Man får ikke patent på ord, Aftenposten

Tøft å ta patent på ord” skri­ver Aften­pos­ten 17.06.2012 (papir) og avslø­rer sin uvi­ten­het alle­re­de i over­skrif­ten. Ingen får patent på ord. Patent er for­be­holdt opp­fin­nel­ser av tek­nisk karak­ter. Det kan godt hen­de at Ekor­nes har hatt patent på noen av de tek­nis­ke løs­nin­ge­ne i Stress­less-sto­len. Men de vil ald­ri kun­ne få patent på ordet “Stress­less”. Der­imot kan de få vare­merke­be­skyt­tel­se, som er noe annet enn patent.

Er’e s’ nøye a? Tja. Hvis Aften­pos­ten had­de skre­vet om det pågå­en­de EM i bas­ket i Polen og Ukrai­na, og svart ner­der som påpe­ker at det fak­tisk er fot­ball med at det ikke er så far­lig, for beg­ge deler er ball­spill, så had­de de vel lagt seg på sam­me nivå som når de skri­ver om patent på ord. Patent og vare­mer­ker (og opp­havs­rett) er beslek­tet, men er like­vel fun­da­men­talt for­skjel­li­ge. Man ven­ter ikke dybde­kunn­skap, men litt mer pre­si­sjon bør man kre­ve av en avis som har ambi­sjo­ner om å bli opp­fat­tet som seriøs.

At folk flest ikke for­står for­skjel­len er ingen unn­skyld­ning. Aften­pos­ten kan ikke bru­ke folks uvi­ten­het som begrun­nel­se for å for­ster­ke den­ne uvi­ten­he­ten ved bru­ke feil beteg­nel­ser.

Så til rea­li­te­ten. Man kan få ene­rett til å bru­ke et ord som kjenne­tegn. Ingen vil kun­ne star­te en avis og kal­le den Aften­pos­ten. Jeg antar at Aften­pos­ten er regist­rert som vare­mer­ke (jeg har ikke under­søkt), men om så ikke er til­fel­let er nav­net så inn­ar­bei­det at det vil være ver­net uan­sett.

Men ene­rett til bruk av et ord som kjenne­tegn betyr ikke at man har ene­rett til bruk av ordet gene­relt. Men jeg har brukt ordet Aften­pos­ten man­ge gan­ger alle­re­de i det­te inn­leg­get, akku­rat som Aften­pos­ten bruk­te en rek­ke vare­mer­ker i sin artik­kel. Det kan vi fritt gjø­re. Man kan nok også omta­le folk som tre­ner mye birken-syk­lis­ter eller birken-ski­lø­pe­re selv om Birken er et regist­rert vare­mer­ke for arran­gø­ren av Birke­bei­ner­rit­tet m.m. Vi kan også omta­le den oly­mis­ke grå­dig­het og for­sø­ke­ne på sen­sur av sosia­le medi­er under Lon­don-OL uten å fryk­te at vi får vare­merke­ad­vo­ka­ter på nak­ken. Det hen­der rik­tig­nok at noen prø­ver seg og tru­er med død og for­der­vel­se, i alle fall i øko­no­misk for­stand, slik Louis Vuit­ton gjor­de her. Men Louis Vuit­ton tap­te til slutt — hel­dig­vis.

Ekor­nes kan for­føl­ge de som måt­te bru­ke “Stress­less” i for­bin­del­se med salg og mar­kedfø­ring av pro­duk­ter. Men jour­na­lis­ter og and­re som måt­te bru­ke det­te og and­re vare­me­ker litt upre­sist har ikke noe å fryk­te.

Print Friendly, PDF & Email