Sykkelruter i Oslo: Bryn til Grønlandsleiret via turvei — en liten perle!

Vi føl­ger gang- og syk­kel­vei­en vide­re, på syd­si­den av Våler­en­ga kir­ke. Det er mulig å ta en liten avstik­ker for å fin­ne geocachen Syn­nø­ve Fin­den Fab­rik­ken.

 

Etter det­te kom­mer vi til et lite styk­ke hvor det er blan­det tra­fikk. Men det er så liten tra­fikk her at det ikke spil­ler noen rol­le.

Der Små­lens­gata og Ene­bakk­vei­en så vidt berø­rer hver­and­re kan vi bare krys­se over og føl­ge tur­vei­en vide­re. Her har man satt opp fysis­ke sper­rer for å hind­re bilis­ter i å kjø­re over for­tau­et og bru­ke noen av vei­ene som snik­vei­er. Det er bra. Det er alt for naivt å tro at det er til­strek­ke­lig bare å set­te opp et skilt som sier at det er for­budt å kjø­re. Jeg har en mis­tan­ke om at de som er de ras­kes­te til å kjø­re sli­ke ste­der med bil hvor det ikke er lov også er de bilis­ter som er de førs­te til å kla­ge om en syk­list ikke hol­der seg 100 % til tra­fikk­reg­le­ne. Det er også bra at kom­mu­nen ikke bare har satt opp sli­ke styg­ge betong­klos­ser som vi så alt for ofte ser i Oslo når vei­er sper­res for å hind­re gjen­nom­gangs­tra­fikk.

Hvis jeg had­de syk­let for å kom­me fram fra A til B og ikke for å være på tur, så had­de jeg fulgt Enen­bakk­vei­en her­fra til Galge­berg, og enten Åke­berg­vei­en eller Sankt Hall­vards gt (som Strøms­vei­en nå har skif­tet navn til), vide­re mot byen. Men i dag hol­der vi oss på tur­vei­en.

Å syk­le mel­lom en ned­tag­get mur og et ned­tag­get gjer­de mot jern­ba­nen kan kna­pt kal­les en idyll. Men det er en vei som er skjer­met mot bil­tra­fikk, og det er et hoved­po­eng i val­get av den­ne ruten.

 

Det blir snart litt bed­re.

 

Print Friendly, PDF & Email