjennombrudd var Nabucco, eller Nebukanesar som man gjerne kaller den i Norge. Under prøvene holdt håndverkere og andre på med sitt, uten å bry seg med de som hold på med operaprøver. Det var slik det var på den tiden. Men da koret begynte å synge “slavekoret” la håndverkerne og de andre fra seg verktøyet eller det de holdt på med en etter en, og ble stille. Mens koret sang var det helt stille og det brøt ut applaus etterpå. Det var helt uvanlig, i alle fall den gangen.

Vi kan la “Slavekoret” fra Nabucco avslutte årets serie fra Giro d’Italia. Vi kan la det være en hilsen til alle de som vi ikke ser, men som vi her helt avhengige av for at det skal være mulig å arrangere et ritt som Giro d’Italia. Det kan være sykkelmekanikere, sjåfører, de som ruller ut kilometer på kilometer med kabel og rigger for at det skal være mulig å få TV-bilder ut til verden og alle andre som vi ikke ser eller hører, men som vi er helt avhengige av. Dette er et opptak fra La Scala fra 1986. Ricardo Mutti dirigerer. Det er fra en gang dette ble klappet fram som et ekstranummer, og vi må nesten 2.40 inn i opptaket før de begynner å synge.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=06I5iqqN_0I[/youtube]

Der­med var det slutt for i år. Som alltid har nok den som skriver langt mer igjen for skriverier som dette enn de som bare leser. For meg har mine til nå to virtuelle rundturer i Italia vært spennende og lærerike. Jeg har lært veldig mye om italiensk geografi og italiensk vin. Men forhåpentligvis har også noen hatt utbytte av å lese dette. Jeg kommer nok til å følge giroen neste år også. I oktober får vi vite hvor de skal sykle i 2013. Men om jeg har forstått det rett skal neste års Giro d’Italia starte i Amsterdam 11. mai. Men jeg har ikke sett noen offisiell bekreftelse på dette.

Vi behøver likevel ikke vente et helt år. Om en drøy måned blir det mer syk­kel og mer vin i Tour de France. À bientôt!

Det er to bøker man bør ha om man vil orientere seg om italiensk vin. Italiensk vin og Gambero Rosso Italian wines 2012. I tillegg til disse vil jeg nevne noen bøker som dekker bestemte områder, når vi kommer til disse.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Gambero Rosso Italian Wines 2012

Som tittelen antyder, så er dette en en kjøpsguide for italienske viner. Den omtaler 20.000 viner fra 2.350 produsenter — langt mer enn det er sunt å smake på i løpet av et år. Skal man orientere seg i gode kjøp av italiensk vin er det denne boken man bør ha. Bestill den fra Amazon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.