I dag, 18. juni 2012, er det 20 år siden Stortinget vedtok at Ringeriksbanen skulle bygges. En tunnel mellom Sandvika og Hønefoss skulle korte ned reisetiden mellom Ringerike og Oslo, samt reisetiden til Bergen. Det var en del av hestehandelen for at daværende samferdselsminister Kjell Opseth skulle få bygge ny vei hjem. Dette vedtok Stortinget (hentet fra dette dokumentet):
”Stortinget ber Regjeringa forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 – 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer f eks på Østfold- eller Vestfoldbanen, eller i intercity-sammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan 1994 – 97.”
Kjell Opseth fikk sin vei og Lærdalstunnelen ble bygget. Folk som kan mer om slikt enn meg sier at det er et veiprosjekt med negativ samfunnsnytte. Jo flere som bruker den, desto mer taper man. (Bare sagt muntlig, har ingen dokumentasjon.) Men 20 år etter har man fortsatt ikke startet byggingen av Ringeriksbanen.
Dessverre føyer det seg inn i et klart mønster: Veier bygges. Jernbane (og sykkelveier) er noe man snakker om og utsetter. Jeg kommenterte nylig bl.a. Vestfoldbanen. Siden den gang har Oslopakke 3 blitt vedtatt. Politikerne fremstiller det som en seier for bl.a. kollektivtransport. Men det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Man får opp kollektivandelen i prosjektet ved å definere en betydelig del av motorveiutbygging som kollektivsatsing. Men enda viktigere er det å merke seg at veiprosjektene kommer først i tid. Satsingen på kollektivtransport er skjøvet ut til en usikker tilværelse en gang i fremtiden.
Regjeringen markerer jubileumsdagen med bl.a. ny samferdselsminister, Marit Arnstad. Avgående samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sørget også for å vedtatt bygging av ny og dyr vei hjem som en avskjedsgave til seg selv, et prosjekt som ble presset gjennom til tross for betydelige faglige innvendinger mot prosjektet. Kostnadene er beregnet til å bli omtrent de samme som bygging av Ringeriksbanen.
Et av veiprosjektene i Oslopakke 3 er videre utbygging av E16 mellom Sandvika og Sollihøgda. Mens jernbaneutbygging som kunne ha redusert behovet for denne veien feirer 20 år i det politiske dødvannet, skal man ganske snart gå i gang med å legge til rette for økt biltrafikk.
De reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Gjennom handling viser politikere fra samtlige partier at bil er prioritert mye høyere enn jernbane, uansett hva de måtte si.