En slektsforsker eier ikke slekten — om rett til forskningsresultater

Slekts­fors­ker anmel­der NRKs Tore Strømøy” kan vi i dag lese på nrk.no. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn fra det­te opp­sla­get, så jeg er pris­gitt at det­te er noen­lun­de kor­rekt gjen­gitt. Tore Strømøy skal ha fun­net coun­try­stjer­nen Lynn Ander­sons nors­ke røt­ter i Dran­ge­dal i Tele­mark. Slik er hoved­tema beskre­vet:

Dis­se slekt­nin­ge­ne had­de NRKs Tore på spo­ret-redak­sjon, iføl­ge Odd­var Lang­myr [slekts­fors­ke­ren], fun­net fram til ved hjelp av Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal, uten at han had­de gitt til­la­tel­se til det.

Lang­myr eier ret­tig­he­te­ne til Slekt­re­gis­te­ret. Han har brukt 15 år og 1,8 mil­lio­ner kro­ner på å gi ut det fem bind sto­re bok­ver­ket. I 2004 fikk han Dran­ge­dal kom­mu­nes kul­tur­pris for arbei­det med bøke­ne. Han fin­ner seg ikke i at NRK bru­ker hans arbeid uten å spør­re om lov og uten å beta­le for det.

– Jeg anmel­der Tore Strømøy og Finn Karl­sen for brudd på Ånds­verk­lo­ven. De har tatt for seg av slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal på en måte som ikke har vært i min ånd for­di jeg har ald­ri gitt dem til­la­tel­se. Det fin­nes kjøre­reg­ler i sam­fun­net, Ånds­verk­lo­ven, hvis den lever frem­de­les så bør den gjel­de, sier han til NRK.no.”

Slekts­fors­ker Odd­var Lang­myr bur­de nok lagt slekts­forsk­nin­gen til side og brukt litt mer tid på å set­te seg inn i opp­havs­rett før han gikk så høyt ut.

Ingen fors­ke­re har noen ret­tig­he­ter til sine forsk­nings­re­sul­ta­ter, om vi hol­der paten­ter­ba­re opp­fin­nel­ser uten­for. Fak­ta er fri. At Lang­myr i føl­ge eget utsagn har brukt 15 år og 1,8 mill på det­te arbei­det er helt uten betyd­ning. Lang­myr har sik­kert brukt man­ge kil­der som grunn­lag for sitt arbeid uten å spør­re noen om lov og uten å beta­le for bru­ken. På sam­me måte kan and­re, også Tore Strømøy og NRK, bru­ke Lang­myrs arbei­der som kil­de i sitt arbeid.

Opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold. Om noen skri­ver en slekts­krø­ni­ke, så kan ikke and­re kopiere for­tel­lin­gen. Men fakta­inn­hol­det kan enhver fritt bru­ke som man vil. At det ikke er i for­fat­te­rens “ånd” er uten betyd­ning.

Den som har sam­let, sys­te­ma­ti­sert og pre­sen­tert sto­re meng­der data kan få et visst vern for sam­lin­gen som data­base. Jeg har ikke sett på Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal. Jeg vet ikke hvor­dan det kon­kret er utfor­met eller hva det inne­hol­der. Men vi må kun­ne leg­ge til grunn at ingen kan gjen­gi hele det­te regis­te­ret. Men enkelt­opp­lys­nin­ger i regist­ret kan alle gjen­gi fritt. Det kan være en vans­ke­lig vur­de­ring hvor stor del man kan gjen­gi før det tip­per over gren­sen til å ta en vesent­lig del av regis­te­ret, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.

Ene­ret­ten til den som har laget basen gjel­der bare gjen­gi­vel­se av basen som sådann eller vesnt­li­ge deler av den­ne. Alle kan fritt bru­ke data fra en base som grunn­lag for eget arbeid, f.eks. til å lage TV-pro­gram.

Lens­mann i Dran­ge­dal, Ter­je Gaute­fall, sier til NRK at det vil vise seg om det­te er en sak for vide­re politi­et­ter­forsk­ning. Lens­man­nen kan trygt prio­ri­te­re and­re opp­ga­ver. Tore Strømøy kan uten å spør­re noen om lov bru­ke såvel Slekts­re­gis­te­ret for Dran­ge­dal og and­re slekts­forsk­nings­ar­bei­der uten å spør­re noen om lov, og uten å beta­le for bru­ken.

Print Friendly, PDF & Email