Samferdselsprioriteringer

I dag åpnet stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg og sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa ny motor­vei mel­lom Lar­vik (Sky) og Lan­gan­gen. Det er alle­re­de motor­vei fra Oslo til Tøns­berg. Mel­lom Tøns­berg og Lar­vik er arbei­de­ne godt i gang, og noen strek­nin­ger er fer­di­ge. På inne­væ­ren­de års stats­bud­sjett er det satt av pen­ger til å star­te arbei­det med jern­bane mel­lom Lar­vik og Pors­grunn, et pro­sjekt som i føl­ge Jern­bane­ver­ket er bereg­net å være fer­dig i 2018.

I 1993 skul­le moder­ni­se­rin­gen av Vest­fold­ba­nen star­te. Men poli­ti­ker­ne fulg­te som van­lig ikke opp. I løpet av 17 år ble bare 17 km av jern­bane­strek­nin­gen mel­lom Dram­men og Tøns­berg moder­ni­sert. Det tar len­ger tid å rei­se Oslo — Tøns­berg med tog enn det tok i 1975. Mens man snart er sam­men­hen­gen­de 4-felts motor­vei fra Oslo til Pors­grunn er det bare 23 km dob­belt­spor på Vest­fold­ba­nen.

Det er motor­vei fra Oslo til svenske­gren­sen gjen­nom Øst­fold (E6), mens man dri­ver klattut­byg­ging av Øst­fold­ba­nen.

I den nylig frem­lag­te “Klima­mel­din­gen” sies det f.eks i avsnitt 6.1:

For å redu­se­re utslip­pe­ne fra sek­to­ren, må det fases inn ny og miljø­venn­lig kjøre­tøy­tek­no­lo­gi og leg­ges til ret­te for at det skal være let­te­re å vel­ge kol­lek­tiv­trans­port, gan­ge og syk­kel. Mer gods skal over på sjø og bane, og det må tas i bruk mer mil­jø- og kli­mavenn­lig kjøre­tøy­tek­no­lo­gi og driv­stoff. ”

Men det­te har vi hørt før. De reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg i det man gjør, ikke i hva man sier.

Er det noe som hus­ker at Stor­tin­get i 1991 ved­tok å byg­ge Rin­ge­riks­tun­ne­len? Davæ­rende sam­ferd­sels­mi­nis­ter Kjell Opp­seth vil­le hil­se hjem og tvin­ge stam­veien mel­lom Oslo og Ber­gen om hans eget hjem­fylke, Sogn og Fjor­dane. For å få fler­tall heste­hand­let han med SV. SP skul­le stem­me for SVs for­slag om Rin­ge­riks­tun­nel, mens SV skul­le støt­te Opp­seths hil­sen til sine hjem­me. Vei­en om Sogn ble byg­get, mens Rin­ge­riks­tun­ne­len raskt ble glemt. Siden hel­ler ikke SV fulg­te opp kan hel­ler ikke hatt for­vent­nin­ger om at det­te skul­le være noe mer enn et sym­bolsk ved­tak som det ikke var menin­gen å rea­li­sere. Så mye var alt­så et stor­tings­ved­tak verdt.

Omtrent alt det som nå loves av jern­bane­sat­sin­ger fram mot 2023 ble ved­tatt alle­re­de i 1993, men ble ald­ri gjen­nom­ført.

Syk­lis­te­nes lands­for­ening har frem­he­vet og tatt som en liten sei­er at regje­rin­gen nå for førs­te gang gjør syk­kel­sat­sing til en del av klima­po­li­tik­ken. Det stem­mer ikke, i alle fall ikke om vi sier mijø­po­li­tikk i vide­re for­stand og ikke begren­ser det til klima­po­li­tikk. 4. mai 2007 la regje­rin­gen Stol­ten­berg fram St. mld. nr 26 (2006–2007) Regje­rin­gens miljø­po­li­tikk og rikets miljø­til­stand, hvor det heter det i avsnitt 6.2.1:

Økt sat­sing på syk­kel som trans­port­form

Regje­rin­gen vil øke sat­sin­gen på syk­kel­til­tak (syk­kel­ve­ger, syk­kel­felt m.m.). Det er bl.a. et mål at innen 2009 skal halv­par­ten av alle byer og tett­ste­der med mer enn 5000 inn­byg­ge­re ha ved­tat­te pla­ner for hoved­nett for syk­kel­tra­fikk. Det er et mål å få bygd ut gang- og syk­kel­vei­er i en radi­us på to km ved alle sko­ler.

Vi syk­ler rela­tivt lite i Nor­ge. Anslags­vis 4 – 6 pro­sent av alle per­son­rei­ser fore­tas med syk­kel. Poten­sia­let for syk­ling er stort. Iføl­ge reise­vane­un­der­sø­kel­se­ne er nes­ten 40 pro­sent av de dag­li­ge rei­se­ne her i lan­det kor­te­re enn tre kilo­me­ter. 60 pro­sent av dis­se rei­se­ne fore­tas med bil. Selv på rei­ser kor­te­re enn en kilo­me­ter er bilan­de­len nes­ten 30 pro­sent.

Over­gang fra bil­bruk til syk­kel og gan­ge er vik­tig både i helse- og miljø­sam­men­heng. Trans­port­øko­no­misk insti­tutt har anslått den sam­funns­mes­si­ge nyt­ten av å leg­ge til ret­te for økt gan­ge og syk­ling til å være minst 4 – 5 gan­ger høy­ere enn kost­na­de­ne. For å kun­ne gjø­re syk­kel til et reelt alter­na­tiv til bil, er det nød­ven­dig å byg­ge sam­men­hen­gen­de nett for syk­kel­tra­fikk i byer og tett­ste­der. Utbyg­ging av fortau/gangveger og egne sykkelveger/sykkelfelt er vik­tig for at syk­lis­ter og myke tra­fi­kan­ter skal kjen­ne seg tryg­ge når de fer­des langs vegen. Utbyg­ging av syk­kel­veg­net­tet i byom­rå­de­ne er også vik­tig i for­bin­del­se med syk­kel­tu­ris­me, som er i utvik­ling både i Nor­ge og res­ten av Euro­pa.

Veg­hol­der, dvs. kom­mu­ne, fyl­ke og stat har ansva­ret for syk­kel­ve­ge­ne. Det­te kre­ver nært sam­ar­beid og for­plik­ten­de avta­ler om plan­leg­ging, finan­sie­ring og drift. Det er vik­tig at kom­mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner føl­ger opp stat­li­ge mid­ler gjen­nom egne bevilg­nin­ger og ved bruk av inn­tek­ter fra bom­pen­ger eller annen tra­fi­kant­be­ta­ling.”

Der­imot er jern­bane ikke nevnt i den­ne mel­din­gen, i alle fall ikke i kapit­te­let om trans­port. Men poli­ti­ker­ne har lovet mye før. Det er en del refe­ran­ser om tid­li­ge­re jern­bane­løf­ter her.

Vi vet at når det kom­mer til hand­ling prio­ri­te­res vei­er, ikke jern­bane. Vi vet selv­føl­ge­lig også hva det betyr i prak­sis. Når det byg­ges fle­re og bed­re vei­er, da vel­ger fle­re å kjø­re bil. Det er en poli­tikk for å flyt­te mer av både per­son- og gods­tra­fikk fra bane til vei. Poli­ti­ker­ne sier at de vil det mot­sat­te. Så da kan hver og en gjø­re seg opp en mening om hvor­vidt poli­ti­ker­ne er så dum­me at de ikke for­står sli­ke enk­le sam­men­hen­ger, eller om de snak­ker mot bed­re viten­de — som det heter når man på høf­lig vis skal si at noen lyver.

Ingen motor­vei­pro­sjek­ter sel­ges inn som til­tak for at fle­re skal kjø­re bil og at de som kjø­rer skal kun­ne kjø­re for­te­re. “Sik­re­re vei­er gir fær­re tra­fikk­drep­te” sier Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet i en gans­ke menings­løs skryte­over­skrift om pro­sjek­tet. Over­skrif­ten er omtrent like menings­full som å si at var­me­re som­mer­vær gir var­me­re som­mer. Tra­fikk­sik­ker­het var også Jens Stol­ten­bergs hashtag da han twit­ret om at han skul­le åpne vei. Hører vi på eks­per­ti­sen og ikke på selv­skry­ten­de poli­ti­ke­re, så er byg­ging av 4-felts motor­vei den desi­dert dyres­te måten å red­de liv på. Hvis det å red­de liv had­de vært det vir­ke­li­ge moti­vet vil­le man ha valgt and­re løs­nin­ger.

Ny E18 gjen­nom Bærum har vært for­søkt solgt inn som et miljø­pro­sjekt. Men vei­byg­ging er ikke et klima­til­tak.

Krav om økt sat­sing på jern­bane­ut­byg­ging og alter­na­ti­ve finan­sie­rings­ord­nin­ger blir møtt med at man­gel på pen­ger ikke er pro­ble­met. Pro­ble­met er at det vil ska­pe et for stort press i øko­no­ni­en, med fare fore rente­øk­ning, tap av arbeids­plas­ser og hele den van­li­ge reg­len. Det er her inter­es­sant å mer­ke seg at davæ­ren­de fyl­kes­mann Sig­bjørn John­sen i 2008 men­te det­te:

På nye spor.

Tiden er der­for over­mo­den for å ten­ke nytt når det gjel­der sam­fun­nets behov for inves­te­rin­ger i infra­struk­tur. Løs­nin­ger som pro­sjekt­fi­nan­sie­ring og offent­lig-pri­vat sam­ar­beid (OPS) er truk­ket frem som aktu­el­le model­ler som alter­na­tiv til dagens sys­tem med år-for-år-bud­sjet­te­ring. Det kan være gode løs­nin­ger for enkelt­pro­sjek­ter. Ulem­pen er rela­tivt dyr finan­sie­ring, men mye tas igjen ved ras­ke­re og mer effek­tiv utbyg­ging.

Vei og bane må få handle­fri­het.

Vi tror i til­legg at Jern­bane­ver­ket og Sta­tens veg­ve­sen bør gis stør­re handle­fri­het til å løse sine opp­ga­ver, slik Avinor har det for luft­far­ten og Ent­ra for stat­li­ge byg­nings­be­hov. Det kan gjø­res ved å omdan­ne dis­se insti­tu­sjo­ner til stats­fore­tak eller hel­eide stat­li­ge aksjeselskaper.Investeringer må kun­ne avskrives/avdras over sin leve­tid, og finan­sie­ring i nød­ven­dig utstrek­ning sup­ple­res med låne­opp­tak enten ved stat­lig med­virk­ning eller i mar­ke­det. ”

Dess­ver­re ser det ut til at finans­mi­nis­ter Sig­bjørn John­sen er grunn­leg­gen­de uenig med fyl­kes­mann Sig­bjørn John­sen på det­te områ­det.

Det mer­ke­li­ge er at press i øko­no­mi­en ikke synes å ha sær­lig vekt når nok en sam­ferd­sels­mi­nis­ter vil hil­se hjem og byg­ge ny vei til sitt hjem­sted, når AVINOR vil byg­ge ut Gar­der­moen til en kapa­si­tet på 65 mill pas­sa­sje­rer pr år, eller når man vil byg­ge ut nye olje­felt. Fak­tisk er et av hoved­ar­gu­men­te­ne som anfø­res for å byg­ge ut olje­virkso­het å opp­rett­hol­de det sto­re pres­set i den­ne sek­to­ren, men selv­føl­ge­lig pak­ket inn i reto­rikk om å opp­rett­hol­de leve­ran­dør­in­du­stri, arbeids­plas­ser, kom­pe­tan­se, osv.

Det er lite inter­es­sant hva poli­ti­ker­ne lover. De har lovet det mes­te før og har løpt fra løf­te­ne. Spørs­må­let om det er noen grunn til å tro at de ikke vil løpe fra dis­se løf­te­ne nå, når de nok en gang resir­ku­le­res. Jeg vil ikke sat­se på det. Jeg håper selv­sagt at jeg tar feil i min pes­si­mis­me. Men da må poli­ti­ker­ne gjen­nom hand­ling vise at den­ne gan­gen er det alvor.

Print Friendly, PDF & Email