“Sykler du slik?” spør fagkoordinator Per Erik Rynning i Midtre Hålogaland politidistrikt i Harstad Tidende. Han skal angivelig ha foretatt et dypdykk i reglene. Han må ha hatt dårlige dykkerbriller. En av hans påstander er denne:
“En syklist skal ligge så langt ute til høyre i veibanen som mulig.”
Jeg lurer på hvor han har det fra. I trafikkreglene § 5 nr 1 står det om kjøretøyets plass i veibanen:
“Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av vegen.”
Det står ingen ting her om “så langt ute til høyre i veibanen som mulig”. Dette må være noe som Per Erik Rynning har funnet på selv. De fleste syklister sykler på høyre side av veien. Men, og det er viktig: Som syklist bør man ha en sikkerhetsmargin til høyre for seg. Det kan være stein eller andre hindringer man må svinge unna, det kan komme vindkast (kanskje påvirket av møtende eller passerende biler), eller det kan være annet. Hvor bred denne bør være, avhenger av forholdene. Er det fritt til høyre plasserer jeg meg vanligvis ca 1 m fra kanten. I Oslo har man dessverre den uvanen at sykkelfelt lages for smale (de skal være 1,5 m, det er de sjelden), hvilket vil si at jeg legger med ytterst i sykkelfeltet.
Er høyresiden ikke fri, f.eks. fordi det er parkerte biler der, da må man lenger ut i veien. Man bør i alle fall ha 1,5 m klaring til parkerte biler. I praksis betyr det at sykkelfelt utenfor parkeringsplasser er ubrukelige. Man bør heller legge seg i kjørefeltet og la sykkelfeltet være noe av sikkerhetsmarginen.
Bilisten som skal forbi skal ha tilstrekkelig klaring til syklisten. Den børe være 1,8 m. Dette er ikke lovfestet, men det følger åpenbart av vegtrafikkloven § 3 at man ikke kan drive en slik snittkjøring som noen bilister gjør når de skal forbi en sykkel.
Der sykkelfelt forsvinner fordi politiet (!) prioriterer en ekstra fil til biler som skal svinge fremfor trygghet for syklister, da signaliserer de med sin regulering at det ikke er plass til bil og sykkel ved siden av hverandre. Derfor svinger jeg ut i kjørefeltet og legger meg midt i når sykkelfeltet forsvinner, slik at bilistene ikke får noen mulighet til å sykle forbi. Jeg demonstrerer for så vidt det et stykke ut i dette klippet.
Jeg holder meg på høyre side, men slett ikke så langt ute på kanten som mulig. Som syklist er jeg kjørende og har krav på min plass i kjørebanen. Den plassen tar jeg og jeg gir ikke bilister mulighet til å presse seg forbi når det egentlig er plass.
Per Erik Rynning fortsetter:
“Er veiskuldra bred nok, mellom kvitstripa og grøfta, skal syklisten ligge på utsiden av den hvite stripa. [min uth]”
Dette er rent vrøvl fra fagkoordinatoren. Hva slags kompetanse kreves egentlig for en slik stilling? Det burde være et minstekrav at man kan lese innenat. I den tidligere nevnte trafikkregelen § 5 nr 1 står det:
“Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på vegens høyre skulder. [min uth]”
Det er veldig stor forskjell på kan og skal. Bestemmelsen fremstår som et unntak bra foregående ledd, hvor det står:
“Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet. “
Altså: Hovedregelen er at kjøretøy, også sykler skal holdes godt innenfor kjørefeltet (ikke ytterst på kanten). I det ligger at de ikke har lov til å kjøre på vegskulderen. For sykler og andre kjøretøy som ikke er motorvogn er det et unntak fra dette. Som syklister har vi lov til, men slett ingen plikt til å bruke vegskulderen.
Per Erik Rynning fortsetter:
“Syklistene har etter Veitrafikkloven § 3 ikke lov til å sykle flere i bredden. De skal ligge på linje og til høyre i veibanen.”
La oss starte med å se hva som faktisk står i vegtrafikkloven § 3:
“Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. “
Han må ha svært så farget og/eller grumsete glass i dykkerbrillene når han etter sitt dypdykk mener å kunne lese ut av dette at syklister ikke har lov til å sykle to i bredden. Det er ulike oppfatninger om dette med å sykle flere i bredden. Men det som i alle fall er sikkert at man ikke kan lese svaret på det spørsmålet ut av vegtrafikkloven § 3, slik Per Erik Rynning påstår. Dette er diktning.
Der Per Erik Rynning kanskje er i nærheten av noe, er når det gjelder forbikjøring. Det står i trafikkreglene § 12 nr 4:
“4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse. “
Men denne kan ikke leses isolert. Ingen har krav på at forankjørende skal sprette til side og eventuelt stanse hver gang det kommer en utålmodig bilist som vil forbi. Jeg venter ikke at bilene som kjører i saktegående kø skal svinge inn til høyre og stanse når jeg sykler forbi dem. Og jeg flytter meg ikke umiddelbart inn til høyre og eventuelt stanser hver gang det dukker opp en bil. Jeg slipper dem selvfølgelig fram når muligheten er der. Men de får vanligvis vente til de enten får en mulighet til å foreta en ordentlig forbikjøring, eller til det dukker opp en busslomme eller noe annet som gjør det lett å slippe forbi en bil eller tre.
Denne regelen er grei nok når man kjører traktor eller en overlastet og undermotorisert lastebil på svingete vei hvor det er mange kilometer til neste forbikjøringsmulighet. Men det er bare tull å påstå at man må vike for en utålmodig bilist som ikke klarer å ligge 30 sekunder bak en syklist som kanskje sykler 30 km/t.
Før vi kommer til nr 4 i trafikkreglenes § 12, må vi også se på det som gjelder for forbikjøring generelt. Det står i § 12 nr 2 og 3:
“2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at
a) vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover,
(…)
d) det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den.3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte. “
Den som vil forbi skal altså først forvisse seg om at vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning fremover. En bilist skal ikke presse seg forbi en sykkel når det er møtende trafikk eller annet som hindrer en forsvarlig forbikjøring.
Bilisten skal også, før han begynner å kjøre forbi, forvisse seg om at det er åpenbart at han kan komme inn i trafikkstrømmen uten å forstyrre, herunder uten å forstyrre den syklisten som han kjører forbi.
Og etter nr 3 skal bilisten etter forbikjøringen svinge inn i kjørefeltet “uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte”. Man skal ikke kjøre som f.eks. på denne videoen.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=Z13KX9tHz6A[/youtube]
Hvis det ikke er mulig å kjøre forbi på en slik måte som trafikkregelen foreskriver, da skal man ganske enkelt ikke kjøre forbi.
Jeg er enig med Per Erik Rynning i at alle parter i trafikken må ta hensyn til hverandre. Og heldigvis er det slik at de fleste gjør det. Men det betyr ikke, slik Per Erik Rynning synes å tro, at syklistene må ta hensyn til bilene slik at bilistene skal slippe å ta hensyn til at det også er syklister i veien.
Syklister er kjørende. Vi har like mye rett til å bruke veien som bilistene har. Stadig fler sykler. Når tilretteleggingen for syklister er så dårlig som den er i Norge, da får bilistene leve med at det også er syklister på veien og innrette seg etter det.
Det som virkelig er ille i denne saken er at en fagkoordinator i politiet, hva nå det måtte være, kan gå ut på denne måten og i praksis støtte de bilister som mener at syklister bare har å pelle seg ut av veien så snart det kommer en egoist som ikke klarer å bevege seg for egen maskin og derfor må frakte sitt legeme rundt en en stor, tung og forurensende blikkboks. Jeg håper Per Erik Rynnings overordnede tar affære. De bør gå offentlig ut og korrigere det han har sagt, og han bør få klar beskjed om at han på vegne av politiet ikke kan si slikt. Men jeg har ikke noen tro på det. Sykkelfiendtligheten synes å gå ganske langt opp i politiet.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.