Mannen var ute etter øl

Det er bare en uke til Tour de France starter. Lørdag 30. juni braker det løs. Også i år har jeg planer om å drikke meg rundt Frankrike. Skjønt jeg tyvstarter litt, både med å teste løypene og med å legge meg noen dager foran rytterne.

I år starter Tour de France som kjent i Belgia. Belgia er ikke noe vinland. Men det er verdens mest spennende øl-land. Først på den 6. etappen, som er den 7. om vi regner med prologen, kommer rytterne inn i interessante vinområder. Det vil derfor bli nesten en uke med øl, før vi endelig kan få vin i glasset.

En forskjell mellom vin og øl er at vi for vin er mest opptatt av distrikt, mens vi for øl er langt mer opptatt av hvilket bryggeri som har brygget ølet. Begrepet “terroir” synes å være ganske ukjent i øl-verden. Man diskuterer ikke på hvilken åker bygget er dyrket og hvordan dette påvirker smaken. Dog diskuterer kjennerne hvor humlen i ølet kommer fra, men den kommer ikke nødvendigvis fra der ølet er brygget. Jeg regner meg ikke blant kjennerne. Men det er morsomt å lære om øl, akkurat som det er morsomt å lære om vin.

I praksis betyr det at det kan være vanskeligere å få tak i det ølet man vil ha enn i vin. Selv fra de særeste vinområdene er det som regel mulig å få tak i et eller annet, selv om man ikke kan velge og vrake blant produsentene så lenge man ikke er i det området hvor vinen produseres. Men får man ikke tak i øl fra det bryggeriet så får man ikke tak i øl fra det bryggeriet. At man finner andre bryggerier fra samme området, hjelper ikke så mye.

I fjor, da syklistene tilbrakte noen dager i Bretagne, ble jeg reddet av at jeg fant en bretonsk butikk i Paris, Chemins de Bretagne. En hyggelig dame i butikken hjalp meg meg å finne et godt utvalg av bretonsk cider og bretonsk øl som skulle være representativt og gi et inntrykk av ulike stiler.

Jeg har vært ganske mange ganger i Belgia. Da drikker man selvfølgelig belgisk øl. Når jeg kommer fra Belgia eller flyr hjem via Brussel fyller jeg også opp ølkvoten med godt, belgisk øl. Ellers gidder jeg stort sett ikke kjøpe øl i tax-free butikker. Utvalget på Gardermoen er f.eks. alt for kjedelig til at det er verdt å dra på et par kilo ekstra. Men det er likevel de mest kjente som dominerer.

Fransk øl er vanskeligere, selv om det brygges mye øl i Nord-Frankrike. Man får ulike typer øl fra Kronenboug, som er i Alsace. Men stort sett stopper det der. I Frankrike får man selvsagt noe mer, men egentlig ikke så veldig mye. Det er de mest kjente, så lenge man ikke er i regionen. I supermarkedene er gjerne utvalget av belgisk øl større enn utvalget av fransk øl.

Men det brygges ganske mye øl i Nord-Frankrike. Jeg skal ikke plage dere med historien nå — det skal jeg gjøre senere. Men vi kan i alle fall si at grensene ikke alltid har vært som i dag, og kulturen i grenseområdene er gjerne preget av at man er i nettopp et grenseområde. I den flamske delen av Frankrike er kulturen kanskje mer lik den man finner i Flandern i Belgia enn i Syd-Frankrike.

Nylig åpnet det en ny øl- og vinbutikk utenfor Montpellier, V&B. Jeg gir gjerne litt gratis reklame til butikker jeg liker. De hevder å ha 350 sorter øl og like mange sorter vin (den finnes bedre vinhandlere i området, men jeg vet ikke om noen som er bedre på øl). Selvfølgelig måtte jeg dit. De har en stor del av æren for at jeg får gjort teoretisk kunnskap om til praktisk erfaring ved faktisk å kunne smake på i alle fall en del av dette ølet.

Resultatet ble “noen” flasker øl, og i alle fall en del av dem skal jeg smake før og under øl-etappene i årets Tour de France. Men alle blir vel ikke drukket før syklistene har kommet til vinen.

Den som gransker bildene vil se at jeg lot ølet kjøre lagtempo, i den forstand at det er de samme flaskene, men de skifter om hvem som ligger først i feltet.

Da er det bare å vente på at årets Tour de France skal starte. Skål!

[2012-TdF-xlinks]

[TdF-historie]