I Vini del Giro d’Italia 2012 — 21. etappe: Tempo i Milano

Det er tyde­lig at Mark Caven­dish vil slåss for den røde trøya, noe som også betyr at han har til hen­sikt å full­fø­re. Vi får håpe at han hen­ger med over fjel­le­ne. Så får vi se om ledel­sen hol­der i for­hold til Joaquin Rod­ri­guez. Ut over det ga gårs­da­gens etap­pe ingen avkla­rin­ger.

Vi har kom­met til fina­len. En av de sto­re ulem­pe­ne med å leg­ge seg et par dager foran, er at jeg på en måte går glipp av slut­ten. I alle fall kan jeg ikke sni­ke inn noen kom­men­ta­rer om den­ne. Ryt­ter­ne skal gjen­nom to knall­har­de fjell­e­tap­per før de kom­mer hit hvor vi er. Vel­dig mye kan end­re seg før ryt­ter­ne kom­mer til den avslut­ten­de tempo­etap­pen.

21. etap­pe er tem­po i Mila­no. Giro d’Italia har en tra­di­sjon for å avslut­te med en tempo­etappe. I Tour de Fran­ce er det mes­te avgjort før sis­te etap­pe, og ryt­terne kan para­dere inn til Paris før sprin­terne gjør opp seg i mel­lom på Champs Elly­ses. I Giro d’Italia kan alt avgjø­res på den sis­te tempo­etap­pen. Selv er jeg litt ambi­va­lent. Tempo­etap­per er ikke like spek­ta­ku­lære som fel­les­start. På den annen side hol­der man spen­nin­gen til sis­te slutt.

Last ned stør­re kart.

Avslut­nin­gen i Mila­no er tra­di­sjon, og vin­val­get må også bli tra­di­sjo­nelt. Vi avslut­ter med mus­se­ren­de. Når vi er i Lom­bar­die må det selv­føl­ge­lig bli regio­nens stolt­het, den mus­se­ren­de vinen Fran­ciacor­ta. Chris­ter Berens kal­ler den “Ver­dens nest­bes­te «Champag­ne»”. For egen del vil jeg si at bare champag­ne er champag­ne, med eller uten anfør­sels­tegn. Og det kan være man­ge kan­di­da­ter til trinn to og tre på sei­ers­pal­len når det gjel­der mus­se­ren­de vin. Men at Fran­ciacor­ta er en utmer­ket mus­se­ren­de vin, og Ita­lias bes­te, det er det ikke sær­lig tvil om.

Jeg har tid­li­ge­re vært bare måte­lig begeist­ret for rosé­vin. Jeg har sett på den som et ver­ken-eller kom­pro­miss mel­lom rødvin og hvit­vin. I de sene­re år har jeg fått mer og mer sans for rosé­vin, sær­lig som en som­mer­vin. Om som­mer­en vel­ger jeg ofte rosé til mat hvor jeg ellers på året vil­le ha valgt en rødvin. Men når det gjel­der mus­se­ren­de vin hol­der jeg meg fort­satt til den hvi­te.

Like­vel: Det­te er Giro d’Italia, hvor Mag­lia Rosa er det gje­ves­te. Til avslut­nin­gen av den­ne må det bli en Fran­ciacor­ta rosé. Vin­mono­po­let har tre sli­ke å vel­ge mel­lom, i alle fall had­de de det sist jeg sjek­ket. De kos­ter fra 220 til 362 kr pr flas­ke.

I boken “Fisk og vin” fore­slår Bøl­gen & Moi en Fran­ciacor­ta som en av fle­re muli­ge til Østers natu­rell med rødvins­ed­dik og sja­lott­løk. Vi til­la­ter oss å site­re deres begrun­nel­se:

Østers natu­rell er en takk­nem­lig opp­ga­ve for en vin­kel­ner. Vi tren­ger syre og frisk­het, og da pas­ser de aller fles­te unge, tør­re hvit­vi­ne­ne — både med og uten kull­syre — som hånd i hands­ke. Mus­se­ren­de viner bru­kes for øvrig alt­for sjel­den til mat, så her har du sjan­sen. Vi fore­slår den­ne gang en ita­lie­ner. Det lages stor­ar­te­de mus­se­ren­de viner i Ita­lia, både i Tren­ti­no helt i nord, samt i Fran­ciacor­ta i Lom­bar­dia.”

Vi valg­te en fran­ciacor­ta rosé for å matche Giro d’Italia. Mer at de fore­slår hvit om den skal matche østers. Vi kun­ne også ha tatt inn det­te til xx etap­pe, men valg­te  å spa­re det til slutt.

I “Ost og vin” anbe­fa­ler Toralf Bøl­gen Fran­ciacor­ta til osten Taleg­gio. Begrun­nel­sen for val­get gir oss noen hint om hva vi kan ten­ke på når vi kom­bi­ne­rer ost og vin, så jeg tar den med:

Den er hel­ler ikke vel­dig sær på hva du drik­ker ved siden av. Fet ost liker syr­lig­het, der­for vel­ger du en ung vin både i hvit og rød utga­ve. Siden osten kom­mer fra Lom­bar­dia er det jo mor­somt med loka­le viner. Her fin­nes et under­vur­dert vin­dis­trikt som heter Fran­ciacor­ta. Det gir deg en anled­ning til å sma­ke en vin du ikke kjen­ner fra før?”

Mila­no er Ita­lias mote­by. Jeg har ingen pla­ner om å krys­se over til å bli mote­blog­ger. Det er nok av and­re mote­blog­ge­re der ute. Men vi kan gå til­ba­ke til start, eller i alle fall nes­ten: Til Køben­havn. Film­re­gis­sør og foto­graf Mikael Col­vil­le-Ander­sen star­tet i 2007 blog­gen Cycle Chic Copen­ha­gen. Det­te er bil­der av folk som syk­ler med stil. Her er det ikke mye lycra og spon­sor­mer­ker, og slik sett er det gans­ke langt fra de syk­lis­te­ne vi ser i Giro d’Italia.

Vi må ha plass til alle typer syk­lis­ter, fra de som syk­ler aktivt på topp­nivå til de som bare syk­ler en kort tur til den nær­mes­te butik­ken. Entu­si­as­ter syk­ler til tross for dår­lig til­rette­leg­ging. Menn er gjen­nom­gå­en­de mer risiko­vil­li­ge enn kvin­ner. Hvis en vel­dig stor andel av syk­lis­te­ne er menn som syk­ler for tre­nin­gens skyld, og det gene­relt er få kvin­ner som syk­ler, da er det tegn på dår­lig til­rette­leg­ging for syk­lis­ter. I Oslo opp­gir 58 % av syk­lis­te­ne at de syk­ler for tre­nin­gens skyld, mens det i Køben­havn er 32 % som sier de syk­ler “for­di det er sunt”. I Køben­havn sier 55 % at de syk­ler for­di det er ras­kes­te måten å for­flyt­te seg på, men bare 26 % i Oslo sier de syk­ler for­di det er tids­be­spa­ren­de. I Oslo sier 69 % av men­ne­ne og bare 58 % av kvin­ne­ne at de syk­let sis­te året. Av de som syk­ler syk­ler menn ofte­re og len­ger enn kvin­ner. Totalt syk­ler menn i Oslo­om­rå­det gjen­nom­snitt­lig 2,37 km pr dag mens kvin­ner i gjen­nom­snitt syk­ler 0,95 km pr dag. Tal­le­ne bekref­ter det vi viss­te så alt for godt fra før: Til­rette­leg­gin­gen for syk­lis­ter i Oslo­om­rå­det er alt for dår­lig. I Oslo er det, som infor­ma­sjons­sjef i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, Hul­da Tronsta Nydal sa det på twit­ter: “Er bare litt lei at syk­lis­ten all­tid fram­står som en litt oppi­åra, mis­for­stått mann i ude­li­ka­te klær.” Alt­så av sli­ke per­soner som meg.

Her kom­mer jeg til­ba­ke til Mikael Col­vil­le-Ander­sen. Han viser at man kan være sti­lig kledd og bru­ke syk­kel som frem­komst­mid­del. Vi tren­ger sli­ke syk­lis­ter som han avbil­der i til­legg til de som syk­ler for tre­nin­gens skyld. Nå har et utvalg av Mikael Col­vil­le-Ander­sens bil­der kom­met i bok­form. Kan­skje kan den inspi­re­re noen tli å hen­te fram syk­ke­len, eller få noen til å inn­se at man ikke behø­ver å se ut som ryt­ter­ne i Giro d’Italia for syk­le — bare for­hol­de­ne er lagt til ret­te for syk­ling.

Det­te var en lang paren­tes som spo­ret av ved Mila­no som mote­by. Vi får luk­ke paren­te­sen og run­de av i Mila­no. Det er ikke så mye vin å ta med seg fra en tempo­etappe inne i en stor­by. Men jeg vil også i år anbe­fa­le mat– og vinel­s­kere som er inn­om byen å ta turen til Peck. Den lig­ger ikke langt fra Duo­mo, og er en av de bes­te mat– og vin­bu­tik­ker jeg har besøkt.

Mila­no og ope­ra er ulø­se­lig knyt­tet sam­men. La Sca­la er et av ver­dens frems­te opera­hus. Ita­lias frems­te opera­kom­po­nist, Giu­sep­pe Ver­di er ulø­se­lig knyt­tet til La Sca­la. Det var her han fikk sitt gjen­nom­brudd og man­ge av hans ope­ra­er had­de pre­miere her. Ver­dis gjen­nom­brudd var Nabucco, eller Nebu­ka­ne­sar som man gjer­ne kal­ler den i Nor­ge. Under prø­ve­ne holdt hånd­ver­ke­re og and­re på med sitt, uten å bry seg med de som hold på med opera­prø­ver. Det var slik det var på den tiden. Men da koret begyn­te å syn­ge “slave­ko­ret” la hånd­ver­ker­ne og de and­re fra seg verk­tøy­et eller det de holdt på med en etter en, og ble stil­le. Mens koret sang var det helt stil­le og det brøt ut applaus etter­på. Det var helt uvan­lig, i alle fall den gan­gen.

Vi kan la “Slave­ko­ret” fra Nabucco avslut­te årets serie fra Giro d’Italia. Vi kan la det være en hil­sen til alle de som vi ikke ser, men som vi her helt avhen­gi­ge av for at det skal være mulig å arran­ge­re et ritt som Giro d’Italia. Det kan være syk­kel­me­ka­ni­ke­re, sjå­fø­rer, de som rul­ler ut kilo­me­ter på kilo­me­ter med kabel og rig­ger for at det skal være mulig å få TV-bil­der ut til ver­den og alle and­re som vi ikke ser eller hører, men som vi er helt avhen­gi­ge av. Det­te er et opp­tak fra La Sca­la fra 1986. Ricar­do Mut­ti diri­ge­rer. Det er fra en gang det­te ble klap­pet fram som et eks­tra­num­mer, og vi må nes­ten 2.40 inn i opp­ta­ket før de begyn­ner å syn­ge.

Der­med var det slutt for i år. Som all­tid har nok den som skri­ver langt mer igjen for skri­ve­ri­er som det­te enn de som bare leser. For meg har mine til nå to vir­tu­el­le rund­tu­rer i Ita­lia vært spen­nen­de og lære­rike. Jeg har lært vel­dig mye om ita­li­ensk geo­gra­fi og ita­li­ensk vin. Men for­hå­pent­lig­vis har også noen hatt utbyt­te av å lese det­te. Jeg kom­mer nok til å føl­ge giro­en nes­te år også. I okto­ber får vi vite hvor de skal syk­le i 2013. Men om jeg har for­stått det rett skal nes­te års Giro d’Italia star­te i Amster­dam 11. mai. Men jeg har ikke sett noen offi­si­ell bekref­tel­se på det­te.

Vi behø­ver like­vel ikke ven­te et helt år. Om en drøy måned blir det mer syk­kel og mer vin i Tour de Fran­ce. À bien­tôt!

Det er to bøker man bør ha om man vil ori­en­te­re seg om ita­li­ensk vin. Ita­li­ensk vin og Gam­bero Ros­so Ita­li­an wines 2012. I til­legg til dis­se vil jeg nev­ne noen bøker som dek­ker bestem­te områ­der, når vi kom­mer til dis­se.

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­te­re seg i det ita­li­ens­ke vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­ens­ke vine­ne i fire grup­per: Leder­trøy­en, for­føl­ger­ne, hoved­fel­tet og grupetto­en.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2012

Som tit­te­len anty­der, så er det­te en en kjøps­guide for ita­li­ens­ke viner. Den omta­ler 20.000 viner fra 2.350 pro­du­sen­ter — langt mer enn det er sunt å sma­ke på i løpet av et år. Skal man ori­en­te­re seg i gode kjøp av ita­li­ensk vin er det den­ne boken man bør ha. Bestill den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2012

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly, PDF & Email